Forleden stod en vakker fjelltopp avbildet på siste side i Hallingdølen.
En varm sommernatt i 1976 stod jeg på toppen av dette fjellet,
og etter denne turen skjønte jeg at en topp aldri bare kan bli
"ett sted på vegen." Toppen må alltid være målet...
 

Dette bildet stod i Hallingdølen i går.

Jeg avtjente verneplikten ved Maukstadmoen leir / Skjold Garnison
Januar - September 1976, og dette bildet av Hattavarre er tatt fra leieren i Mars måned.

18. Juni, og Hattavarre troner storslagent over Fjellfrøsvatnet.
Bjørne Jortveit fra Asker skuer mot målet for turen denne kvelden og natten.

Vassing over Fjellfrøselva i kveldsola.

Ei perle vi kom over på vår veg.

På veg opp gjennom skogen mot Akselfjellet i gyllen kveldsol.
Bjørne og Morten skuer opp mot toppen av Hattavarre.

Vi nærmer oss målet.

Vi er rett oppunder den ca. 100 meter høye toppkammen,
som vi måtte rundt og forsere fra baksiden.

Bjørne ved toppvarden kl. 23.30.

Jeg står på toppen. Det er blikk stille og ikke ei sky på himmelen.
Horisontene gylner i midnattsola, og i bakgrunnen her ser vi
Blåtindan - med Store Blåtind 1380 moh. til venstre.
Ett stort øyeblikk - som har lagt mye av grunnlaget for dragningen mot toppene.

Luftig utsyn mot Målselv og Øverbygd.
Nærmest ser vi ned på Regngjerdfjellet, og i bakgrunnen gylner
midnattsola over Ruten, Middagsfjellet, Alappen og Istind ved Bardufoss.

Utsyn mot Likjefjell og Botnskardtindane, 1494 moh.