Til NKP - Troms og sentralstyret

    Dette notatet skrives nærmest i affekt.
    Jeg har besluttet endelig - å melde meg ut av Norges Kommunistiske Parti.

    For meg har dette vært en uhyre sterk og vanskelig prosess å gå igjennom. At det er nødvendig - om man på noe vis skal kunne ha håp om å komme seg videre, ja se det er det jo ikke tvil om - reint fornuftsmessig. Men, dere skjønner - her er det ikke snakk om fornuft - nær sagt i det hele tatt. Nei, her dreier det seg om STORE følelsesmessige tilknytningspunkt som i rein logisk forstand ikke kan knyttes til - ja nettopp - logikk! (?)

      Å ha et så langt løp i et parti ; 34 år - det gjør noe med en. Ikke bare sånn i det ytre, men vel så mye med det en kalle ens sjel. Når det dertil kommer at min far knyttet seg til bevegelsen i en alder av 18 år - og sto sitt 80-årige liv i samme forbund/parti - så gjør ikke det denne avgjerda noe lettere for meg. Det skal ikke stilles under stol; jeg har kjempet en lang og følelsesmessig tung kamp før denne erkjennelsen kom. Og den dråpen som fikk begeret til å flyte over var EGENTLIG to forhold:

    1. Landsstyrets enstemmige vedtak om å forby medlemmer av NKP å diskutere på det vi har kalt nettforumet.

    2. NKU sitt uhyggelig skremmende vedtak og gjennomføring av eksklusjonen av de 4 forbundsstyremedlemmer den 30. november 2002.

        Ad 2) : Sofie Osland bør vurdere å anmelde de impliserte for bruk av uprovosert vold!

    Begge disse forhold er det altså som har beveget meg til å bestemme meg. Som dere da forstår, er det også slik at det har skjedd ting før disse to hendelsene som har ledet til det endelige skritt. I denne sammenheng kan nevnes i fleng: Forhøying av kontingentsatsene - uten medlemmenes medvirkning. Sensurerte og korrigerte innlegg i partiavisa FRIHETEN som ledet til at innholdet i mine standpunkt ble fullstendig vridd - i retning av meninger jeg aldeles ikke har. De mange eksempler på sensur i FRIHETEN av andre partikameraters innsendte bidrag (jf nettforum).
    Det flerfoldet av innlegg som IKKE er tatt inn i medlemsbladet "Vårt Arbeid", både fra egen og andre medlemmers hånd. Den utrolig stupide og direkte ukameratslige og direkte forbryterske handtering av forsøket på å ekskludere ett medlem av NKUiB som hadde vært på tur sammen med nestleder i NKP. Jeg fristes også til å nevne resultatet fra den skandinaviske konferansen av Kp-er som behandlet EU i fjor høst. Og da har jeg enda ikke nevnt den bakstreverske politikken som kommer til uttrykk i partiorganet mht ønsket om å gjenopplive USSR under ledelse av (???). For ikke å snakke om fraværet av - for ikke å si - den totale mangelen som partiet har utvist mht å stake opp en politikk for Norge! Den patetiske antiamerikanismen som under tiden gjør seg gjeldende i partiets ledelse er i og for seg ikke årsak til min utmelding, men kommer mer som et tillegg til den frustrasjon jeg føler over et parti som til de grader er degenerert.
    Jeg har tidvis gitt sterke uttrykk for at jeg har vært stolt av mitt medlemskap i Norges Kommunistiske Parti. Den tid kan jeg nå si er definitivt forbi. Jeg var stolt over det vi som var med der - med små midler, stå-på-humør og innsatsvilje, både reint personlig og i fellesskap klarte å få til. Vi sloss aldri for egen vinnings skyld - men for den norske arbeiderklasse, den reint proletære del og alle de andre grupperinger av utbyttede og kuete lag av Norges befolkning vi sto på barrikadene for. Vi la hele vår arbeidsevne (og litt til - enkelte ganger) i dette arbeidet. Belønning fikk vi og - noen ganger i form av ei ekstra side eller to i POT sine arkiver, andre agner i form av et klapp på skuldra fra de vi sloss for. Men det med belønning var aldri drivkraften. Jeg - og mange med meg kjempet for det edle mål å få et mer rettferdig samfunn.
    Skjønner dere det - dere som i dag sitter i ledelsen for dette partiet jeg har vært så glad i?

      Min erkjennelse går nettopp på dette siste forhold:

    Man kan ikke stå i et parti som til de grader har sviktet sitt så å si grunnleggende prinsipp, bl a ved å innta og utvise slike holdninger som de jeg har forsøkt å beskrive overfor. Da må man velge side. Jeg velger den gode side.
    Til de som fortsatt velger å stå tilsluttet NKP ville jeg - om jeg fikk anledning, bare si: "Lykke til. Jeg vet at det fortsatt er en del dyktige, kloke og arbeidsomme medlemmer i partiet. Dere har litt av en oppgave foran dere. Jeg beklager at jeg ikke er i stand til å være med på rundvasken, da jeg ikke finner noen hensikt i å skure på plank som kun har den ekle evnen at den fliser seg opp - uavlatelig. Det finnes ikke, verken det vaskemiddel eller den skurekost, tror jeg - som er i stand til å bøte et slikt hus.

    Med hilsen

    Gunnar E Kristiansen

(KLIKK HER.)
TIL MARXISTISK LITTERATUR.
INNFØRINGSKURS I MARXISME.

For å vite noe mere om Bevegelsen for Sosialisme. For å vite noe mere om han som vedlike holder disse sidene. For å lese Det Kommunistiske Manifest. For å lese arbidspogramet til NKP. Til NETTAVIS for Bevegelsen for Sosialisme.