Deutscher Text
På fredag, den 30.03.2001, visste jeg at det var store sjanser for sterkt nordlys. Så jeg bestemte meg for å gå en tur. Jeg forlot huset rundt halv elleve på kvelden. Det var ikke noe nordlys å se enda, men det var uansett en fin tur i måneskinnet.
Jeg hadde nesten kommet til toppen av Keiservarden, mitt nærmeste fjell, da jeg så den første antydningen av nordlys, ca. kl 23:45. Jeg gikk opp til toppen og satte opp kameraet på stativet. Men den neste timen var noe skuffende. Det eneste som var å se var en bue fra øst til vest tvers over himmelen. Fint, men ikke noe uvanlig i det hele tatt her i nord, og det var nesten ingen bevegelse. Jeg tok likevel noen bilder og håpet at aktiviteten ville øke etterhvert.
Det var mye vind der oppe, og den ble enda sterkere, så det begynte å bli ganske ubehagelig. Jeg tenkte allerede å gå, men så økte aktiviteten. Stråler og draperier formet seg, fargen skiftet fra grønnaktig hvit til lysende grønn, jeg mente å se litt rødt og (det er tydelig på bildene). Det var fortsatt ikke oppsiktsvekkende, men svært vakkert, spesielt i kombinasjon med landskapet og månen, hvis lys ble reflektert i sjøen. Øya du kan se på noen av bildene er Landegode, nord fra Bodø. Jeg brukte opp min første film og begynte den andre.
Jeg håpet fortsatt på mer, men etter enda halvannen time eller noe bestemte jeg meg til å gå tilbake. Jeg tok noen flere bilder på veien.
Så, kl 2:30 (jeg hadde ikke kommet langt enda), kom det! WOW!!!!!!! Jeg har aldri sett maken! Plutselig var hele himmelen full av grønt og lyserødt nordlys! Jeg så flere kroner i fort følge. Jeg visste ikke hvorhen jeg skulle se, det skjedde noe overalt. Jeg tok mange bilder, den andre filmen var snart full, og jeg skiftet filmen så fort jeg kunne for å fortsette. Også den filmen var brukt opp snart, og enda flere hadde jeg ikke, så jeg bare så på resten direkte (dette var egentlig bra, fordi jeg kunne da konsentrere meg helt på det å se). Jeg var som beruset! Det føltes som en evighet, eller ikke noen tid i det hele tatt. Da aktiviteten begynte å gå ned igjen, fant jeg ut at det hadde vart i nesten en time, uten å bli mindre sterkt noen gang!
Da jeg begynte å gå tilbake, var det fortsatt ganske mye aktivitet en stund, og jeg stanset alltid etter noen få skritt for å se. Men litt før jeg kom hjem var det ikke noe nordlys å se lengre. Det begynte også å bli lyst. Jeg kom hjem rundt klokka fem og la merke til at jeg var ganske utslitt, hadde vondt i føttene, var stiv i nakken fordi jeg hadde stirret opp i himmelen så mye mm. Men jeg var fortsatt altfor opphisset for å føle meg trøtt. Jeg skrev om mine observasjoner på internett, så kokte jeg kakao og la meg etter at jeg hadde drukket den. Jeg drømte om nordlyset!
Tilbake til Katjas nordlysside