En
viktig ting er faktisk at edderkoppen ikke er et insekter. De
har stort sett mellom 6-8 øyne og har 4 par ben. Insektene
har 3 par bein og gjerne antenner.
Derfor er en edderkopp en
edderkopp og et insekt et
insekt!
I
1960 ble det stadig flere publikasjoner. Og man kan kanskje si
at etter det har edderkoppvitenskapen blitt mer og mer
utviklet i Norge i forhold til fangstmetoder, metodikk,
systematikk og DNA-analyser. I Norge i dag finner vi gode
edderkopplister på internett. I år 2000 ble den første rødlisten
for edderkopper i Norge publisert av Åkra og Hauge.
Første ordentlige innsamling av edderkopper på Slettnes ble
gjennomført av Karl-Birger Strann i 1990-1991. Her er 15
arter beskrevet. Etter det er det ikke gjort noe systematisk
innsamling før Roy Erling Wrånes begynte en ny systematisk
leting etter edderkopper fra år 2003. Hans liste er den samme
som Strann sin, men har tilført to nye arter (2004
Enkelte
hanner av dvergedderkopper har noen merkelige fasonger på
hodet sitt. Det kan være kuler, søyler eller andre utvekster
med ett eller flere par øyne på. Man vet at noen av disse
utvekstene brukes av hunnene til å gripe fatt i under
parringsleken.
Selv om de fleste artene ser like ut, så er de relativt enkle
å identifisere. HVIS du har: God litteratur + et mikroskop
med opptil 90x forstørrelse.
Disse artene er funnet på Slettnes: Erigone
arctica, Erigone atra,Erigone
psychrophila, Collinsia sp, Gonatium rubens, Hilaria pervicax,
Hyphomma bituberculata, Leptorhoptrum robustum, Leptyphantes
angulatus, Meioneta rurestris, Pelecopsis mengei, Rhaebothorax
paetulus og Savignya
frontata. 4.
Kuleedderkopper.
Vi
finner 37 arter i Norge. De spinner et virvar av nettråder
som de håper et innsekt skal sette seg fast i. Kjevene og
huggtennene er relativt små, men giften ganske kraftig, så
offeret stryker fort med. Noen av disse artene har et
stridulasjonsapparat. Det gjør det mulig for noen av artene i
familien å lage lyd. Hunnene er skikkelig mødre. Når ungene
er ute av de grønn-blå eggene passer hun nøye på dem og
forer ungene med oppgulp. Når ungene blir eldre fanger hun større
insekter som familien så deler seg imellom.
Det er kun
funnet en art på Slettnes: Steatoda
bipunctata.
Edderkoppartene på Slettnes og deres
levevis
Edderkoppene
som er funnet på Slettnes finnes fordelt i tre familier:
Korsedderkopper (Araneidae), Ulveedderkopper (Lycosidae)
og Dvergedderkopper (Linyphiidae). Jeg vil fortelle
mest om livet til artene på Slettnes, men selvfølgelig skal
jeg ta med litt om andre edderkoppers levevis også.
1. Korsedderkopper
I
Norge finnes 33 arter. Korsedderkoppene bygger gjerne flotte
nettkonstruksjoner. Fra nettet har de fleste artene en tykk
signaltråd som går inn til et skjul i nærheten. Her venter
de på vibrasjonene fra et insekt som måtte fly i fella.
Mange av korsedderkoppene er store og har flotte farger.
Forplantningen skjer ved at hannen drar og rykker på en
spesiell måte i hunnens nett. Unge hanner klarer oftest å
pare seg flere ganger, mens gamlingene dessverre ofte havner
som mat for hunnen etter en hyggelig kveldskos.
Det er bare funnet en korsedderkoppart på Slettnes. Den heter
Araneus cornutus.
2.
Ulveedderkopper.
I Norge finnes 50 arter. Ulveedderkoppene har kanskje
mange av leserne sett som raske skygger på bakken.
Ulveedderkoppene spinner ikke flotte nett, men jakter, som
navnet sier, som ulver på bakken. De overrasker byttene sine
med en enorm kraft og fart. Noen arter jakter også på natta.
De har et meget godt syn ved hjelp av sine 8 øyne.
Parringsspillet foregår ved at hannen signaliserer med
frembena foran hunnen. De fleste hunnene bærer eggsekken med
seg på tur og kan være veldig mistenksomme dersom man skulle
komme over dem. En gang ble det observert en ulveedderkopp med
både unger og eggsekk på tur. Ingen vet helt sikkert, men
kanskje hadde hun tatt på seg arbeidet som fostermor?
To arter av ulveedderkopp er funnet på Slettnes: Pardosa
palustris og Pardosa
alpigena.
|
Historikk
De
første beskrivelser av norske edderkopper ble publisert av
Hans Strøm (1726-1797). I første del av arbeidet (Strøm
1765) beskriver han fire arter. Andre del presenterer han i
1768 hvor det beskrives tre nye arter. Den tredje publikasjon
av norske edderkopper ble publisert av Fabricius (1779) i hans
”Reise nach Norwegen”. Bare to arter beskrives her.
