født 29.mars 1998, ca. kl. 10:00
mor: Lano (ca. 10mndr.) far: ukjent

Klikk på bildene for å se dem i større format:

Easy, 4-5 timer gammel

Easy & Funky, 8 dager gamle

Tja, jeg tror dette er Easy

Begge "nurkene" - trygt forvart i "bestemors" armkrok!

For en gangs skyld stille & rolige sammen med mamma'n

Jo da, hvis man er riktig rask er det mulig å få knipset begge samtidig!

Dette har blitt Funkys favorittplass, og han varmer skikkelig godt...

Det er ikke mange minuttene det er stas å være så rolig...

Nei, denne fotograferingen er kjedelige greier!

Vel, noe teit må man finne på!

Enn så lenge får nurket plass i en brystlomme.

Høyt & lavt, alt er like spennende.

Oi, her blir det for tett hvert øyeblikk.

Så bytter vi litt på hvem som er ute i det fri..

Funky - aug. -98.

Sofagris?

Planter er ulovlig chinchilla-for!

Favorittkoseplass..

Hvem koser seg mest?

Funky liker nærhet..

DE TIDLIGERE "SAMBOERNE" MINE

Starten på min tilværelse med lodne "samboere" kan dere lese om ved å trykke på denne linken.

To vakre chinchillaer hadde jeg, Mathilde (som jo har vist seg å være en HAN) og Lano-ungen som flyttet inn her rett før jul for å bli Mathildes kjæreste, begge bodde midt i stuen min. Tanken bak å gi Mathilde litt likeverdig selskap var absolutt den beste, men dessverre ble de ikke så gode venner som tenkt, og de bodde derfor side om side, i hvert sitt bur.

Lano hadde de siste månedene vokst fra "valp" til voksen, ..den siste lørdagen i mars kommenterte jeg faktisk også denne utviklingen. Og gjett, gjett om jeg fikk meg en skikkelig overraskelse dagen derpå. Helt uten min viten hadde Lano-ungen min gått svanger, og om formiddag fødte hun helt plutselig to tilsynelatende velskapte små nurk. Denne søndag i mars hadde jeg plutselig fire "samboere".  Jeg hadde altså fått to chinchillaer på kjøpet når Lano kom i hus! To aldeles vakre små nurk var dukket opp, ..nærmest fra intet. Jammen ikke rart at jeg dagen før bemerket at hun var blitt så stor!

Også så nusselige som disse nyfødte skapningene var!  Allerede 2-3 timer etter sin ankomst fartet de rundt i buret, ...akkurat like vakre og pelskledde som sine foreldre, med øynene vidåpne, alt mens de ga fra seg forsiktige små klynk.

Men ooops, hva visste vel jeg om chinchilla-fødsler, og om nybakt mødre og hennes babyer?! Mating & stell, ..jeg hadde ikke peiling. Dette skulle jeg jo forberede nøye den dagen jeg forsto at kjæresteforholdet virkelig var beseglet!

Men de viste seg raskt at de klarte seg godt sjøl, selvsagt egentlig!

Heldigvis var jeg medlem i Chinchillaforeningen, der måtte det vel være råd å få... Jeg ringte sporenstreks det første telefonnummeret jeg fant i foreningens tidsskrift, her var det nødvendig med noe informasjon relativt kjapt.

"Så artig, ..ingen grunn til panikk, dette går bra", sa ekspertisen. Jeg satt klar med en milelang spørsmålsliste, nærmest litt ekstatisk over hva som hadde møtt meg til frokost denne dagen.
Okay, 111 dager går de drektige (?), ..Chinchillaforeningens styremedlem regnet det beste hun kunne (hmm... tankene mine gikk der og da nesten i spinn, Lano flyttet inn her i midten av desember '97, kan det da ha vært han Mathilde som var faren?). "Tidlig i desember må DET ha skjedd" fortalte hun, ..ergo, Mathilde var ikke pappa'n til de små.

"Du kan trygt ta dem ut av buret og kose med dem allerede nå", fortalte hun også. Hvordan i all verden visste jeg om de fikk i seg mat? Jo da, de skulle legge på seg 2-4 gram pr. dag, og fødselsvekten er normalt 40 til 65 gram.  Ja vel ja! Frem med vekt, aha.. temmelig akkurat på 50 gram stoppet den, - altså noen ganske små skapninger. Flott, de var etter "normen" da i hvert fall, ..ei heller var de for tidlig født.
Men fillern òg, kjøkkenvekten min var ikke så presis at jeg med sikkerhet kunne se om de tok av - eller la på seg, ca. 2 gram. Ørten telefoner til venner og kjente, om noen kunne låne meg f.eks. en brevvekt. Jo, dagen etter skulle den saken være under kontroll.

