Mitt feltarbeid dreide seg om tro og praksis vedrørende spiritisme, eller spiritualisme, (heretter benevnt som 'spiritisme') i nåtidens England. Såvidt jeg vet har det ikke funnet sted noen nylige antropologiske undersøkelser vedrørende spiritisme i vestlige samfunn. Det ene unntaket er Swatos studium av et kjent islandsk medium, men dette er mer av historisk art. Mitt valg av etnografisk region endte på England fordi britene var de første europeerne som åpnet seg for spiritisme når spiritisme først kom til Europa fra USA mot slutten av det 18-århundre.

Så, mot slutten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900 vokste og spredte spiritisme seg blant alle de forskjellige samfunnslagene i Storbritannia og i det kontinentale Europa. Fenomenet etablerte seg også i Norge.

Spiritisme delte seg i to hovedgrupper: kristne og de ikke-kristne spiritistene. Disse kan igjen deles inn i de som valgte å forholde seg mest til fysisk mediumisme, og de som sverget for utelukkende mental mediumisme. Enkelte deler av spiritistene snappet opp deler av tidligere pagan tro og praksis, deriblant shamanistisk praksis og filosofi og utgjorde et av grunnlagene for deler av tenkningen som finnes i vise new age-miljøer i dag, blant annet. Fysisk mediumisme vil si at man via et medium (og åndeverdenen) forårsaker fysiske hendelser i denne verdenen, f.eks såkalt 'levitasjon' (mennesker eller objekter letter fra gulvet og svever), 'apport-fenomener' (objekter eller annet dukker opp fra intet), 'materialiseringer' (deler eller hele skikkelser, ofte mennesker eller dyr materialiseres i et rom ut fra en påstått åndelig-fysisk substans spiritistene kaller 'ektoplasma'. Denne substansen dannes via mediumets kropp, samt deler av de andre i seansesirklen samt fra åndeverdenen. Materialiseringer er ofte ustabile og vil som regel bli utydelige og forsvinne sakte eller raskt en kort stund etter at de fremtrer), 'telekinese' (flytting av objekter uten å røre de fysisk), med mere. Fysiske fenomener rommer flere hundre hyllemeter med litteratur. Mental mediumisme er mye mer vanlig enn fysisk mediumisme og regnes for å være lettere å oppnå. Et godt eksempel på mentale mediumer er såkalte 'synske' personer, eller de som av en eller annen grunn er meget følsomme i utgangspunktet. De fysiske mediumene er også mentale mediumer. Videre er det meget typisk at mediumer også har evnen til å være healere, det vil si å kunne helbrede ved hjelp av f.eks tanker, eller ved å bruke 'varme hender'. Men alle spiritistene sverger til en fellesnevner: Troen på livet deretter og mulighten for å kunne kommunisere med de 'på den andre siden'. Som spiritistene sier: "Døden er den største løgnen". For spiritistene finnes ingen død. Legemet forsvinner, men ånden og legemet er to forskjellige ting. Sistnevnte er forgjengelig, ånden, derimot, eksisterer utenom legemet.

Det har funnet sted utrolig my forskning om spiritisme, og da hovedsaklig hvorvidt fenomenene som finner sted er sanne eller ikke, eller hvorvidt spiritistene farer med løgn eller ikke. De forskerne som holder på med dette kalles på engelsk for 'psychic researchers', vanskelig å oversette til norsk. I England og USA har man forsket på dette i rundt 150 år. I England (London) finner du hovdkvarteret til 'Society for Psychical Research', et forskningskollegium som har flere nobelprisvinnere i medlemsrullene. Mange mediumer e rgjennom historien avslørt som falsknere, og det finnes garantert mange slike i dag også. Det som er interessant er alle de tilfellene hvor man aldri under noen omstendighet har greid å avsløre mediumer eller fenomener som bløff.

Men det var aldri min intensjon om å dra på feltarbeid for å være en 'psychic research'er. Jeg ville finne ut hvorfor noen kan bli mediumer, hvordan de blir det, hvem de er, hvem spiritistene er hvem og hva åndene er og hvordan åndeverdenen er, hvilke nivåer som finnes i denne, hvordan seanser gjennomføres og så videre. Og jeg har funnet ut og opplevd en masse. Med tiden skal det utgjøre min hovedoppgave.

Jeg er ferdig med feltarbeidet og har samlet mye data. Jeg har vært med på mange fysiske seanser og møtt en rekke spennende mennesker, spesielt gjennom Noah's Ark Society og Society for Psychical Research. En stor takk til to meget hjelpsomme damer i Society for Psychical Research. (Selskapets bibliotek ligger i 49. Marloes Road, Kensington, London. (T-bane: Circle line. Gå til venstre fra Kensington, gjennom Boots, gå forbi Penguin, tl høyre i krysset, så til venstre, gå forbi en herlig Thai Restaurant og vips - der er du (ved siden av et begravelsesbyrå på den andre siden av gaten for et stort sykehus.).

