Teaterstykket Haiti Siden den voldelige destabiliseringen og statskuppet på Haiti i februar, har det blitt begått alvorlige brudd på menneskerettighetene i dette karibiske landet. Instituttet for rettferdighet og demokrati på Haiti publiserte nylig en detaljert rapport som beskriver bortføringer, tortur og drap på tilhengere av landets lovlig valgte president - Jean Bertrand Aristide. Ansatte ved et sykehus i Port au Prince skal ha identifisert en massegrav med 800 lik. Hjem og kontorer som tilhører opposisjonen blir brent ned, radiostasjoner blir stengt. Det var våre allierte - USA, Canada og Frankrike - som iscenesatte kuppet. Disse landene vridde pressedekningen til sin fordel og skriver som seiersherrer historien om hva som egentlig har skjedd. De multinasjonale nyhetsbyråene logrer villig for kuppmakerne. Tro det eller ei: Kuppet vakte faktisk en del internasjonale reaksjoner når det ble kjent. Den karibiske handelsorganisasjonen CARICOM - bestående av 15 land - nektet for eksempel å anerkjenne landets nye regjering. Media i vår del av verden la liten vekt på denne informasjonen. Derimot gjentok man til stadighet at valget i år 2000 var "mangelfullt", uten at noen ser ut til å kunne gjøre greie for hvorfor dette er en riktig beskrivelse, eller hvorfor dette først kom på dagsorden flere år senere. Journalisten Jared Ferrie har skrevet at kuppet mest var å sammenlikne med et teaterstykke, hvor internasjonale media villig stilte seg på "opprørernes" side. Hva stod egentlig Aristide for? Jeg har ingen inngående kjennskap til presidents politikk, men har likevel merket meg følgende: Presidenten lovet i sin tid nokså omfattende sosiale reformer i landet, men kom tidlig på kant med de internasjonale finansinstitusjonene. Disse ønsket som vanlig ytterligere privatiseringer, ikke statlige inngrep i økonomien. Likevel ble enkelte oppsiktsvekkende tiltak gjennomført. Maxine Waters, tidligere kongressrepresentant i USA, har for eksempel påpekt at flere skoler ble bygget i Haiti i perioden 1994 til 2000 enn mellom frigjøringsåret 1804 og 1994. Nå kan man lese på TV 2 tekst-tv at politiet driver massearrestasjoner av medlemmer av "voldelige bander" som støtter Aristide. På Haiti ser mange på disse menneskene som frihetskjempere. Årsaken til den spesielle ordbruken synes for meg klar. Opprøret mot vestens marionetter på Haiti kommer svært ubeleilig. USA viser stadig tydeligere tegn på redsel for å miste kontroll over Latin-Amerika. Det er også i et slikt lys vi må se den pågående finansieringen av opposisjonen i det progressive Venezuela og kritikken av Argentina og Brasils nye kurs. Slik må vi også forstå den ytterligere innstrammingen av blokaden mot Cuba, drapsforsøk på lederen for Bolivias sterke sosialistbevegelse, truslene om sanksjoner i tilfelle venstresiden hadde vunnet valget i El Salvador og intensiveringen av den skitne "narkokrigen" i Colombia. Slik tolker i alle fall jeg det som skjer. I et internasjonalt perspektiv tror jeg at mange vil dele denne analysen. Even Sandvik Underlid, medlem av Bevegelsen for Sosialisme