NJCH INT.NS UCH NM90 VIGDAÆTTAS RAMBO

etter

NJCH NUCH VIGDAÆTTAS PARI og NSJCH NM 85 BJØRKKRAGGENS CHOTT

Eiere: Lisbet-Kari og Jørn-Henning Wølner

Oppdretter: Bjørn, Per-Arne og Arne Watle

 

 

 

 

Valg av valp

 

Rambo ble født 24.06.86 i et kull på 6 valper hvorav 3 hanner. Jeg hadde førstevalget på hanhund.  Dette var et meget vellykket valg - kjemien stemte perfekt mellom hund og eier.

Valg av valp er gjerne en personlig avgjørelse med henblikk på øyeblikkets kjemi mellom valp og kommende eier. Man velger selvfølgelig ikke en valp som tydelig skiller seg fra de andre med dårlig nerver (redd), eller har betennelser, brokk, feil bitt, halefeil.

Jeg tester alltid valpens gemytt ved å legge den på rygg på fanget med hode fra meg mens jeg holder den fast.  Den vil selvfølgelig prøve å komme løs, men et første valg bør gi seg etter en stund.Valget ble gjort og med balasten valpen hadde av medfødte egenskaper, var det nå opp til meg å trene og utvikle disse. Med bakgrunn som hundeinstruktør utdannet ved Svenske Hundskolan har jeg alltid vært opptatt av å utvikle hundens naturlige evner. Dette gjøres gjennom assosiasjon - motivasjon og repetisjon.

Sosialisering

Overgangen fra valpeflokken til nytt hjem er selvfølgelig en stor overgang for en valp. Miljøets påvirkning i de første ukene (8 - 16) er derfor av stor betydning for den voksne hunds adferdsmønster. Sosialiseringen av Rambo startet med en gang. Rambo fikk farte rundt i haven og  på kjøkkenet for å bli kjent i sitt nye miljø, samt leke med meg og resten av familien.

I stua tilbragte han en del tid på liggeplassen. Jeg bruker et gitterbur som blir plassert slik at valpen har oversikt og kontroll. Det er ikke mange kveldene som skal til før valpen skjønner at i buret er det ro. Et gnagebein i tillegg gjør ofte underverker.

Jeg er så heldig å bo i nærheten av marka og der tok jeg med Rambo alene, slik at vi  sammen kunne utforske planter, kvister, småfugler, insekter og selvfølgelig bekken som stien går langs.

Apport

På kjøkkenet starter jeg alltid med trening som innebærer å finne godbiter (gjerne små ostebiter). Først holder jeg valpen for så å trille ostebiten bortover gulvet. Når valpen kommer tilbake får den en liten godbit til. Dette er viktig med tanke på apportøvelsen. Ut å finne/hente og så tilbake til meg.I løpet av en ukes tid legger jeg godbiten ca 10 cm opp fra gulvet. Med det håper jeg at valpen utvikler lyst til bruke overvær og ikke fote som en harehund når jakten på ryper begynner.

En annen viktig øvelse som jeg bruker tid på er en rypevinge som jeg holder foran hunden når jeg har den på fanget om kveldene. Hver gang valpen snapper etter vingen sier jeg apport. Roser veldig og sier takk mens jeg forsiktig tar vingen ut av valpekjeften. 5 ganger pr. kveld holder. Tilsammen blir disse to øvelsene grunnlaget for en sikker apport. Ukontrollert lekapport (barns lek med ball etc) er ikke tillatt. Dette vil bare skape stress og ukontrollert bytte begjær. Positiv motivasjon og repetisjon er alltid vellykket. 

Bilkjøring med valp

For å minske bilsyke pleier jeg å la valpen spise maten sin i buret som er i bilen. På den måten forbinder valpen bilen med noe positivt. På lengre turer ser jeg det som en fordel at man har en medhjelper som kan ha valpen på fanget.

Har oppdretter hatt valpene med på korte bilturer sammen med moren vil dette også bidra positivt mot fremtidig bilsyke.

Den første kontakt med rype

Rambo var bare ca.11 uker når rypejakta startet så selvfølgelig oppholdt han seg bare rundt på setervollen. Han fikk ofte snuse og rive litt i rypene.

Rambos første kontakt med levende rype var ved 7 mnd alderen. Ei hvit rype lettet noen meter fra han og den første kontakten var oppnådd.

