I over tre hundre år - siden freden i Westfalen 1648 - har det vært allment anerkjent at en hver nasjonalstat har den fulle suverenitet vis a vis det territorium som er akseptert som dens eget.
Det betyr at ingen stat har et rettslig akseptert grunnlag for å gripe inn i hva som foregår på den annen stats territorium. Et hvert forsøk i en slik retning var på forhånd dømt som stridende mot rettsforhold mellom suverene stater og ville bli betraktet som en angrepshandling. Det ville med andre ord gi den angrepne stat folkerettslig dekning for mottiltak - for eksempel med våpenmakt.
Det er interessant og viktig å se hvordan denne rettsoppfatning utviklet seg og fikk fotfeste parallelt med kapitalismens utvikling. Nasjonalstaten var kapitalismens territoriale basis i dens barndom. Det er neppe noen som kan unngå å se det som USA nå foretar seg overfor Serbia, som en folkerettsstridig angrepshandling som gir Serbia rett til å treffe de nødvendige tiltak for om mulig å forsvare sitt territorium.
Det hjelper ikke om USA dekker seg bak en 19-nasjoners allianse (NATO) - den eneste forandring er at alle disse 19 nasjoner -for eksempel Norge - blir like ansvarlig for den folkerettsstridige handling.
Nå har det imidlertid mulig å hevde at ikke minst det 20. århundres ekstreme overgrep overfor millioner av mennesker - hva vi kalle "statsterror" - har reist et stort spørsmålstegn ved denne rettsoppfatning når det gjelder forholdet mellom suverene stater: Er det moralsk og rettslig riktig fortsatt å hevde den gamle folkerettsoppfatning som enerådende og dermed åpne for et rettslig beskyttet rom for de mest uhyggelige tiltak overfor mennesker som ikke makthaverne "liker" - for eksempel det som nå kalles "etnisk rensing" - et fenomen som har en lang historie?
I og med dannelsen av FN og vedtaket i denne organisasjonen av den internasjonale menneskeretsserklæring, har dette spørsmålstegn fått stadig større aktualitet. Men like viktig er det å konstatere at dagens globale kapitalisme har ganske andre territoriale krav enn tidligere. I dag ønsker kapitalismen å bygge ned det nasjonale forsvar mot dens hegemoni. Derfor kan kravet om en menneskerettighetspolitikk lett bli brukt som en kamuflasje av kapitalismens behov - ikke hensynet til menneskene!
Krigen på Balkan aktualiserer denne problemstilling i en uhyggelig grad. Og - uansett kapitalismens behov viser vårt ekstreme århundre at det er aktuelt å debattere en utvidelse av folkerettens prinsipper.
Men spørsmålet kan ikke avgjøres bare ut fra en tilsynelatende enkel og moralsk stillingstagen -moralske argumenter er ikke nok. En moralsk begrunnelse kan få ulik utslag til de ulike tider og ut fra hvilke interesser som blir gjort gjeldende som grunnlag for den foretrukne moral. Det er for eksempel lett å spørre hvorfor ikke USA bomber Tyrkia - eller Israel? Det er nødvendig med en omfattende offentlig og demokratisk samtale om hva som skal være gyldig rett.
Et nytt folkerettslig teoretisk rettsprinsipp må være akseptert som en gyldig norm for atferd mellom stater dersom den politiske praksis skal fungere i overensstemmelse med prinsippene. Og noe slikt kan bare tenkes dersom spørsmålet er gjenstand for en omfattende og demokratisk samtale.
Også håndhevelsen av denne praksis må ha oppnådd internasjonal legitimitet dersom systemet ikke til stadighet skal falle tilbake på det gamle prinsipp "makt er rett". Og det vil ikke være en brukbar basis for internasjonal rettsutøvelse. Det må etableres en internasjonalt anerkjent folkerettsregel som bare kan håndheves at en internasjonal anerkjent organisasjon - for eksempel FN.
Det kan også bare en slik internasjonal eller overnasjonal institusjon som kan ha adgang til å ta i bruk eventuelle straffetiltak overfor en lovbryter. Det kan aldri bli slik at en nasjonalstat eller en allianse av nasjonalstater tar seg selv til rette og opptrer som moralske overdommere og fungerer som selvbestaltet politi.
D e t vil ikke kunne føre til et internasjonalt trygt rettssystem, men være prisgitt nettopp den tilfeldighetens og subjektivitetens "prinsipp" som ethvert rettssystem tar sikte på å unngå.
Odd Andreassen.
|
|
|
|
|
|---|---|---|---|---|
| Klikk her for å få kontakt med Nordland N.K.P. | For å vite noe mere om han som vedlike holder disse sidene. | For å lese Det Kommunistiske Manifest. | For å lese arbidspogramet til NKP. | Til NKUs sider der finer du linker til andre organisasjoner og littratur. |