Det er utrolig hvor mye det ble av en liten søndagstur ved Mjøsas bredder hvor historienysgjerrigheten våknet for alvor for en gammel treferje..Mulig ferjas fartstid er over,men historien lever i manges hjerter..Det har jeg erfart med å prate ved kjente og ukjente som har hadt med ferja å gjøre,men også venner som aldri har hørt om båten har vært med for å søke om stoff om ferja sammen med meg..I fjor da jeg søkte på ferja havnet jeg på en etterlysning om ferjen..Det var en tysk person som søkte etter info om vesleferja Helgøya som han selvsagt fikk tilsendt..Så historien som er skrevet er historier fra ferjevenner fjern og nært,og fakta om ferja er skrevet fra opplysninger jeg har funnet på nettet eller i Årboka fra Mjøsa 1984-86 som Wilhelm Olssøn så gavemildt skjenket meg da han hørte at jeg ville skrive om vesleferja Helgøya..En stor takk til dere alle..

Den verneverdige vesleferja "M/F Helgøya" begynner å merke alderens slit som tidens tann har gitt henne..Hun fyller 70 år til neste år..Litt sprøkken i treverket og med en litt sukkende utseende rager hun fortsatt stolt dager som netter ved Mjøsas strand,men baugen vendt nordover hvor hun seilte så mangen gang..

  

"Vesleferja alias M/F"Helgøya"

En grå og gufsete søndag,var jeg ute på en kjøretur i Eidsvoll kommune..Høstfarvene glitret fra duggfriske blader..Lite ante jeg at ved denne kjøreturen ,nok en gang skulle få føle,: At en kan flytte fra Hedmarkens rike ,men Hedmarken flytter ikke ut av deg.

Som utvandret Øying, tar jeg ofte turer på det jeg finner av stikkveier i skog og mark, og selvsagt må jeg jo se Mjøsa iblandt også. Denne søndagen styrte meg av ved den gamle Minnesundsbroa. Jeg kjørte så langt jeg kom, og havnet til slutt utenfor et tun..Parkerte bilen og tok med mann og hunder til Mjøsas bredder og begynte å rusle en strandtur..

Etter noen meters heller ubehagelig gangtur i strandlinjens løsgrus, så jeg enden av en båt ligge på land med overbygg og banner rundt. Så at båten var gammel,og ville beskue den nærmere. Til slutt kunne jeg se deler av båtens navn, og det endte faktisk på"GØYA".Da steg nysgjerrigheten noen ymse hakk, og bena bar meg raskere gjennom løsgrusen,og iveren ble stor da jeg faktisk kunne"se"Helgøya ved Minnesund.I alle fall øyas gamle ærverdige ferje.

  

Selv om ferja nå ikke hadde tålt en seilas på Mjøsas glitrende flate, var den et stolt og vakkert skue, og nysgjerrigheten var tent som små barneøyner foran julegrana en julekveld..Og"damen"ble behørig avbildet fra alle sine sider. Og noen ble sendt til både familie og venner, og det ble også litt prat om ferja som var så viktig for oss øyingene før broen mellom Nes og Helgøya ble bygd..

Det gikk noen dager, men tanken om vesleferjas liv begynte å gnage nysgjerrigheten min. Lite ante jeg om båten før disse dager annet enn at den gikk til broen sto ferdig 3 år før jeg så dagens lys. Så derfor begynte jeg og søke om ferja på nettet, og ble overrasket over egt hvor lite det sto om å lese om ferjas liv .Men noe fant jeg, og det ga meg hjelp til videre søk. Etterhvert trådde både familie og venner til, med både viten og historier fra vesleferja"Helgøya"

  

Med hvileplass ved søndre del av Mjøsa i Minnesund ligger vesleferja under Minnesundbruene..Med baugen vendt mot nord hvor hun stolt og flittig gjennomførte mangen arbeidsdag..Om det var folk eller fe..Biler,tømmer etc gikk hun trofast i mangen ærend og var et kjærkomment fartøy for øyingene før broen ble bygd mellom Helgøya og Tingnes ble ferdigstillt i 1957..Historien om Vesleferja /MF Helgøya/Storøen/MFHelgøya begynner i slutten av 1930 årene da daværende ferje begynte å bli for liten for øyingene og Helgøya ble bestilt fra Gideon Motorfabrikk i Molde for Nes kommune i 1938..Arbeidet ble utført av båtbyggere fra Vestnes i Møre og Romsdal der den skulle settes i trafikk mellom Sundbrygga på Helgøya i Mjøsa og Nes brygge på fastlandet..Og den 27 mai-1938 ble Helgøya-ferja sjøsatt på Mjøsa til stor glede for øyingene,men kanskje ikke like stor glede for Nesningene??

Har snakket med flere som husker ferjens fartstid og noen kunne fortelle at noen av guttene på Nes gjerne mødte opp for å kaste småstein på øyingene som kom med ferja..Kanskje ikke så rart,siden bilettprisene var dyrere for dem enn for øyingene som var avhengige av båten for å komme seg på fastlandet sommerstid..De følte seg sikkert diskriminert med ulike priser,men uansett priser og steinkasting kom øyingene seg over de..Helgøya var en stor og flott ferje etter datidens normer..Den kunne ta 5 personbiler eller 1 lastebil og 2 personbiler og 50 personer..Da isen begynte å tykne til, trådde gjerne øyingene til for å lage utfartsvei, og var isen tynn og usikker fungerte ferja Skreia som stakebåt som banet vei for Helgøya..Venterommet for Helgøya lå i Sundgård..Sundgård fungerte også som telefonsentral og helsestasjon..Ferja hadde sine faste tider mellom kl: 06.45 på morgenen til kl 22.00 på kvelden ,men den kunne bestilles om det var behov for lege og andre nødvendige ærender..