Alle spiritistene jeg har snakket med er enige om en ting: Man skal ikke bruke Ouija-bord i seanser. Det er fordi man ikke har noen kontroll over hvem eller hva man kan komme i kontakt med. Det aller farligste er nemlig hva som kan foregå i din egen hjerne. Det er ikke mange år siden en yngre gutt hengte seg etter en seanse, en annen drepte en kamerat, alt etter ordre fra et brett... Men som en forsiktig start og med all kritisk sans skrudd på, er et ouija-bord noe de aller fleste starter med. Det man ikke under noen omstendighet må finne på er å gi seg i kast med en seanse for seg selv.

Bare husk: Et Ouija-bord eller såkalt table-tilting (hender hvilende på et bord, dette skal etter hvert tippe den ene eller andre veien eller begynne å sveve) er måter å begynne å utvikle mediumisme, eller å gjøre en selv i stand til å kunne oppnå kontakt av okkult eller overnaturlig karakter. Det man ikke må gjøre er å feste stor lit til de budskap man mener man trekker ut av en seansesituasjonen i en begynnerfase. (Ett av de fysiske mediumene jeg kjenner har brukt over 20 år på å utvikle sine meget spesielle evner, hans situasjon skjedde ikke stort før rundt fem år hadde passert). Videre er det viktig at den hjemmesirkelen man etablerer har gode betingelser for formålet (Ta en kikk på Noah's Ark-linken), at sirkelen møtes jevnlig og at man etablerer og dyrker tålmodighet og atter tålmodighet. Forvent aldri noen ting. Og husk at fysisk mediumisme er meget sjeldent. Enkelte spiritister hevder at alle er i stand til å utvikle en eller annen for for mediumisme, eller åndelige evner til en viss grad.

Circle happening... Hvis en eller annen i en hjemmesirkel skulle falle i en lettere eller dypere trance er det viktig å forholde seg i ro. Det er på denne måten mange mediumer åpner for kontakt med åndeverdenen. Mediumet er i transe og er som regel aldri bevisst hva som skjer, og ukjente stemmer kan komme fra mediumet. Det kan man kalle en form for tungetale. Av og til kan setninger på andre språk dukke opp, noen ganger kan for eksempel en kvinne snakke med mannsstemme, eller motsatt. Det man skal gjøre da er å forsøke å finne en identitet til vedkommede (ånd som da snakker eller hanler via mediumet) og bli kjent med vedkommede. Trivielle spørsmål og problemstillinger er meget uheldig. Man bør, hvis vedkommedes informasjon viser seg å ha hold, forsøke å tilbakekalle vedkommede ved senere anledninger. Vedkommede vil da kunne fungere som en "kontroll-ånd", en som leder andre kommunikatorer, og som sirkelen (og ånden) da får et forhold til. Vedkommede bør etter hvert kunne gi informasjon som kun individuelle sirkelmedlemmer kjenner til, for på den måten å bli mer overbevisende. Til slutt skal man huske på at mediumet sjelden eller aldri vil vite hva som faktisk har skjedd i en slik trance, og man bør derfor fortelle mediumet det etterpå. Videre skal man aldri under noen omstendighet bråvekke et medium. Man skal vente til trancen glir sakte over.

Duncan - en martyr. Det berømte Skotske mediumet Helen Duncan ble utsatt for blitzlys da politiet avbrøt hennes siste seanse. Hun var da i trance. Det ble hennes siste seanse, hun døde senere, og har på bakgrunn av dette og en annen episode fremstått som spiritstenes martyr.
(I følge spiritistene vil ektoplasma trekke seg for raskt tilbake hvis det utsettes for hvitt lys. En rask tilbaketrekkende ektoplasma vil skade mediumet meget hardt siden det skal være dette som er hovedkidlen for ektoplasma. Det hevdes at en slik prosess vil brenne mediumet. Duncan skal ha hatt svimerker på maven. Hennes død (og fengselsstraff på grunn av heksekraft (! under andre verdenskrig - ved en av hennes seanser materialiserte en matros seg og meddelte av et engelsk krigsskip nettopp var senket og alle ombord omkom. Britiske myndigheter benektet historien, men 14 dager senere ble den bekreftet, på samme tidspunkt som matrosen hadde vist seg. Myndighetene fryktet at Duncan også ville kunne forutse D-dagen, hevdes det, og derfor ville de kneble henne ved å fengsle henne) - alt dette (for å si det meget kort) gjorde Helen Duncan til spiritistenes første martyr.