Ordentlig
på stell blir det ikke før Professor Robert Collett
(1842-1913), sønn av kjente Camilla Collett, i sin levetid
kunne presenterte en sjekkliste med 97 arter fra Norge. 5 av
disse var nye for vitenskapen.Så
følger det jeg vil kalle Strand-epoken. Embrik Strand
(1876-1953) var en ivrig arachnolog (arachnologi = læren om
edderkopper). Dessverre trekkes noen av hans funn i tvil. Han
var nemlig ivrig etter å finne nye arter for vitenskapen. Han
beskrev enkelte arter i hytt og vær. Noen av hans ”nye”
arter viste seg bare å være ungdyr av vanlige edderkopper.
Uansett samlet han mye på sin ferd fra nord til sør i landet
vårt.
Noen
av dvergedderkoppene er rene stuntmenn. Måten de kan bevege
seg over store avstander på er rett og slett, ja hold fast,
å bygge seg en paraglider. De lar trådene strekkes ut i
lufta for så å slippe taket og bli tatt av vinden opp i
flere hundre meters høyde. På den måten lar de seg drive av
gårde langs strekninger på mangfoldige mil. Noen ganger
lykkes dessverre ikke alt og noen opplever kanskje å bli
skylt ut på havet. Skulle derimot en av disse krabatene havne
på skulderen din, ja da betyr det lykke! Noen ganger er det så
mange av dem at folk i England kaller fenomenet ”flygende
sommer”.
Vi vet lite om dvergedderkoppenes biologi. Så her er det mye
å lete etter for fremtidige vitenskapsmenn og kvinner. Det vi
vet er at de i hvert fall er viktige bekjempere av
skadeinsekter. Det som dessverre skjer er at mange
dvergedderkopper sprøytes i hjel ved hjelp av insektsmidler.
Dermed kan skadeinnsektene overta områdene helt etter at sprøyting
en gang tar slutt. Insektene er gjerne mer hardføre enn
edderkopper og legger flere egg.
3. Dvergedderkopper.
Dette er den familien med flest arter i Norge. Hele
248 arter. I Nord-Europa finnes godt over 400 arter. Mange av
dem gjør lite av seg. De er stort sett bare rundt 1-5,5mm, de
fleste rundt 2mm, og kan oftest kun bestemmes gjennom
mikroskop. Like vel er de ikke mindre interessante for det!
Andre fakta om edderkopper
I
Norge er det funnet rundt 500 arter, og i verden er hele
37.000 arter beskrevet!!! Man regner med at like mange arter
gjenstår å beskrive.
Mange edderkopper lever bare i 1-2 år, men enkelte
taranteller kan bli over 20 år.
De fleste edderkopper er giftige, men ikke farlige for
mennesker. De tre mest kjente edderkoppene som kan bite
mennesker i Norge er husedderkopp, vannedderkopp og
myredderkopp. Bittene er dog ikke verre enn et vepsestikk.
Sort Enke er kjent for å være giftig. Den finnes ikke i
Norge. Farligst
er nok heller Australsk Traktedderkopp. Når den biter er du
ille ute. Først angriper giften nervesystemet ditt. I
uhyggelige smerter begynner kroppen din å dirre, og musklene
trekker seg sammen i kramper. Det begynner å renne spytt og tårer.
Og enten dør du av vannansamlinger i lungene slik at du
drukner, eller du kan være heldig å få sjokk, koma og
blodpropp før du stryker med. HELDIGVIS finnes det motgift
hvis du er rask nok til sykehus. Den fungerer supert, og
nesten alle blir kurert nærmest med en gang. Andre
norske edderkopper med spennende levevis er for eksempel
vannedderkopp. Den lager sin egen dykkerklokke. Den fanger både
insekter og kan ta små fisk under vann som den tar med seg
inn i dykkerklokken.
Krabbeedderkoppene likner i utseende og oppførsel på
krabber. De kan bevege seg i alle retninger. Noen av dem er nærmest
som kameleoner i det de har evnen til å skifte farge etter
omgivelsene. iratedderkoppene
(Ero) er skikkelige udyr i det de har spesialisert seg på
å ta andre edderkopper. De klatrer opp i fremmede
edderkoppers nett. Pirker borti trådene så eieren tror det
er et insekt. Men når den kommer for å hente insektet, så
kaster piratedderkoppen seg over den og får seg et godt måltid.
Litteratur
Jeg
anbefaler på det sterkeste boken:
Collins
Field Guide, Spiders of Britain & Northern Europe (Michael
J. Roberts, 1995
Teksten
er skrevet av Roy Wrånes
Vi vil komme med flere
detaljer når det gjelder navnet på hvert individ. |
Til hovedsiden
