Lørdag 20. Desember

Lørdagen sto alle tidlig opp for å reise til Sola, jeg og Kjersti ville dra tidlig, men det var noe vi måtte gjøre først. De andre reiste tidlig, vi kjøpe en lykt som vi skal ha på graven. Det å gå på graven dagen etter, var tungt. På korset står det Isak Brakestad Boge, det å se korset føltes vondt, likevel var fredfullt. Vi satte lykten på plass og et lys i lykten, og tente på lyset. Rettet litt på sløyfene, og så sang vi Måne og sol. Det var ikke lett å forlate graven, så det var med en stor klump i halsen vi forlot graven. Vi kjørte rundt til alle som hjalp til med begravelsen, takket, og gav de en blomst. Vi fortalte de hvor mye vi satte pris på hva de gjorde. Det å kjøre rundt å takke, var begynnelsen på neste fase av sørgeprosessen. Isak er død og gravlagt, vi vil aldre mer få holde han, se på han. Det vi sitter igjen med er minnene, vi er glade for at vi klarte å gjøre selv nesten alt selv.

Så begynte vi på turen nedover til Sola, stemningen i bilen var spent, det er veldig kort vei ned i kjelleren. En svakhet jeg har er, be om en unnskyldning, hvis jeg sier noe. Det første jeg bestemte meg for er å be om unnskyldning, hvis jeg sier noe som Kjersti tar deg nær av.