Dette er historien om Isak, fra han ble født til han ble begravet.

1 Mos 22, 9 - 12  Da de kom til det stedet Gud hadde sagt, bygde Abraham et alter der og la veden til rette. Så bandt han Isak, sønnen sin, og la ham på alteret, oppå veden. Og Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å ofre sin sønn. Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: "Abraham, Abraham!" Og han svarte: "Ja, her er jeg." Da sa engelen: "Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke engang sparte din eneste sønn for meg." 

 

Lørdag 13. desember 2003 klokken 1805. Sluttet hjertet til Isak å slå, i de siste sekundene, holdte jeg den venstre foten til Isak. Blikket var festet til skjermen som viste hvordan hjertepulsen var. Helt siden hjertelegen kom inn og begynte å sjekke hjerterytmen til Isak så forsto jeg at det begynte å nærme seg slutten. Isak fikk hjertemassasje og hjerte legen stoppet opp og undersøkte om hjertet til Isak klarte å slå. Hver gang hjertelegen stoppet opp og lot Isak jobbe selv, Isak måtte klare å bruke sitt eget hjerte. Jeg så såg at pulsen ble svakere og svakere. 30 slag i minuttet, 20 slag i minuttet, 10 slag i minuttet. Hjertelegen snur seg imot meg, tar av eg munnbinnet og sier nå er det over. Skjermen viser tallet 0 og det virker som om alt står stille. Jeg merker ikke at vi (Jeg og Kjersti). Står der nesten alene. Kjersti sier jeg vil holde han, jeg vil holde han. Jeg ser at de begynner å ta av han alle ledninger og slanger. Tar på en bleie, og plastrer han. En stol blir ført inn i rommet, Kjersti synker ned i stolen, og gjentar Jeg vil holde han, mens han er varm. Isak blir lagt kun med en bleie, i armene på Kjersti. Hele situasjonen føles uvirkelig. Det er ikke riktig at vi skal sitte her med et dødt barn. Isak var jo så frisk og sterk. Jeg klarer ikke å forstå at dette har skjedd, svakt klarer jeg å høre Kjersti sin stemme som sier. Vil du holde Isak mens han er varm. Varm hvorfor holde han mens han er varm. Jeg forstår ikke helt spørsmålet. Du må holde han, du må holde han. Kjersti gjentar spørsmålet. Kjersti legger Isak i mine armer, og sier. Pass på hodet. Jeg prøver så godt jeg kan å holde Isak. Plutselig så faller hodet tilbake og munnen åpner seg. Ansiktet til Isak er helt uvirkelig. Jeg klarer å legge han til rette og tårene bare kommer. Gråten vil ingen ende ta. Tankene begynner å ta form. Dette er andre gangen jeg holder Isak, første gangen var han en sterk liten gutt, nå er det et dødt lite barn. Jeg bare sitter der klarer ikke å tenke. Tårene og gråten tar overhånd. Hva har vi gjort for å oppleve dette, hva har vi gjort galt. Hvorfor oss, hvorfor skal vi oppleve noe slikt. Tankene begynner å ta form. Jeg vet ikke om jeg skal bli sint eller lei meg. Tankene i hodet begynner å kverne seg og alt stopper opp. Isak min lille Isak. Hvordan skal vi klare dette?

Isak var en gutt som vi har sett fram til bli født. Det var ikke så lett for Kjersti å bli gravid, derfor var gleden stor når Kjersti oppdaget at hun var gravid. Det var Påske, vi var i Campingvogna på Jølsterholmen Camping. Vi liker veldig godt å slappe av i Campingvogna, den gir oss muligheten til å slappe av og ta livet med ro. Nå som Kjersti var gravid, begynte vi å legge planer for fremtiden. Sommerferien ble planlagt, og gjennomført med tanker på det lille barnet som Kjersti hadde i sin mage. Det ble campingplasser med mange stjerner, ingen berg og dal baner. Vi ville ha et friskt barn, med så mange forhåndsregler, var det et lykkelig par som var på kontroll på Førde sykehus etter sommerferien for å ta en ultralyd undersøkelse. Undersøkelsen gikk greit, men Kjersti fikk en uro etter at Jordmoren brukte lang tid på å undersøke hjertet. Gleden var stor da jeg klarte å se at dette vil blir en gutt. Jordmoren var enig i at det blir en gutt. Inntrykket vi fikk etter undersøkelsen fortalte oss, vi vil få en frisk gutt. Terminen blir satt til 25. desember. Første Juledag. Vi spøke litt om datoen, vi fikk ofte høre ” Et nytt Jesus-barn”. Eller kanskje det blir et nyttårsbarn hvis Kjersti går over tiden. Vi begynte å planlegge fødselen, vi har tenkt å feire Jul på Sola hos svigerforeldrene, Hvis Kjersti ser frisk ut lørdag 20. desember, så reiser vi til Sola. Blir barnet født før den 20. desember så blir han født i Førde.

Svigermor bestilte tur for alle til Tyrkia, i Høstferien. Alle gledet seg over å komme til varmen og bade. Det er litt problemer å være gravid og reise med fly, det må være minst 10 uker til termin. Vi hadde ganske mye å glede oss til i en tung hverdag. Vi hadde en veldig tung høst David på 3 år brakk lårbeinet, 7 Uker i rullestol var en utfordring. Kjersti fikk bekkenløsning og med veldig mange tunge løft, så ble hverdagen slitsom, Vi liker begge å dra opp til Campingvognen, men det kunne vi ikke. Vi gledet oss til barnet som skal komme. Svangerskapet gikk veldig greit, det var ingenting som fortalte oss, dette kunne gå galt. Jeg kjente tidlig Isak sine bevegelser, det jeg tenke, han øver seg på å sparke meg ut av sengen.

Seks uker før termin, begynner Isak å fortelle oss om noe som skal komme. Sparkene er kraftige og Isak prøver flere ganger å sparke seg ut i frihet. En dag var sparkene så kraftige, og riene så kraftige, så vi tok turen til Førde for kontroll. Kjersti låg på en benk og de lyttet på hjertelyden til Isak, han er sterk og frisk. Etter noen timer med venting, Isak ville ikke komme nå. Det er seks uker til termin, Isak har godt av å vente. Isak er stor og sterk, så han trenger ikke noe hjelp for å komme ut. Han klarer fint å starte det selv. Dagene gikk og sparkene og bevegelsene i magen til Kjersti, ble sterkere og hardere. Sekken som Kjersti skulle ha med seg på sykehuset var pakket og låg i bilen. Der var det klær til Kjersti, men også til Isak. Kjersti ville at Isak skal få bruke sine egne klær. Video kamera var alltid fulladet, film og batterier var funnet fram, og låg i en sekk som jeg skal ta med. Barnevakt til barna var ordnet, vi hadde flere muligheter, avhengig av når vi må dra til Sykehuset. Alle planer ble planlagt dag for dag.