Rambo's første kontakt med rype 7 mnd

Jeg brukte mange helger framover på å la Rambo utvikle sine medfødte egenskaper. Det viktigste jeg gjorde var å gå mot vind (jeg visste hvor rypene holdt til ) i rolig tempo og aldri lange turer. Var det dårlig vær fant vi på andre ting. Jeg var veldig opptatt av at han skulle bli selvstendig på fugl og ikke bli styrt med rop, fløyte eller annen dirigering.

Rambo hadde sin første stand i slutten av februar ca. 8 mnd. gammel.  Han løp etter, men kom raskt tilbake.  Rambo var flink til å lystre sitt kommandoen.  Det som preget Rambo fra første stund var at han var utrolig lettlært.  Han var utrolig inspirerende å jobbe med.  En merket at alt fungerte.  Han var rolig, behersket og gjorde alltid det som var forventet av ham.   

Ut over våren fikk Rambo mange muligheter på fjellet og han var veldig flink til å finne fugl, og holde standen sin til jeg kom opp til han. Allerede da apporterte han alltid medbragt rype som ble lagt ut . Vi var gjerne flere som trente sammen, men vi slapp aldri unghundene sammen. Det blir som regel leik, støkk og ramp.

En stor fordel var det også at det var mye fugl og mye bra vær. Lite fugl og dårlig vær er ingen bra kombinasjon for en unghund. Rambo har heller aldri vært interessert i småfugl eller lemen.

Lydighetstrening

Rambos første sommer gikk med til fortsatt grunndressur, forskjellige øvelser i haven som f.eks å balansere på planke, bli sittende under provokasjon (annen hund løper løs) etc. Jeg har alltid ment at lydighetstrening betyr mye for utviklingen av hundens personlighet og at det ikke innvirker negativt på jaktlysten. Viktig er det at grunndressuren foregår hjemme og ikke marka.

Lydighetstreningen er delt opp i innlæringsfasen og treningsfasen.

I innlæringsfasen gjør vi hunden klar over hva vi forventer oss. Treningsfasen gjør hunden i stand til å utføre det som forventes av den, uansett om det er noe annet som distraherer den!

Apporten ble jevnlig trent på med frosne ryper eller vaktler gjemt ca. 0.5 til 1m opp i trærne. Dette resulterte i høy hodeføring og veldig effektivt apportsøk.

1 år gammel fikk han sin første opplevelse med måker og vann. Svømmetrening er en veldig fin måte å trene kondisjon og styrke på, noe som vi utnyttet på varme sommerdager. Dessuten ! En god jakthund må kunne apportere fra vann.

Jeg har aldri vært noen stor tilhenger av å sykle med hundene, da heller å gå lange turer i skogen/fjellet i bånd. En jaktprøve består nemlig av mye venting mens konkurrentene er ute i slipp. En hund som ikke er vant med å gå lenge i bånd vil fort kunne bli stresset og utålmodig.

Jakt

Høsten kom og vi gledet oss til 21.8. og slutt på ordinær båndtvang.

Her er det viktig å huske på at man ikke har lov til å trene i private terrenger uten grunneiers tillatelse eller i områder hvor bufeloven gjelder.

Jeg hadde jaktterreng ved siden av en av  fuglehundsportens store jegere, nemlig jakthunddommer og Pointermann Ole K. Grorud fra Vestfold.  Det var en opplevelse å få lov til å jakte sammen med ham.  Jeg lærte utrolig mye om både hund og jakt av ham. 

Rambo fortsatte utover høsten og vinteren å finne fugl. Han var aldri noen storganger som unghund , men jaktet alltid så jeg visste hvor han var.  I enhver situasjon kunne jeg stole på Rambo og denne egenskapen viste han tidlig.

Denne hans første skikkelige jakt ble utøvd i Nord-Trøndelag nærmere bestemt Brennemo statsallmenning ovenfor Harran.

En av de siste dagene der oppe fungerte alt veldig bra. Jeg felte 6 ryper for Rambo på ettermiddagen. Det jeg ikke visste var at vi hadde tilskuer til  noen av fuglearbeidene. Da vi kom ned til bilen ved 18 tiden, stod en eldre kar der og snakket med min jaktkamerat Truls Temte. Den eldre jegeren hadde fortalt at han hadde sett en skikkelig VK hund i fjellet. Han hadde satt seg ned og fulgt med denne VK.hunden med kikkert.

Når vi så dukket opp sa han høyt. «Der kommer de». Da min jaktkamerat fortalte at hunden bare var 14/15 måneder ville han først ikke tro det. Etter at jeg kunne bekrefte det samme ble han stille en stund før han sa: «Slike hunder er det ikke mange av» og så tuslet han videre. 

