keidsber

Først så var det tilgjengeligheten og lek med fremmed. Det gjekk greit. Var nok like innteresert i det som foregjekk rundt som i folka. Leken kom i gang når figuranten skjønte hvordan jaktlek er!

Så var det jaktlysten! Det var ei fille som vart dratt bortover og inn i et rør. Når filla var inne i røret så fekk jeg slippe hunden. Ho sprang bort til røreret og fann ingen ting. Så sprang ho videre over haugen for å se! Så måtte jeg sette opp huden på nytt og de drog filla videre. Så skulle jeg slippe hunden igjen. Ho sprang bort til filla og snuste på ho og videre over haugen igjen. (Må da vere noko bak her). Ho skulle nok ha tatt tak i filla her og dratt ho med seg (men hva er no vitsen i det?) Men greit nok.

Så kom vi til en kamuflert figurant som beveget seg i skogen. Ho vart veldig gira, men jeg fekk ikke slippe ho før figuranten hadde lagt seg. Ho sprang bort som ei kule og lukta på ho så den var i alle fall ikke skummel. Så tok figuranten av seg og ho fekk hilst på.

Neste var en kjeledress som spratt opp når vi passerte. Ho kvakk nok litt til, men ingen større reaksjon så her vart vi fort ferdig.

Så skulle vi passere ei renne der det kom skramlende kjetting ned. Det var ikke noe skummelt. Såg bort på det og så var ho ferdig med det.

Så var det mange figuranter som var satt ut i skogen. Jeg skulle springe av gårde å gjemme meg så skulle ho komme. Når ho passerte den figuranten som låg nede spratt den opp. Ho hadde flytt seg en meter og sett på han, men fortsatte uten større reaksjoner så det var bra.

Men så kom første spøkelse. En mann fra et asiatisk land vil no jeg si! Han var nok skummel, men ho sprang ikke bak og gjemte seg. Ho stod forran og gjødde og det tok litt tid før ho ville ta kontakt med han. Jeg måtte gå bort å snakke med han først.

Så var det en figur på en kjelke. Han var ikke noe å bry seg om. Sprang bak å sjekka hvor spora hans kom fra, så var ho ferdig med han.

Men så kom det to spøkelser, et fra hver sin kant. Til å begynne med måtte jeg holde alt jeg kunne for ho ville springe mot de, men ettersom de kom nærmere så vart ho spak. Ville ikke bort til de før jeg gjekk bort. Så vart dei kledd av så ho fekk hilst på de og avreagert.

Til slutt var det skuddfastheten og den var det i alle fall ingen ting å si noe på.

Alt i alt så var det bra. Holder oppmerksomheten oppe så lenge det finnes motiv. Løser enkelte momenter rasjonelt. Oppmerksom, svarer hurtig på de fleste testsituasjoner. Tilpasser seg testsituasjonen. Når det gjelder mot så treng ho litt førerhjelp, men det er på desse spøkelsene som ser så skumle ut. (Skjønner ho gått jeg).

Bildetekst

^{Det kom en fra hver sin side og da vart det travelt.}

Bildetekst ^{Denne var da ikke skummel}

17.10.08

I dag var vi hos veterinæren og tok ulralyd. Det blir valper. Flere enn 3!

Han ville ikke si noe om hvor mange det blir for det var det for usikkert å fastslå ut fra ultralyd, men han sa at det blir flere enn 3. Vi kunne komme tilbake mellom dag 40 og 50 og ta røntgen for da kunne han se hvor mange det blir. På dette stadiet er det også usikkert om alle overlever. Ofte faller det fra noen på dette stadiet sa veterinæren.

No må jeg sette meg inn i hvorledes det blir å ha valper. Elisabeth (Kalles "mor") har lovd å komme å hjelpe til. Er det ikke fint at vi er en stor "Wachtelhundfamilie" så vi kan hjelpe hverandre. Ho har tross alt hatt et kull med Juni.

To og en halv dag.

Da er det gått to og en halv dag siden fødselen. Daisy og valpene har det bra ser det ut til.

Veterinæren har anbefalt at vi gir litt morsmelk-tillegg så det er no kjøpt inn. Valpene har ikke lagt på seg noe særlig enda, men det har vel med at melkeproduksjonene ikke er helt i gang enda. Skal noe til å ha melk til 11 små.

Dagene går stort sett i mating og soving.

Eg har også flyttet inn på valperommet. Må hele tiden følge med om dei har det bra og passe på at de minste blir lagt til ofte nok. De som er større har i alle fall matvett. Dei berre åler seg fram og dytter de små av puppen og overtar selv. Harde tider!!

Alle valpene er brune, noen med litt hvitt på potene, men det er lite. De fleste har litt hvitt under brystet. En har en liten hvit haletipp. Har måttet merke noen av dem med litt tipex på hodet for å litt forskjell på dem.

