Paradokset er først og fremst at NATO måtte vite hva bombingen av Joguslavia måtte føre til. Det virker helt ufattelig at lederne av verdens sterkeste millitærmakter - med Bill Clinton og Tony Blair i spissen - ikke kunne (eller ville?) forutse hva den fatale beslutningen om å bombe Joguslavia ville føre til.
Den humanitære krisa i hele Balkanområdet har blitt forverret fra å være en krise til en katastrofe - ikke for Milosovic - men for den kosovoalbanske , og resten av befolkningen på Balkan.
Den demokratisk valgte Slobodan Milosovic står sterkere enn noen gang. Over en million mennesker er på flukt. Vi må tilbake til 2. verdenskrig for å ha sett tilsvarende i Europa.
Når Nato gjemmer seg bak at Joguslavia ikke kunne godta Rambouilletavtalen, bør vi vite litt om hva denne "avtalen" innebar. Bl. a. at en NATO-styrke (KFOR) skulle være fritatt for all Joguslavisk lovgivning. FNs sikkerhetsråd skulle ikke ha noen innvirkning på hva KFOR foretok seg. Den kosovoalbanske geriljaen (UCK) er ikke forpliktet av et eneste ord i "avtalen".
Så forskjellige mennesker som den amerikanske direktøren for ISSA (International Strategi Assosiation) Yossef Bodansky og den norske direktøren for fredsforskningsinstituttet TFF utaler at ingen selvstendig stat ville ha godtatt en slik avtale. Yossef Bodansky sier også noe som NATO-politikerne (inkl. Bondevik og Solheim) burde ha tatt til etterretning: Det er den totale motstand mot å lære av historia som har fått politikerne både i Washington og i Europa til å bidra til opptrappingen av konflikten på Balkan.
Ottar Skjæret.