Minst 170 er drept. Demonstrasjoner og protester fra Lavalas-bevegelsen, som brakte president Jean-Bertrand Aristide til makten, blir møtt med skarpe angrep fra de haitiske politistyrkene. Drapstallene stiger raskt, og den USA-innsatte interimstatsminister Gérard Latortue beklager seg høylytt over at FN-styrkene som står under brasiliansk kommando, ikke engasjerer seg enda mer i politistyrkenes raid mot fattigkvarterene i hovedstaden Port-au-Prince hvor Aristide har sine fleste tilhengere. Myndighetene benekter at politistyrkene har skutt mot og drept barn og andre sivile som ikke kan knyttes til de kriminelle gjengene som opererer med base i slumkvartene. Den amerikanske ambassaden rykket i midten av oktober ut mot rapportene og etterlater ingen tvil om hvilke motiver Washington har i Haiti med sin støtte til Latortue og interimrådet hvor ingen fra Aristides parti, Fanmi Lavalas, har plass. Pastor arrestert 13. oktober ble pastor Gérard Jean-Juste arrestert mens han delte ut mat til 600 unger i sin menighet i den katolske Ste. Claire-kirken i bydelen Petite Place Cazeau i Delmas, en forstad til hovedstaden. Anholdelse skjedde uten arrestordre, og ser ut til å være politisk motivert. Pastoren, som levde i eksil i USA under Duvalier-diktaturet (1957-86), ble lagt i jern og slept ut av huset, etter at maskert politi hadde stormet kirka. I protestene som fulgte, ble 14-år gamle «Jeanine» truffet i ryggen av politiets kuler. Hun pleide å gå to ganger i uka for å få mat i Ste. Claire. Etter at myndighetene og USA-ambassaden avviste anklagene, fikk jusprofessor Bill Quiglet ved Loyola University New Orleans School of Law treffe «Jeanine». Overfor Counterpunch stadfester han at den 14-årige jenta ble skutt på av politiet. Flere ofre «Jeanine» er bare et av stadig flere ofre for den klappjakten som det nye regimet har innledet mot Lavalas-bevegelsen. Minst 170 personer har blitt drept de siste ukene. I begynnelsen av oktober innledet politiet, understøttet av FN-styrken MINUSTAH, en offensiv mot slumstrøket Bel Air i Port-au-Prince, konsentrert til nabolagene Martissant og Fort Tout-Rond, og deretter mot den famøse slumbydelen Cité Soleil. Fanmi Lavalas-senatoren Louis Gérald Gillies innrømmer overfor New York Times at «hver sektor i vårt samfunn har sine ekstremister, inkludert Lavalas.» Men han understreker at arrestasjonen av fader Jean-Juste med all tydelighet viser at målet er å kvele Lavalas-bevegelsen. Hundrevis av aktivister er brakt inn, blant dem den populære sangeren Sò Anne som ble arrestert i sitt hjem om natten 10. mai.
|
Hyrer gjenger Gillies og hans kollega, senator Leslie Voltaire, mener at regimet har hyret inn gjenger til å sette i gang uro i de fattige bydelene, for å gi politistyrkene påskudd til å rykke inn. Statsminister Latortue hevder at Lavalas-gjenger har satt i gang det myndighetene kaller Operasjon Bagdad mot politiet etter at to politifolk ble funnet halshogd på skipsverftet Jeremie i bydelen La Saline. Tidligere har Lavalas anklaget opposisjonelederen Evan Paul for å finansiere dødsskvadroner. Motstanden mot regimet har vokst i tida etter flomkatastrofen som rammet Gonaïves, Haitis tredje største by, og de sentrale delene av landet. Ute på landsbygda har Aristide hatt betydelig støtte. Mange steder har opprørsbandene som førte til at han ble styrtet fortsatt kontrollen. Herfra er det blitt rapportert om flere likvidasjoner og et annet kjent haitisk fenomen, dechoukaj, plyndring og brenning av andres eiendom. I Gonaïves er fortsatt rundt 80 prosent av innbyggerne hjemløse, og FN advarte for knappe to uker siden Haitis naboland om at en ny bølge med båtflyktninger kan ventes dersom ikke Haiti oversvømmes med øyeblikkelig hjelp. Advarselen ble framsatt av Norges tidligere statssekretær Jan Egeland, nå FNs visegeneralsekretær. Politiske krav Kravet fra Lavalas-bevegelsen er at Latortue må erstattes med en interimleder som folk har tiltro til og som ikke er innsatt av Washington. Et like sterkt krav er at Aristide må få vende hjem fra sitt eksil i Sør-Afrika, for enten å bli gjeninnsatt til perioden utløper eller gitt muligheten til å stille til gjenvalg. Kravene gjallet under demonstrasjonen 17. oktober, på årsdagen for drapet på general Jean-Jacques Dessalines, frigjøringshelten som erklærte Haiti uavhengig i 1804 etter slaveopprøret mot Napoleons Frankrike i 1804. Protestene, før de ble oppløst av politiet, retter seg også mot innenriksminister Henri Abraham, som ønsker å gjenreise hæren. Den ble avskaffet av Aristide i 1995 etter at han ble gjeninnsatt ved USAs intervensjon mot juntalederen Raoul Cédras i 1994. Abraham har ansvaret for politistyrken som i dag blir knyttet til mange av overgrepene. |