En rekke våpentyper og ammunisjonstyper som ikke skiller mellom militære og sivile mål er forbudt i henhold til gjeldende folkerett. Det gjelder også krigføringsmetoder. Våpen- og ammunisjonstyper som er forbudt omfatter kjemiske våpen (1993), biologiske våpen (1972), våpen og ammunisjon som rammes av forbudene i FN-konvensjonen om visse former for konvensjonelle våpen (1981, for eksempel ikke-detektbare fragmenter, visse miner og minefeller, brannvåpen, blindende laservåpen), utvidende og eksploderende ammunisjon (1899), antipersonellminer (1997), og giftgass (1925).
Kjernevåpen er masseødeleggelsesvåpen som det for de fleste stater er forbudt både å ha og bruke i henhold til: Treaty on the Non-Proliferation of Nuclear Weapons, 1. juli 1968. Men kjernevåpnene er ennå ikke forbudt i h.h.t. gjeldende folkerett! Effekten av bruk av kjernevåpen er imidlertid slik at denne våpentypen ikke kan skille mellom sivile og militære mål. Norge har etter slutten av annen verdenskrig gitt sin tilslutning til en avskrekkende militærpolitisk kjernevåpenpolitikk. |
Klasebomber består av mange mindre sprenglegemer som slippes over målet. Mange sprenglegemer forblir udetonerte og blir dermed liggende på bakken som potensielle miner.
Utarmet uran som brukes i ammunisjon, forblir i luften i opptil 2 år eller eksplosjonen. Det er inhalering av utarmet uran som i første omgang kan føre til helseskader. Nedbrytingstiden i kroppen er svært lang. Utarmet uran kan også føre til forgiftning av jord og drikkevann. Denne ammunisjonstypen må bli gjenstand for etisk filtrering og Norge må under FNs generalforsamling støtte En global konvensjon som forbyr radioaktive granater. Finansdepartementets etiske utvalget har utført et viktig arbeid. Det danner et godt utgangspunkt for et offentlig ordskifte.
Knut Vidar Paulsen |