Fortsatt venstrevind i Latin-Amerika

Den 1. november 2004 ble det klart at sosialisten Tabaré Vázquez vant

presidentvalget i Uruguay, med 50,2% av stemmene. Kreftspesialisten og

64-åringen Vázquez leder en nokså sammensatt venstrekoalisjon som har som

mål å bringe virkelig endring i et land som er herjet av nyliberal økonomisk

politikk.

De to partiene som vekselvis har ledet landet i 150 år, måtte gi opp.

USA har mistet enda en av sine nære allierte i Latin-Amerika.

Uruguay har 3.6 millioner innbyggere og valget i det lille landet kunne

kanskje synes uvesentlig, særlig fordi det sammenfalt slik i tid med duellen

mellom Bush og Kerry. Likevel fattet norsk presse en viss interesse.

Årsaken er enkel: Valget i Uruguay er ikke noe enkelttilfelle.

Det er påfallende mange land i Latin-Amerika som går mot venstre i disse tider.

Argentinas opprør mot Det internasjonale pengefondet og IMF er kjent.

Brasils sosialistiske president Lula strever med å få gjennomført virkelige

sosiale endringer i eget land, men kan utenrikspolitisk bli en viktig motvekt

til Washington. I Chile sitter nå en sentrum-venstre-regjering ved makten.

I Bolivia måtte nylig president Sanchez de Lozada gå av etter masseprotester

mot sin forfeilede høyreorienterte politikk. Den nye sentrumsregjeringen i

landet presses hardt av en ideologisk bevisst og radikal sosialistisk bevegelse

som ligger an til å ta over ved neste presidentvalg.

Den mest betydningsfulle politiske prosessen i dagens Latin-Amerika er

likevel den som foregår i Venezuela, hvor en fredelig og demokratisk

revolusjon er i gang. Landet har gjennomført en storstilt

alfabetiseringskampanje og har innledet en radikal jordreform. Regjeringen

satser dessuten på sosial boligbygging, skolegang og helsestell for alle. I

flere andre land kan radikale sosialistiske bevegelser notere seg stor og

voksende oppslutning.

Historien viser oss likevel at mye uventet kan skje. Ikke minst har USA en

tendens til å avbryte demokratiske prosesser i sør når deres

stormaktsinteresser er truet. Trusler, bestikkelser,

destabiliseringskampanjer, drap på politikere og militær intervensjon har

vært noen av virkemidlene som har blitt brukt. Likevel er det grunn til en

viss optimisme. Kanskje kan Latin-Amerika stake ut en bedre kurs i en tid

hvor mye av verden preges av militarisme, innskrenkning av borgerrettigheter

og økte sosiale forskjeller?

Even Sandvik Underlid,

Medlem av Bevegelsen for Sosialisme