Piazza del Popolo

Ordet piazza betyr plass på italiensk. og popolo kan oversettes med folk. Dermed får man ordet Folkets (Nasjonens) Plass .
I sør på denne plassen befinner det seg to kirker, tvillingkirkene Santa Maria di Montesanto (til venstre) og Santa Maria dei Miracoli som ble tegnet av arkitekten Carlo Rainaldi (1611-91).
Fra nord på plassen kommer man inn i byen gjennom Porta del Popolo. Denne porten ble bygd på 1500-tallet og ble utformet som en romersk triumfbue. Da dronning Christina av Sverige besøkte Roma den 19.desember i 1655, ga paven ordre om å dekorere innsiden av denne porten. Christina hadde forlatt den lutherske lære og hadde gått over til katolisismen.

Inn til Piazza del Popolo kommer det flere veier. Den mest kjente og berømte er Via Flaminia. Veien, som kommer inn fra nord gjennom Porta del Popolo, er oppkalt etter den romerske konsulen Gaius Flaminius som startet byggingen av veien. Via Flaminia går til Rimini ved Adriaterhavet. Flaminius ble drept i året 217 f.Kr. i et slaget ved Trasimenersjøen mot Hannibal, der hele den romerske hæren ble tilintetgjort.
Midt på plassen ruver den egyptiske obelisken som i sin tid stod på Circus Maximus, Roms største sirkus. Den 24 meter høye obelisken er fra ca. 1200 f. Kr. og stod i Heliopolis. Det var keiser Augustus som i år 10 f. Kr. fraktet den til Roma.

I mange århundrer var plassen åsted for et uhyggelig skue. De som ble dømt til døden, ble henrettet her. Ofte foregikk disse henrettelsene som en innledning til det årlige karnevalet. En av byens gapestokker var også plassert her. Denne plassen har med andre ord ikke en fortid som en fornøyelsesplass.
En annen historie som knytter seg til plassen og som forsterker plassens dårlige renommé, er sagnet om keiser Neros aske. Det fortelles at Neros aske ble begravet under en av poplene som stod her. Hans onde ånder tok da til å husere rundt disse poplene i form av tusenvis av svarte kråker. Disse kråkene må ha laget et skikkelig leven, for omsider ble det bestemt at disse onde åndene måtte fordrives. Hans Hellighet, pave Paschal 2., dro i en høytidelig prosesjon til plassen i året 1099. Det sies at han egenhendig felte det treet som altså var forhekset og som huset Neros onde ånder. Røtter og stubbe ble også fjernet for å være på den sikre siden. Under dette arbeidet fortelles det at man fant Neros knokler, og disse ble deretter kastet i Tiberen. En kirke ble oppført på dette stedet, Santa Maria del Popolo.
Historien forteller også at pave Paschal 2. hadde en drøm før han bestemte seg for felle poppeltreet. I denne beleilige drømmen viste jomfru Maria seg for ham og oppfordret ham til å hogge treet for å bli kvitt Neros ånder for godt.

Ved siden av kirken Santa Maria del Popolo lå det tidligere et augustinerkloster som ble revet i 1556. I januar 1511 kom en tysk augustinermunk til dette klosteret fra sitt eget kloster i Erfurt i Tyskland. I fire uker varte hans opphold i Roma. Han så det tydelige forfallet i byen. Mord og overfall var vanlig. Tiggere og horer var det mange av. Han opplevde også at kardinalene levde i luksus i praktfulle palasser. Penger til sitt luksusliv fikk de blant annet fra avlaten. Munken som det her er snakk om, het Martin Luther. Han dro hjem til Tyskland og startet sitt berømmelige opprør mot pavestaten.

Piazza del Popolo fikk sin nåværende form av keiser Napoleons arkitekt Giuseppe Valadier på begynnelsen av 1800-tallet. Fire vannsprutende løver ble plassert rundt obelisken. Valadier anla også hagene på Monte Pincio. Noen bilder fra Monte Pincio kan du se her.

| Til hovedsiden | Tilbake til Roma-oversikten | Bilder fra Monte Pincio |