Meningsmålinger - men hvilke meningsmålinger?

I artikkelen "Truer med opprør" (BT, 25.01.2004) kan man lese om den

spente situasjonen i Venezuela. Her gjentas påstanden om den radikale

presidenten Hugo Chávez' sviktende oppslutning, som vanlig med ikke

navngitte "meningsmålinger" som eneste kilde. Jeg har liten tro på

disse, og sier gjerne noe om hvorfor.

Tre av de mest hyppig siterte meningsmålingsbyråene i forbindelse med

situasjonen i Venezuela er Greenberg Quinlan Rosner Research, Keller &

Assosiates og Datanalisis. Ingen har anstrengt seg særlig for å fremstå

som nøytrale i den pågående konflikten. Førstnevnte er et Washington-

basert firma med nære bånd til konservative politiske miljøer både i

USA og den venezuelanske opposisjonen. Alfredo Keller, leder for Keller

& Assosiates, støttet entusiastisk statskuppet i april 2002, og skal ha

sagt at det må betraktes som en "de facto folkeavstemning". José

Antonio Gil Yepes, leder for Datanalisis gikk ut i Los Angeles Times

(8. juli 2002) og tok til orde for å myrde sitt hjemlands folkevalgte

president! Begge de to sistnevnte firmaene foretar sine utspørringer i

Venezuelas ti største byer, fordi undersøkelser på landsbygden er mer

ressurskrevende. Men støtten til Chávez er størst på landsbygden. Også

byundersøkelsene foretas med små og lite representativt utvalg.

Befolkningen i flere slumområder i Caracas og Maracaibo har f.eks. sagt

at de ikke ønsker besøk fra Datanalisis' medarbeidere. Likevel oppgir

ikke meningsmålingsfirmaet at disse områdene ikke er tatt med i deres

undersøkelser.

Mer generelt synes jeg at norske aviser er forbløffende tause om

hovedårsaken til at den sittende regjeringen i Venezuela er så

omstridt. Bare unntaksvis nevnes de store sosiale reformene som den har

iverksatt. Disse tar sikte på at landets oljerikdommer skal komme den

fattige delen av befolkningen til gode (i Venezuela lever 80% av

befolkningen under fattigdomsgrensen, mens en liten elite besitter

store rikdommer). Doblingen av det offentlige utdanningsbudsjettet, en

historisk alfabetiseringskampanje, opprettelsen av et nasjonalt

helsevesen, sosial boligbygging, jordreformer, osv. er noen eksempler

på dette. Prosessen i Venezuela er på mange måter sammenliknbar med den

som ble iverksatt under Salvador Allendes sosialistiske regjering i

Chile. Det finnes sterke krefter både i og utenfor Venezuela som ønsker

at den skal ende på samme måte - om nødvendig med en ny Pinochet.

Even Sandvik Underlid

leder av Bevegelsen for Sosialisme