I utstillingen ”Mer enn ingenting” har landets dyktigste fotografer tolket hvordan verden ser ut fra perspektivet til svaksynte personer. Fotoutstillingen er tonesatt av Jo Wang
Utstillingen er montert på Fisketorget i Fredrikstad i tiden 4. desember til 18. januar. Den består av ti montere hvor lyd trigges ved at personer nærmer seg monteret. Hvert monter har sitt fragment av komposisjonen som utgjør en helet når det står personer ved alle montere samtidig og trigger lyden
Om prosjektet
Norges første fotoutstilling organisert av Norges Blindeforbund. I utstillingen har 18 av landets dyktigste fotografer tolket hvordan verden ser ut fra perspektivet til svaksynte personer. Noen svaksynte ser verden som en tunnel der bare senteret er synlig. Andre ser kun det som er rundt – mens midten fortoner seg som en mørk flekk. – Jeg tror mange tenker at hvis du er synshemmet så er verden helt svart, som å lukke øynene. Men slik er det ikke. Vår verden er verken svart eller grå. Ved å gjenskape synsoppfatningen til blinde og svaksynte gjennom fotokunst, kan omverdenen få et innblikk i hva vi faktisk ser, sier leder for prosjektet Dhita Siauw, som selv er sterkt svaksynt. I tillegg har Munch-museet lånt ut trykk av bilder som Edvard Munch malte da han hadde synsproblemer. Munch skildrer hvordan flekker i synsfeltet dekker over deler av synsfeltet. Dette er bilder som er lite kjent for publikum.
Min tilnærming
Som beskrevet over søker «Mer enn ingenting» å beskrive for den vanlige seende, den visuelle virkelighet en synshemmet person til daglig befinner seg. Gjennom tre bakbelyste bilder i et tresidet glassmonter i størrelse 2,5 x 80 cm gir de hver tre illustrasjoner på en gitt syns lidelse. De forskjellige synshemningenes art og grad varierer fra person til person. Felles for alle er at synsinntrykket ikke blir komplett men kun inneholder fragmenter av det totale inntrykket en vanlig seende mottar. Dette fragmentale synsinntrykket bearbeides i hjernen som i beste evne utfyller den «manglende» informasjonen.
Det er denne utfyllende prosessen hos den synshemmede om å skape en helhet gjennom persepsjon av bruddstykker, jeg ønsker å fange og understreke ved mitt musikalske bidrag. Det finnes retninger innen kunstmusikken fra det forrige århundre hvor antydningens kunst står sentralt. I dette verket bruker jeg en kombinasjon av klassisk og moderne tilnærming. Den klassiske tilnærming via fugal eller rent flerstemmige musikalske relasjoner, og en mer moderne abstrakt elektronisk lydbehandlende teknikk/uttr ykk.
Beskrivelse av verket
Stykket inneholder en sats med 5 stemmer (A1-A5) samt 5 frigjorte solopartier (B1-B5).-Frigjort i den forstand at de fremføres samtidig, men i en fysisk avstand som rent styrkemessig blir for stor til noe særlig samspillende effekt hos lytteren oppstår. Hvert glassmonter (10 stk) avspilles en stemmene eller soloparti. Alle montre/stemmer avspilles i synkront og i takt via digitalteknologi. Uten mennesker tilstede er altså hele utstillingen i stillhet. Hver stemmes volum trigges av en persons fysiske tilstedeværelse i monterets umiddelbare nærhet. Dette gjøres ved bruk av bevegelsefølsomme releer. Releenes virkeområde stilles inn slik at trigging skjer når en person nærmer seg monteret og lyd slippes ut av høyttalerne. Releet har også en forsinkelsesfunksjon slik at lyd slippes igjennom inntil 20 sekunder etter at personen ikke lenger er i trigger-område. B stemmene i den ytre sfære trigges på samme måte, men her er altså avstanden til andre montere så stor at overhøring blir lav/ubetydelig. Samtlige B stemmene er forskjellige typer elektronisk manipulerte versjoner av tilhørende A stemme. Stykket er arrangert i to sfærer som fysisk er i nøye plassert.