Helgøya fikk som ny,innstallert en 40HK Gideon..I 1952 ble denne byttet ut med en 40 Hk Saffle glødehodemotor..Nytt styrhus ble bygd i 1958

I nesten 20 år fraktet Helgøya fastboende øyinger og nesninger trygt frem og tilbake i Nessundet med mannskapet Alf Rønningen, Karl Sund, Harald Kleven og Reidar Håkonsen.. Og da broen kom ble ferja solgt slik at den kunne fungere videre,mens fastboende kunne nå komme tørrskodd over til øy og fastland på eget vis..Ferja siste reise mellom Helgøya og Nes gikk den 23/11 i 1957 over Nessundet,men båtens æra sluttet ikke der..

  

I starten av 1980-årene sto 4 øyinger som primus motor for å samle inn penger til å få vesleferja Helgøya hjem igjen på Mjøsa og i løpet av ett år kom det inn hele 60.000kr fra Nesninger og Øyinger som på dette viset kjøpte andeler i gaven til Mjøssamlingene..Dette beviser hvor stor nostalgien og hjertevarmen var for denne lille ferja..Og i 1983 kjøpte øyingene båten tilbake fra Kjeld Nørgård og ferja fikk navnet Helgøya igjen..Kjeld kunne å fortelle at når ferjen kom tilbake til Helgøya ble den restaurert og brukt som museumsbåt som gikk sine turer rundt på Mjøsa igjen..

I 1985 ble vesleferja Helgøya gitt til Mjøssamlingen hvor øyingene bekoset alt og da kontaktet jeg selvfølgelig også drivkraften ved Mjøssamlingens museum Kåre Torgunrud hvor det ble en lang hyggelig prat om ferjas liv gjennom årene..En av historiene Kåre kom med var fra 22/6-1985..Da var Kåre og flere med han som hadde hadt befatning med ferjen blitt innbedt til en tur med Helgøya sammen med øyingene som var drivsjeler for å få tilbake båten og sette den i stand igjen,og de som drev innsamlingsaksjonen.De hadde da mødtes ved brygga på Helgøya og turen gikk som før over til Nessundet og til Nes i sin vakreste skrud...På Nes brygge hadde ordføreren og et folkehav med båtinterresserte ventet..Der hadde det også vært knyttet en snor som ble klippet over da turen var endt..På Nes brygge ventet også en bløtkake som var 20 m lang og et stort oppstyr,hvor turen så hadde gått tilbake til Helgøya..

  

På et sted i Hole kommune fantes det også en øy uten broforbindelse og eier av Storøen gård kjøpte vesleferja Helgøya og døpte båten om til Storøen..Selvfølgelig måtte jeg ta en telefon å prate med datidens eier av ferjen også og traff på en hyggelig mann som heter Kjeld Nørgård..Det var han som kjøpte ferja Helgøya for å bruke den på Storøen..Også for Storøen hadde ferjen vært helt uunnværlig..Der hadde den gått som passasjerferje,tømmerbåt og vært med når det ble lagt kabler for tele og kraftverk..Under tiden på Storøen hadde vesleferja sunket engang,men ble heist opp igjen til videre bruk..Ferja gikk i Tyrifjorden frem til 1980 da også Storøen ble forbundet til fastlandet med bro og Storøen ble aventert til salgs igjen i 1981

 

Gjennom tiden jeg har brukt for å finne ut om årenes løp for vesleferja har jeg funnet ut hvor mye denne trebåten har betydd for folk,både på hjemtraktene mine og ute på Storøen..Når de har hørt at jeg har vært på jakt etter historien om båten har jeg bare mødt varme og velvilje og hadt mangen koselige samtaler hvor årenes løp for ferja har kommet frem

  

Hvis man søker på nettet om Mjøssamlingen finner en ut at Vestre Toten kommune har denne siden om drift av museet: Jeg siterer:

Enighet om drift av museene

Interimstyret legger fram enstemmig forslag

 

Interimstyret for konsolidering av museene i distriktet legger nå fram en enstemmig innstilling om hvordan driften skal organsiseres framover. Interimstyret ledes av ordfører Stein Knutsen og har dessuten medlemsrepresentanter fra alle eierne og ansatte ved museene.

Avtalen omfatter driften av Gjøvik historiske samlinger, Toten økomuseum og Mjøssamlingen (Eidsvoll). Et enstemmig interimstyre foreslår at det skal dannes et aksjeselskap som skal stå for felles drift av museene. Det understrekes at avtalen kun gjelder driften av museene. Museene vil fortsatt bestå som selvstendige enheter og eie sine hus og samlinger.

 

Interimstyret foreslår at det opprettes et driftsselskap med navnet

 

Gjøvik & Toten museum a/s

- inkludert Mjøssamlingene -

 

Sitat slutt..