Hvorfor så taust? Sensur og boikott?

Undertegnede fant det prisverdig da Gro-regjeringen for tre år siden opprettet et Fond for informasjon om krigstidas Norge. Nest etter selvstendighetsåret 1905 er jo okkupasjonstida 1940-45 den viktigste begivenhet i Norges nyeste historie. Ikke desto mindre er det et faktum at hva okkupasjonstida angår er storparten av folk født etter 1945 i stor grad historieløse. For til en viss grad å bøte på dette var det altså at fondet ble opprettet for å stimulere til tiltak som skulle bringe okkupasjonstidas erfaringer videre til dagens og kommende generasjoner.

Til i dag er nærmere 17 millioner kroner tildelt søkere, det være seg til enkeltpersoner, organisasjoner og institusjoner. Blant søkerne var Reidar T. Larsen (tidligere stortingsrpr. for SV), Birger Bakken, Åge Fjeld og undertegnede. Søknaden gjaldt bidrag til utgivelse av en bok som hadde som målsetting å beskrive kommunistenes innsats i de år "da det mest gjaldt". Innfridd ville søknaden ha utgjort 0,6 prosent av det som er delt ut i de tre år som er gått. La det være sagt med en gang:

Vi hadde illusjoner. Vi trodde virkelig det lå substans bak fondets formålsparagrafer, å få frem ulike sider av den passive og aktive motstandskamp som fant sted her i landet under krigsårene.

At så ikke var tilfelle viste avslaget, som etter purring skriftlig ble begrunnet med at det hadde vært så mange søkere. Ja, vel. Men fantes blant disse en eneste enkeltperson, organisasjon eller institusjon som hadde det samme formål som oss; å ta for seg - ikke bare hva Milorg og den såkalte Hjemmefrontens ledelse - men også hva kommunistene stod for i motstands- og frihetskampen? Nei!

Hva er så den reelle grunnen til at vi ikke fikk en eneste krone til vårt bokprosjekt? Jo, at fondsstyret, under ledelse av tidligere biskop Berggravs sønn, Dag Berggrav, ikke ville støtte et prosjekt som de antok, eller rettere sagt visste, ville bryte med de gjengse forestillinger fra den kalde krigens tid om at norske kommunister først kom med i motstandskampen etter Hitler-Tysklands overfall på Sovjetunionen 22. juni 1942.

At boka "Død over de tyske okkupantene" likevel nå foreligger, skyldes en innsamlingsaksjon blant tidligere motstandskjempere og andre. Det er vi takknemlig for. Men: da vi innbød til en pressekonferanse om boka, møtte bare en avis, Aftenposten, ingen andre. Det var for oss noe overraskende. Enda mer overraskende er at hittil har intet riksdekkende media anmeldt den. Hvorfor så taust? Er den så opplysende, så vanskelig å tilbakevise?

Forteller ikke egentlig hele denne historien om sensur og boikott i det frie og demokratiske Norge? Er media og myndigheter virkelig så redd for at krigshistorien skal bli kjent i befolkningen at kommunistenes vesentlig bidrag under den andre verdenskrig må ties ihjel for enhver pris?

Klikk her for å få kontakt med Nordland N.K.P.	For å vite noe mere om han som vedlike holder disse sidene.	For å lese Det Kommunistiske Manifest.	For å lese arbidspogramet til NKP.	Til NKUs sider der finer du linker til andre organisasjoner og littratur.