Vil du være med innenfor, trykker du her.
|
|
|
Dette er den bygningen i antikkens Roma som er best bevart. Det første jeg pleier å gjøre etter ankomst til Roma, er å søke til dette monumentet over en svunnen storhetstid. Storheten i dette praktbygget ligger ikke bare i størrelsen og det storslagne. Men det er et vitnesbyrd om at folk også i antikkens travle tid skulle få søke til et sted der de kunne meditere og søke ro. Dette mener nemlig de fleste var et tempel bygget for "alle guder". |
| Rett over inngangen kan vi se den originale inskripsjonen på latin. Oversatt blir dette: Marcus Agrippa, Lucius's sønn, lot denne bygningen oppføre i sitt tredje konsulat. Marcus Agrippa var svigersønn og en god venn av keiser Augustus. Han var også kjent som en dyktig hærfører. Tempelet ble utsatt for brann et par ganger, sist under den store bybrannen mens Nero var keiser. Romerrikets mest byggeglade keiser, Hadrian, tok imidlertid fatt på gjenoppbyggingen og fikk satt det i stand slik vi ser det i dag. Hadrian var keiser fra 118-125 e.Kr. |
|
| Bronsedørene du ser på bildet, er utrolig nok de gamle og
opprinnelige. I 2000 år har disse dørene altså beveget seg på de samme hengsler. Helt
utrolig spør du meg! I antikken var bygget mer praktfullt enn i dag. Det sies at taket
var belagt med gullplater, og murene var dekket av marmor. Både gullet og marmoren er i
dag borte, men innvendig ser tempelet ut omtrent som for snart 2000 år siden. Vil du være med innenfor, trykker du her. |
|