Jaktprøver:

Som nevnt bruker jeg mye tid på unghundene, men jeg starter ikke på jaktprøve med unghunder. Jeg liker å trene og utvikle unghundene uten tanke på premiejag og stress.

Jeg har i mange år trent og jaktet rapphøns i Skåne. Dette har også gitt en fin mulighet til å trene og jakte under kontrollerte former.  Der har vi alltid praktisert at en fører hunden, mens jaktkameraten håndterer børsa.

Rambos første jaktprøve ble da i Åpen Klasse (AK) i fjellene rundt  Tempelseter i Eggedal. Det ble 1 premie AK (med flere fuglearbeider) i første starten og han kunne da starte i Vinnerklassen på Kongsvold helgen etter. Der ble det en 3 VK første dag.

Dagen etter gikk vi på et parti som ble dømt av bl.annet den kjente hundemann Per Nymark fra Trøndelag. På vei ned fra fjellet , sa han «Den hunden vil du få mye glede av». Det var fine ord å få og jeg får vel si at han fikk rett.

Senere på høsten startet vi i Norgesmesterskapet (Fasanprøven) i Vestfold, hvor nærmere 100 VK hunder skulle konkurrere i 3 dager.

Her fikk han bronse i NM Finalen (3 VK-Finale) i en alder 2 år og 2 måneder.

Tilsammen har Rambo vært i 7 NM-Finaler med kronen på verket i 1990 hvor han vant NM m/ Kongepokal. I Finalen stilte også 2 av hans kullsøsken, nemlig Rosa til Per Arne Watle og Rocky  til Ulf Jørgensen. I tillegg førte jeg Rambos halvsøster Vigdaættas Lynna. Alle 3 fikk forøvrig 1 VK i innledende konkurranser.

Kongepokalen venter !! 2 glade eiere Lisbet og Jørn H

 

Sølvvinner ble han i Norgesmesterskapet på Kongsvold i 1992, i konkurranse med ca. 180 hunder.

Selvfølgelig også NM-lag deltager.

 

Under NM Høyfjell finalen 95 fikk Rambo stand i annen runde, det ble skutt over han, etter utredning var over ble det skutt på ei rype i nærheten av den andre skytteren. Denne antok dommeren var skadet. Etter apportsøk i nærområdet dro Rambo ut i nytt jaktsøk og fikk stand i område hvor dommeren mente at dem påskutte rypa befant seg. Etter at dommer og skytter hadde vært nede hos Rambo i stand og konstatert at det lå rype gjemt i lyngen, fikk jeg tilslutt gå ned til Rambo, som på ordre gikk villig på, rett før rypa tok til vingene, fikk Rambo tak i den og apporterte korrekt. Et flott arbeid mente den ene dommeren, den andre sa det ikke var lov for fører å forlate "apport platået" !

Alle påskutte , skadete ryper skulle apporteres  uansett. Demed utslått for å ha tatt stand på levende rype !! Heldigvis er det ikke så mange som var/er enig i den dømmingen.

Dette står også i sterk kontrast til NM finale dømmingen  av Gråvolas Cash Pax i 1980, hvor kritikken er som følger: Stand i skogholdt som holdes lenge, følger fot - ny stand, reiser hardt og presist, rios, og for fugl som går i bakken. UNDER APPORT VISER DET SEG AT FASANEN ER SKADESKUTT, FASANEN LETTER OG PAX GÅR OG TAR NY STAND. NY REIS OG ROLIG I OPPFLUKT FOR FELT FUGL. Resultat 1 VK m Cacit !

Under Verdensmesterskapet i Nederland for fuglehunder representerte Rambo Norge som første hund sammen med sin sønn Høimyras Mach. Her ble vi 5. beste nasjon blant 20 og det må man være fornøyd med.

Rambo har til sammen 20 VK-premier, hvorav 3 med CACIT + en 1 AK på 25 jaktprøver.  Det var alltid en fornøyelse å stille med Rambo både på jakt og jaktprøver.  Han var en enorm viltfinner som mestret alle forhold, samtidig som jeg alltid kunne stole på ham.

Utstillinger:

I tillegg til å ha en enorm jaktkapasitet, var også Rambo en elegant herremann. På utstillinger er Rambo Norsk, Svensk og Internasjonal Utstillings Champion

På Verdensutstillingen i Brussel 1995 fikk han EXCELLENT av den franske dommeren.

Forøvrig ble en av mine andre hunder, pointeren Agertoftens SØM

WORLD JUNIOR WINNER på samme utstilling.