Jugoslavias tragedie som vi er blitt vitne til gjennom ulike media, overskrider alt hva vi har opplevd her i landet. Evakueringen og brenningen av vårt Finnmark har likhetstrekk, men andre komponenter og en helt annen dimensjon.
Det er ikke så mye jeg vet om Balkan eller husker om Balkans kompliserte historie, og det gjelder vel for nordmenn flest. Det foreligger lite av litteratur om området på norsk. Thorleif Dahl skrev i l9l9 en utenriksk -politisk studie "Bosnia og Hercegovinia 1875-1909", og av den fremgår i all sin tydelighet stormaktenes diplomatiske spill og militære inngripen overfor folkegruppene i området. Strategisk beliggenhet, vitale økonomiske interesser og handels-transportmessige forhold har i århundrer vært med på å bestemme Balkan-folkenes skjebne.
Noe forenklet sagt så oppsto staten Jugoslavia i 1918 som et resultat av stormaktens konfrontasjon i Den første verdenskrigen. Stormaktenes 2. verdenskrig bragte nye lidelser til Balkan og ikke minst til Jugoslavia. På tross av sterke protyske og fascistiske strømninger i landet, nektet den jugoslaviske regjeringen å støtte Nazi-Tyskland. Hevnen ble grusom. Palmesøndag 6. april 1941 angrep den tyske krigsmaskinen Jugoslavia . Mer enn 500 000 soldater utstyrt med datidens mest moderne våpen veltet inn over grensene, og nesten alle byer og strategisk viktige knutepunkter ble bombardert. Store deler av Beograd ble lagt i ruiner.
Som svar på overfallet og den barbariske terroren som fulgte mot befolkningen, vokste det fram en motstand som ble legendarisk. Serberne ble hardest rammet av terroren, de representerte den sterkeste motstanden mot nazismen.
Terroren antok mange former. I Nord-Norge ble vi øyenvitner til "dødsleirene". Omkring 4500 jugoslaver ble ført til disse leirene i løpet av l942-43. Bare 1567 av dem fikk oppleve friheten og freden i 1945.
Den norsk-jugoslaviske filmen "Blodveien" beskrev forholdene i en slik leir. Den hadde premiere i 1955, og den trakk fulle hus her i landet. Filmen ble sendt til filmfestivalen i Cannes. Men festivalledelsen nektet å vise den. Juryen var redd for at den ville fornærme den tyske nasjon!
Vest-Tyskland ble på den tiden medlem av Nato. Tyske offiserer som hadde vært med i nazi-styrkene, var med på å opprette den nye tyske militærmakt. Lå dette til grunn for at vi i ettertid fikk høre relativt lite om Jugoslavias skjebne i Den annen verdenskrig? Hvor mange nordmenn - enn si tyskere - vet f.eks. hva som hendte i Kragujevac?
Kragujevac var og er en viktig industriby og et jenbaneknutepunkt. Der ble nesten alle menn over 16 år henrettet den 21. oktober 1941. Wehrmacht-soldater under ledelse av Wehrmacht-offiserer drepte mer enn 7000 menn i løpet av den dagen. I boka "Oktober 1941" har Per Hansson fortalt om denne og andre tyske krigsforbrytelser i Jugoslavia.
"Kragujevac ligger i en vid dal i skoglandet midt i det indre Serbia, som fra de eldste tider har vært slagmark og hærvei mellom Orienten og Europa. Det plagede Serbia i Europas uroligste hjørne: Erobringsmål for maktsyke herskere og hærførere, og misjonsmark for religiøse fanatikere og sjelefangere med Koranen og Bibelen og sverd og spyd og geværer som de mest effektive omvendelsesmidler til den ene eller annen tro. Både i 1804 og 1815 begynte frihetskrigene mot tyrkerne i dette området, og da Serbia i 1830 oppnådde selvstyre, ble Kragujevac landets første hovedstad. Serbia var likevel under tyrkisk overherre-dømme til 1878, da Serbia på Berlin-kongressen ble anerkjent som selvstendig stat etter å ha kjempet sammen med Russland mot Tyrkia i 1877-1878", skriver Per Hansson.
I år, i Paris, sa den serbiske regjering nei til Rambouillet-avtalen. Hva var det den sa nei til? Hvordan var det ultimative avtaleutkastet som den ble stilt overfor under trussel av bombing? Det fikk de fleste av oss nord-menn ikke vite. Vårt Storing sa ja til bombekrigen. Hva visste stortingsrepresentantene om avtale-utkastet?
Fredsforskere og andre upartiske observatører har nå avslørt at ingen stat ville kunne gå med på en slik avtale: Nato-styrker skulle inn i Rest-Jugoslavia med nesten ubegrenset myndighet. Tar en så i betraktning at såvel Tyskland, Tyrkia og Ungarn, serbernes gamle fiender og grusomme undertrykkere, er med i Nato og derfor med stor sannsynlighet ville være representert i styrkene, så bør noen og enhver ha dessto bedre mulighet til objektivt å forstå serbernes mye omtalte, men ikke forklarte nei.
I et etterord til Thorleif Dahls Balkan-studie skriver Svein Mønnesland i 1994: " Man kan med spenning se frem til en tilsvarende fremstilling av stormaktenes diplomatiske spill bak kulissene i forbindelse med den seneste Bosnia-krisen, på 1990-tallet". Det samme kan forventes også når det gjelder dagens tragiske krigs-situasjon.
Det hevdes at bombing var eneste mulige alternativ, og det moralske aspektet er sterkt framhevet i krigs- propagandaen fra Natos side. Med Nato er en ny aktør kommet inn på Balkans politiske og militære arena: USA. Når det gjelder mellomfolkelig moral har denne stormakten, i likhet med de andre, et mildt sagt frynsete alibi både i fortid og nåtid. Andre intensjoner og interesser kan så visst tenkes å være med i spillet, ikke minst om en tar geografien med i bildet.
Som en følge av Nato-medlemskapet er vårt land og folk kommet med i bombekrigen. En uvant rolle for vår lille nasjon og i det minste litt pinlig for dem som hardnakket har hevdet at Nato utelukkende er en forsvarsallianse.
Vår statsminister er kristen og teolog av utdannelse. Men ikke pasisfist, etter eget utsagn. Nei dessverre, pasifisme er ikke det som best karakteriserer kristendommens og de andre store religionenes historie. Uten sammenligning for øvrig: Major Paul Konig, som organiserte massemyrderiene i Kragujevac, var også utdannet teolog. Før krigen underviste han i religion i den høyere skolen i Østerrike. Fire dager etter henrettelsene ble det holdt gudstjeneste for de tyske troppene i Kragujevac. "I sin preken forsikret feltpresten fra Beograd at soldater og offiserer hadde gjort sin tunge plikt for der Fuhrer og det tyske folk, og at de derfor kunnne være trygge på Herrens tilgivelse og velsignelse." Gott mit uns! God bless you! Koreanens ord kjenner jeg ikke.
Ennå lever det mange i Kragujevac, de fleste av dem kvinner, som bærer med seg det grufulle minnet fra 1941. For noen dager siden, i 1999, ble byen deres bombet av Nato-fly!
|
|
|
|
|
|---|---|---|---|---|
| Klikk her for å få kontakt med Nordland N.K.P. | For å vite noe mere om han som vedlike holder disse sidene. | For å lese Det Kommunistiske Manifest. | For å lese arbidspogramet til NKP. | Til NKUs sider der finer du linker til andre organisasjoner og littratur. |