Norge og Europarådet

I 1989 reiste gresk-kyprioten Titina Loizidou sak for Europarådet og

Menneserettighetsdomstolen i Strasbourg etter at hun deltok under de

fredelige demonstrasjonene mot delelinjen gjennom Kypros. Hun ble pågrepet

av tyrkisk politi- og følte seg krenket. Det utløste henvendelsen til

Strasbourg. I 1998 ble hun av Menneskerettsdomstolen tilkjent rett til

erstatning. Flere hundre lignende saker står i kø. Tyrkia motsatte seg i fem

år å akseptere dommen og erstatningen kom etter et kompromiss i Europarådet

som vakte motstand i Hellas og Kypros. Titina er i dag blitt et symbol for

hundretusener av kyprioter, men også for palestinere og andre som ulovlig

har fått konfiskert sin eiendom.

Når Norge overtar formannskapet i Europarådet i mai 2004 er det bare noen

dager etter at EU er utvidet med 10 nye medlemsland. Norge har derved et

stort ansvar for å medvirke til å sikre at milliardbeløpene i erstatning til

sivile utbetales av okkupasjonsmakten Tyrkia og andre okkupanter i området.

Titina Loizidous erstatning på 643 425, 17 kypriotiske pund ble i desember

2003 innbetalt fra den tyrkiske regjeringen til Europarådets konto i Société

Générale i Strasbourg. Det tilsvarer ganske nøyaktig 9 millioner kroner.

Tyrkia innrømmet dermed at landet har et ansvar for beslagleggelsen av

Titinas barndomshjem etter den tyrkiske invasjonen av det nordøstlige Kypros

i 1974. "Den grønne linjen" - piggtrådsperringene som går tvers gjennom øya

har snart i 30 år splittet Kypros i to separate samfunn.

Titina vokste opp i kystbyen Keryneia ved den nordlige kysten av Kypros.

Barndomshjemmet og den tilhørende eiendommen ligger i dag i den delen av

Kypros som fortsatt er okkupert av tyrkiske styrer. Titina arvet huset og

eiendommen etter at faren gikk bort for noen år siden.

Norsk ledelse av Europarådet må medvirke til å legge et økt press på de land

som ikke imøtekommer og etterfølger vedtak i Menneskerettighetsdomstolen

eller etterlever Genèvekonvensjonene. Norge må gjennom Europarådet og

overfor EU kreve tyrkiske okkupasjonssoldater ut av Kypros innen utgangen av

2004.

Når Norge i mai til november 2004 leder formannskapet i Europarådet får vi

en nøkkelrolle i arbeidet med å styrke Menneskerettighetsdomstolen. Køen av

saker er for tiden 33 000.

Menneskerettighetsdomstolens posisjon og anseelse er bedret de senere år. De

øverste domstoler i flere europeiske land benytter i dag domstolen i

Strasbourg som referanseramme i forbindelse med vanskelige saker om

forholdet mellom individ og samfunn. Europarådet bør under norsk ledelse

medvirke til at Menneskerettighetsdomstolen også opprette et råd for faste

konsultasjoner med Den internasjonale krigsforbryterdomstolen, ICC, der

okkupasjonsmaktene Israels konfiskering av palestinsk eiendom, samt USA

brudd på Genèvekonvensjonene i Afghanistan og Irak må drøftes i forhold til

Genèvekonvensjonene.

Norge og EFTAs handelspolitikk overfor Kypros, Israel, palestinerne og

landene i Midt-østen har vært et ledd i å legge et trygt og bærekraftig

grunnlaget for felles sikkerhet, fred og forsoning i hele Midtøsten

regionen. Norsk ledelse av Europarådet må fremme nye initiativ i dette

viktige arbeidet.

Fakta

· Norge skal ha formannskapet i Europarådet fra mai til november

2004.

· Norge har vært med i rådet siden grunnleggelsen i 1949. Det består

i dag av 45 medlemsland og regner seg i dag som den største alleuropeiske

organisasjonen.

· Rådet skal forebygge konflikter og bygge demokratier i vår del av

verden.

· Den europeiske menneskerettighetsdomstolen er en av støttepilarene

i Europarådets arbeid.

· Norge vil bidra til at Europarådet fremmer dialog mellom etniske

grupper og trossamfunn, sa utenriksminister Jan Petersen i sin

utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget.

Knut Vidar Paulsen

Leder av Stiftelsen Tusenårsilden og Tusenårsvarden