Forsvarsdepartementets strategiske konsept, "Styrke og relevans", ble presentert i Oslo Militære Samfunn 3. februar.

Det ivaretar ikke en høy beredskapsmessig, sikkerhetsmessig og miljømessig profil i de store

havområdene Norge forvalter.

Den maritime avfolkningen av kysten fortsetter

og den militære utflyttingen fortsetter uten at Forsvarskomiteen legger en bærekraftig og fredelig beredskap-, sikkerhet- og miljørelevans til grunn

eller Utenriksdepartementet understøtter avmilitariserende løsninger som - ABC-våpenfrie og demilitariserte soner for havområdene i Nord-Atlanteren, Norskehavet og Arktis.

Påtroppende forsvarssjef Sverre Diesen konkluderte med at det forsvaret vi nå har fått, har høy kvalitet, men er så lite at det er irrelevant som et nasjonalt instrument.

Kristelig Folkeparti politikeren og professor i statsvitenskap Jane Haaland Matlary omtaler denne mangelen som "en politisk analyse av et postnasjonalt

trusselbilde" i Aftenposten og Dagbladet.

Mens det i realiteten dreier seg om at Stortinget har bestemt at det norske forsvaret ikke lenger skal

vektlegge og inngå i verdikjeden av beredskap og miljøsikkerhet i forhold til de store havområder vi forvalter.

Denne nedbyggingen av Norges nasjonale forsvarskapasitet er en følge av vedtaket av NATOs strategiske konsept i Washington 24. april 1999, det

militærpolitiske forlik mellom Framskrittspartiet, Samarbeidsregjeringen og Arbeiderpartiet etter at Russland og USA i oktober 2002 inngikk en avtale om

salg og kjøp av petroleumsforekomster.

Omlang 25 prosent av verdens samlede registrerte petroleumsforekomster befinner seg i de nordlige områdene i Russland.

Det geostrategiske samarbeidet i nord mellom Russland, USA og EU om utskipning av olje har allerede ført til at Verdifellesskap for fred har

påpekt behovet for en ny norsk maritim beredskaps-, sikkerhets- og miljøpolitikk langs kysten, i andre kystsamfunn og kyststater.

Globalt trenger kystbefolkningen på den nordlige halvkule en maritim fredspolitikk som omfatter den nordlige del av Stillehavet, Arktis, Norskehavet og

Nord-Atlanteren.

Dette stiller også nye krav til verdikjedene i det norske og internasjonale samfunn.

Norske sjømilitære og flymilitære styrkers sivile havovervåknings oppgaver, beredskap, trening i å forebygge miljøkatastrofer og fortsatte

forvaltningsoppgaver betinger tilstedeværelse i våre havområder.

Marinen og flyvåpnet er en nødvendig del av verdikjedene som etter Den kalde krigen,

11. september 2002, USAs okkupasjonen av Irak av Verdifellesskap for fred er gitt et endret fokus i pakt med natur og kultur.

Den beredskap og det "forsvaret" Forsvarsminister Kristin Krohn Devold og Forsvarskomiteéns leder Marit Nybakk i dag har etablert, er tilpasset en

understøttelse av internasjonale styrker underlagt Bush-administrasjonens militær- og okkupasjonspolitiske føringer med brudd på folkeretten og menneskerettighetene.

Et møte i Forsvarskomitéen den 30. august 2004

bekreftet at marinens seiling i Middelhavet gikk uavkortet, for å frigjøre amerikanske styrker til oppgaver i Irak.

I dag står Iran for tur.

I en ny fredelig maritim beredskapsmessig, sikkerhetsmessig og miljømessig satsing skal ikke Norge avvikle, men øke seilingsdøgnene til kystvakten i våre havområder, anskaffe det svenske jager-, attakk- og spaningsflyet (JAS) Gripen, samt investere i UAV-fly (førerløse fly) og satelitter i

havovervåkningen av Nord-Atlanteren, Norskehavet og Arktis og øke det all-atlantiske og all-arktiske samarbeidet.

Norge må samtidig fremme forslag om:

Etablering av ABC-våpenfrie frie, demilitariserte og avmilitariserte soner for havområdene i Nord-Atlanteren, Norskehavet, Arktis og nord i Stillehavet

etter hvert som strategiske atomubåter, mindre ubåter og marinefartøy utrangeres og militærøvelser innstilles.

Åpenhet i alle spørsmål knyttet til atomforurensning og oljevirksomhet i Nord-Atlanteren, Norskehavet, Arktis og nord i Stillehavet.

Folkevalgte representanter fra Portugal, Irland, Skottland og Islands kystdistrikter, selvstyreorganer på Azorene, Madeira, Hebridene, Orknøyene,

Shetland, Færøyene og fra Grønland, fra de fire canadiske atlanterhavsprovinsene og fjorten norske kystfylker trer sammen i 2005 og danner et nytt nordatlantisk samarbeidsforum - Det nordatlantiske råd - med sekretariat i Torshavn på Færøyene.

Definerte internasjonale seilingskorridorer for skip med farlig last, der seilingstillatelse underlegges Det nordatlantiske råds Beredskapssentrals

hovedkontor i Reykjavik på Island, som koordinerer arbeidet sammen med kyststatene og kyststatenes stedlige Beredskapskontorer.

Knut Vidar Paulsen

Leder av Den norske Fredskomité

FAKTA:

· Den norske marinen har nå kun 23 operative skip, mot 90 for 12 år siden. Det representerer en volumreduksjon på 75 prosent.

· Denne uken ble et nytt kystvaktskip, KV "Harstad", tatt i bruk. Samtidig ble det moderne kystvaktskipet "Senja" parkert for resten av året.

· Dette er en konsekvens av at Sjøforsvaret holder seg til den struktur og lokalisering som Stortinget vedtok sommeren 2004.

· Marinens Prosjekt Neptun planlegger nå å flytte all aktivitet til Haakonsvern i Bergen. Marinejeger- kommandoen flyttes fra Ramsund, kystjeger- kommandoen flyttes fra Harstad og Stortingsflertallet styrer mot at Olavsvern base i Tromsø blir helt nedlagt.

· Forsvaret har de siste 20 årene brukt 30 milliarder kroner på bygg og anlegg. Det har vært bygd en mengde med nye anlegg som har blitt nedlagt

og solgt ikke mange år etter.

· Milliard summer er surret vekk av Forsvarsministerne,

Forsvarskomiteene og Stortinget.

For å vite noe mere om Bevegelsen for Sosialisme.

For å vite noe mere om han som vedlike holder disse sidene.

For å lese Det Kommunistiske Manifest.

For å lese arbidspogramet til NKP.

Til NETTAVIS for Bevegelsen for Sosialisme.