Finnes det noe slikt som "en rettferdig krig"?



Norge har latt seg trekke inn i krigen på Balkan via av en allianse som var etablert som en forsvarsallianse – en militærmakt som skulle fungere som et forsvar mot aggresjon - dvs. kjempe en "rettferdig krig".

Nå er alliansen involvert i en angrepskrig mot et selvstendig medlem av FN.

Krigen er ikke "approbert" av den organisasjon som har blitt gitt det mandat "å opprettholde mellomfolkelig fred og sikkerhet" (FN-paktens artikkel 1).

Det reiser seg i en slik sammenheng en del spørsmål som må besvares dersom vi ikke skal ta skade på vår sjel som folk og nasjon.

For det første: var krigen nødvendig for å i vareta NATO`s og dermed også Norges interesser i å opprettholde den regionale balanse( sikkerhet),det internasjonale samfunns sikkerhet, hindre aggressive handlinger innenfor regionen rettet mot et folk som ønsket å bestemme over sin egen skjebne og sikre økonomiske forhold i og utenfor regionen?

La oss for argumentets skyld svare ja på dette omfattende spørsmål.

Dermed har vi ikke svart på to andre spørsmål: kan denne krigen defineres som "en rettferdig krig" – og - føres krigen på en måte som kan kalles rettferdig?

Disse spørsmålene henger ganske naturlig sammen.

La oss slå fast en ting: det er ikke mulig å benytte interessebegrepet for å gi en krig rettferdighetens stempel. Jeg vil i denne sammenheng se bort fra det strengt pasifistiske standpunkt som pr.definisjon må erklære enhver krig som urettferdig og umoralsk.

Jeg vil i stedet vurdere krigen som fenomen ut fra gjeldende internasjonal rettsoppfatning – altså hvordan det internasjonale samfunn ser på dette spørsmålet.

Opprinnelig fulgte det moderne internasjonale euro-amerikanske samfunn den gamle kristne oppfatning av den rettferdige krig: krigen er rettferdig dersom den tar sikte på å forsvare seg selv eller gjennom kollektive tiltak - mot væpnet aggresjon.

I dag vil man hevde at krig ikke kan oppfattes som et brukbart redskap for å opprettholde allmenn sikkerhet eller løse mellomfolkelige spørsmål. Den internasjonale rettsoppfatning står derfor i dag på det standpunkt at bruk av våpen (krig) bare kan aksepteres dersom det er til eget eller kollektivt forsvar.

Men selv under slike forhold er det ytterligere to forhold eller betingelser som må oppfylles for å si at krigen er rettferdig. Våpenbruken må utelukkende være innrettet mot militære mål og skadene må ikke forverre en situasjon.

Nå vet alle at det ikke er noe i det moderne samfunn som ikke vil kunne brukes til militære hensikter. Og likeledes – vil alle "innretninger" i våre samfunn – for eksempel energitilførsel – i høy grad ha betydning både for militære og sivile formål.

Og – selv om våpenbruken skulle være diskriminerende – dvs. den vil kunne skille mellom sivile og militære "innretninger", og dermed føre til begrensede skader i den aktuelle situasjon, så vil langtidsvirkningene av krig være katastrofale både for samfunnet og for den enkelte.

Når det gjelder de indre forhold i en stat så er det et over 300-årig prinsipp at enhver stat har den suverene rett til selv å bestemme over hva som skjer på dens territorium.

I forbindelse med etableringen av "Den internasjonale Mennskeretighetserklæring" vedtatt i FN – så har imidlertid dette prinsippet blitt gjenstand for diskusjon.

Nûrnbergprosessen var et eksempel på at politiske og militære ledere ble dømt etter internasjonal lov for handlinger som var legale ut fra deres eget nasjonale lovgivningsprinsipp. Men under ingen omstendigheter kan det internasjonale samfunn akseptere at én nasjon – for eksempel USA - eller gruppe av nasjoner – for eksempel NATO – kan fungere som selvoppnevnte overdommere og politi for å løse et slikt spørsmål.

Sett i lys av denne diskusjon er NATO - og Norge - innviklet i en krig som kan karakteriseres som ytterst tvilsom sett fra den oppfatning av begrepet "rettferdig krig" som det internasjonale samfunn har etablert.

Odd Andreassen



(KLIKK HER.)
TIL MARXISTISK LITTERATUR.
INNFØRINGSKURS I MARXISME.


Klikk her for å få kontakt med Nordland N.K.P. For å vite noe mere om han som vedlike holder disse sidene. For å lese Det Kommunistiske Manifest. For å lese arbidspogramet til NKP. Til NKUs sider der finer du linker til andre organisasjoner og littratur.