Ny kurs i 2005?

I løpet av de siste årene har en stadig flere viktige oppgaver i samfunnet blitt flyttet over på private hender. Som en følge av dette har den demokratiske innflytelsen over disse institusjonene smuldret bort, og kravet om maksimal avkastning har blitt overordnet et godt tjenestetilbud for alle. En undersøkelse presentert av Eli Skogerbø ved Universitetet i Oslo i fjor gir et eksempel på hva privatiseringen har ført med seg. Undersøkelsen viste at folk flest ikke har tjent på privatiseringen av telesektoren. Dette er ikke unikt.

Privatiseringen har innenfor flere andre sektorer hatt bivirkninger som høyere priser, dårligere sikkerhet og vanskeligere kår for folk som bor i av markedet definert ?ulønnsomme strøk?. Avreguleringen av kommunikasjonstjenstene har blant annet ført til priser og tilbud som varierer kraftig etter hvor man bor. Det som går igjen i de fleste tilfellene er at profitt kommer foran menneskelige behov.

Privatiseringsbølgen kom i en tid da venstresiden og fagbevegelsen var forvirret og svak. IMF, OECD og andre udemokratiske organisasjoner har presset på, og fått viljen sin uten bred diskusjon om den historiske prosessen man var i ferd med å gjennomføre.

Det finnes mange tjenester i samfunnet vårt som best drives av private aktører, andre kan det være hensiktsmessig å organisere i kooperativ eller kommunal regi. Men utvikling og drift av sentral infrastruktur, kommunikasjonstjenester og kontroll over naturressursene må være under folkelig og demokratisk kontroll. Dette er områder som er for viktige til å overlates til markedets frie spill. 

Jan Davidsen og Fagforbundets krav om at privatiserte og delprivatiserte selskaper som Statoil og Telenor skal føres tilbake til det offentlige er gode. Hele den norske venstresiden bør kunne slutte seg til disse kravene og gjøre de til sentrale tema i den lange valgkampen. Norge trenger så absolutt et regimeskifte, men skal en rød-grønn samlingsregjering utgjøre et alternativ til dagens høyrestyre må den evne å stake ut en ny kurs. Fagbevegelsen og den sosiale bevegelsen må legge press på AP-SV-SP trekløveret frem mot valget og etterpå.

Marcos Amano
leder Bevegelsen for Sosialisme