Skal man ta en slik rapport alvorlig kan det gi en del merkelige utslag. For eksempel beskrives Venezuela i Bergens Tidende som ”klassens svarte får” med hensyn til fattigdomsbekjempelse. Her ignorerer man at den sosialistiske revolusjonen i Venezuela nettopp har som et av sine mål å minke pengenes betydning i samfunnet. Ting som tidligere var dyrt er nå billigere. Andre ting har blitt gratis. Artikkelen nevner ikke opprettelsen av 3.000 skoler i Venezuela hvor skolepenger er avskaffet og elevene får tre måltider for dagen. Hvilken betydning har ikke dette for familieøkonomien til de fattigste, for ikke å snakke om fremtidsutsiktene? Teksten nevner ikke de nær 14.000 statlige utsalgene som nå selger subsidierte basismatvarer til alle venezuelanere som trenger det. |
Verdens fattige og undertrykte har behov for konkrete forbedringer, ikke misvisende statistikk og nyliberalistisk ødeleggelse. Ikke rart da at Venezuelas president Hugo Chávez nå er Latin-Amerikas mest populære statsleder. Hans regjering har satt seg som mål - og kan klare - å oppnå FNs tusenårsmål for fattigdomsbekjempelse alt innen 2012 – tre år før fristen. Kan vi regne med at Bergens Tidende i det minste vil rapportere om dette om syv år, dersom det blir en realitet? Når land som Bolivia og Nicaragua i årene som kommer velger en sosialistisk kurs og begynner å gå løs på sin egen fattigdom, kan vi håpe på at det også vil bli omtalt på en saklig måte her hjemme?
Lars A. Eriksen og Even S. Underlid |