Litt mer enn to uker etterpå hadde de nesten fordoblet vekten sin. Men jeg fikk visst ikke spurt om riktig alt, det gjensto et stort ubesvart spørsmål, ..kunne de klare å krype ut mellom sprinklene i buret? Det vet jeg svaret på nå; nei, heldigvis gjorde de ikke det!
Jeg hadde opptil flere lange kosestunder med "nurkene" hver eneste dag, sosial trening var viktig for å få dem så tamme som mulig, og de ble svært så fortrolige. Det store og vanskelige spørsmålet dukket opp: Hvordan i kloden skulle jeg klare å kvitte meg av med Easy & Funky, de var jo sååå skjønne!?  (- se bare på bildene over, jeg overdriver vel ikke?!)

NB! En ørliten frust: kjente meg som en litt dårlig "matmor" siden jeg ikke hadde oppfattet hvilken hendelse som var i gjære her! (urk, betyr tilstedeværelsene av disse nurkene at jeg nå lissom er "bestemor"!?)

Fortsettelse...

Ohoi hvordan ukene flyr, og nurkene ble svære, ..nåja, ikke så store da, men de vokste i hvert fall noe utrolig fort. Vi hadde noen riktig fine uker sammen, og de daglige kosestundene tror jeg gjorde gjensidig godt.

Funky var en artig liten krabat, og han fant sin favorittplass på matmors skulder, ..at øreringene er uimotståelige - og på den måten er i faresonen, fikk heller være. Easy derimot foretrakk litt mer bortgjemte plasser, og en krok på fanget var visstnok et trygt sted for en liten chinchillagutt.     

Men guttene ble så store at de MÅTTE flytte fra moderen, ..innavl er ikke noe ålreit. Begge tillitsfulle, livlige og aldeles vakre, og den ene ønsket seg veldig ett nytt hjem.

Fortsettelse...

Ja, og ukene gikk! Det hadde skjedd store endringer når jeg skrev september '98. Chinchillaungene var etter 10 uker ikke lenger i behov av morsmelk, buret var i ferd med å gi altfor dårlige kår for en hel familie, og søskenkjærligheten ga stadig oftere utslag i form av slossing. Guttebarna begynte å vise sin mor ufin interesse, og som tidligere nevnt - innavl var høyst uønsket. Lano var sliten, lei, og underernært (sammenheng med at hun ble gravid i altfor ung alder). Det var på tide å aksjonere.

Resultatet etter en avisannonse bidro til at Easy i juni fikk nytt hjem i et dyrerikt fellesskap i Oppegård. Papegøyer, katter og hunder møtte etter sigende Easy i det nye hjemmet, (- han skiftet forresten navn til Rasmus i flytteprosessen), og de gjør sikkert dagene spennende for en liten chinchillagutt. Det var virkelig med tungt hjerte jeg den fredagsmorgenen pakket ned alt nødvendig pikkpakk, Easy vel forvart i en eske, og med en rykende fersk avtale om å bringe ham til en overlykkelig og forventningsfull dame.

Og plutselig hadde jeg bare tre chinchillaer boende. Fremdeles var det èn for mye, ..med tanke på kjønnsfordeling, slektskapsforhold, og antall bur. Det hastet med å ta en avgjørelse, og siden en av de som ringte på annonsen hadde gitt uttrykk for at hun like gjerne kunne tenke seg et voksent dyr, fant jeg det smart å smi mens jernet var varmt.

Lano flyttet derfor til Rolvsøy like etter, til en familie som fra før av hadde flere chinchillaer. Telefonkontakt med kjøperne i etterkant var/er veldig alright, det var fint å høre hvordan Rasmus og Lano tilpasset seg i sine nye hjem.

Mathilde og Funky sturet nok litt de første dagene, det merktes at tumleplassen ble bedre, og at kampen om oppmerksomhet ikke behøvde deles med så mange. Men de vente seg raskt til fraværet av Lano og Rasmus, og det ble heldigvis også mer ro i huset nattetid med kun to chinchillaer. De var ikke særlig interessert i hverandres selskap merkelig nok. Det gikk fint i hvert sitt bur som sto inntil hverandre, men nærkontakt endte som oftest i kamp. Pelsdottene føyk, og stemningen var langt fra god.

Litt tålmodig tilvenning var det som skulle til tydeligvis, og med burene side om side - åpning mot åpning, fikk de plutselig tilgang til en "to-roms"! Noe knubbing i ny og ne, når sjefsrollen ikke er helt avklart, måtte man sikkert regne med. I september '98 er de til stor glede for hverandre, ...men det var fremdeles slik at Funky var gladest og tryggest i kontakt med mennesker. En riktig flott gutt, og kanskje skimtes en utstilling utover høsten.

Høsten 2000 kom den første pusen i hus, og for sikkerhets skyld var det da best for chinchillaene at de fikk nye hjem. Tilbakemeldingene jeg har fått tyder på at de har det godt.