Moro er det i alle fall.

Minst 7 - 8 stk !

Var hos veterinæren fredag 31. oktober. Da var Daisy 45 dager på vei. Det vart tatt røntgen-bilder men det viste ingen valper. Veterinæren sa det var for tidlig. Tok også ultralyd for jeg hadde lyst til å sjå om det var mange. Veterinæren vil fortsatt ikke si noe om hvor mange det er, men han viste meg litt på ultralyd-bildet at det var valper langt framover og det tyder (det jeg kunne se) at det må vere minst 7 - 8 stk. Veterinæren sier også at det er mange så det kan hende det er flere. Det var tydelig å sjå at de beveget seg. Moro!

Veterinæren sa også at ho såg ut til å vere i fin form og at det var ingen grunn til at vi ikke skulle trene. Det var viktig å holde henne i god form så vi reiste på trening på Natten (nesten på toppen av skianlegget på Nes) i helga. Vi var invitert opp på hytta til Reidun og Didrik. Det var ei stor og fin hytte. Vi fekk også inviet badestampen. Helsebringende bading i utestamp med massasje i nattemørket. Kan det bli bedre?

Vi hadde ei fin treningshelg i nysnø og bratt tereng. Det var kanskje verst for oss to-beinte som måtte springe opp bakkene. Jeg såg nok at Daisy ikke var like rask som før, men ho gjorde jobben sin og fant figurantene som var gjemt i terrenget. Dette vart nok siste treningshelga før valpene kommer. Ho er blitt veldig stor no. Vi må nok nøye oss med lettere trening no fram mot fødselen.

Skal ta et bilde av ho til helga å sette inn her.

54 dager!

Slik såg Daisy ut i går. Ho er blitt rund no, men er i fin form. Kunne nok tenkt seg at det skjer litt meir om dagene. Ho er tross alt vant med å vere med på trening minst 3 dager i uken.

17.09.08 Kaptenens Daisy og Carl-Hermans Kalle er paret.

Går alt etter planen blir det valper rundt 18. november 2008.

Begge hundene har høy jaktlyst, samt meget godt gemytt. De er godkjent ettersøkshunder og godkjent på jaktprøve i unghundklassen.

Daisy har gjennomført Funksjonsanalyse og Kalle Mentalbeskrivelse.

Daisy trenes også opp til å bli godkjent lavinehund i Norske Redninghunder.

Bildetekst

^{Kalle trener til jaktprøve i Åpen klasse}

12.10.2008 B-prøve.

Det gjekk ikke bra, men det var min skyld og ikke Daisy. Ho gjorde det veldig bra og kom med melding på første slaget og var så fornøgd. Dessverre så stolte ikke jeg på hunden min og tok det som feilmelding da ho har feilmeldt noen ganger på første slaget. No skal jeg lære meg å stole på hunden.

Har 5 forsøk til så det er vel berre å kaste seg ut i det hvis jeg tør da. Må innrømme at jeg hadde nærver ja. Hadde det ikke vert prøve så kan det hende jeg hadde skjønt at det var melding.

Trening til B-prøve ettersøk NRH

Gunn Eva, Tine og jeg var på Robru å trente litt i kveld. Har lagt oss i hardtrening mot Hemsedalssamlingen. Tine og jeg skal prøve oss på B-prøvene.

Tine hadde lagt ut et spor til Daisy. Det var ca 500 meter (kravet til B-prøven) og det var 4 gjenstander + slutten. Sporet gjekk supert. Det var kanskje fordi vi ikke har trent siden i sommer og da trente vi som regel på lange spor ( over en kilometer).

På onsdag skal vi prøve litt rundering. Kommer det mange blir det fort mørkerundering, men det går greit.

04.10.08 Ettersøk

I dag har vi vert på ettersøk etter påkjørt rådyr. Det var påkjørt rådyr i dag tidlig, men de mente ikke at det var skada.
Fekk meldigen utpå dagen om vi ville prøve å se etter det.

Det hadde vi lyst til for det er første gangen at vi er blitt spurt. (Det er nok fordi di andre er på elgjakt, men kanskje de ringer seinere når vi stilte no)

Vi søkte i området der det var sett og Daisy drog nedover mot elva. Først fant vi en plass der det hadde ligget og søkte videre derfra og ned til elva. Daisy ville absolutt ned til en liten holme ute i elva, men da fulgte vi ikke det videre. Men plutselig så kom det 5 rådyr springende så det var nok en grunn til det. De var friske og raske alle sammen og vi fulgte ikke videre etter de for da hadde de reist opp til vegen. Vi avslutta der og meldte fra om at vi gjekk ut fra at det ikke var noen som var skadet.