"Kjært barn har mange navn". Dette er intet
unntak for Piazza Navona, denne magneten av en plass for både turister, men også for
romere og italienere flest. Her kan man sitte ved et trangt, men likevel bevemt kafébord
og nyte sin kaffe espresso eller cappuccino med "una vecchia romagna", en
hyggelig italiensk brandy. Eller foretrekker du heller et lite glass med noe rødt i? Plassen, som ofte blir omtalt som "Roms dagligstue" eller "Roms historiske ansikt", er et trekkplaster og samlingspunkt fra tidlig morgen til de siste natteranglere gir opp og vandrer usikkert hjemover. Piazza Navona er et viktig stykke Roma, en renessansens praktpiazza, som man verken kan eller bør unngå å oppleve. Her skal man ta seg god tid. Noen kommer hit for bare å se og oppleve, mens andre ønsker kanskje også å bli sett? Forelskede par tar ikke notis av andres nysgjerrige blikk, men benker seg ved en fontene og stirrer oppslukt og intenst på hverandre. Slik er det bare her. Følelser skal man leve ut, nesten uhemmet, kjærlig og livfullt.
Prisen man betaler for å innta sitt glass i sin bekvemme losjeplass her, er noe høyere enn i sidegatene like ved, men hvilken rolle spiller det? Det er jo nå man er her! I sidegatene haster turistene forbi ledige kafébord og har bare som mål å finne fram til Piazza Navona. De gransker bykartet med sine mysende øyne og prøver febrilsk å finne ut hvor de er. Så plutselig kommer de ut av den skyggefulle sidegata og piazzaen viser seg overraskende i all sin prakt.
Midt på plassen ruver Fontana dei Fiumi, Berninis praktfulle fontene. Den
stod ferdig i 1651 og ble bygd for pave Innocens X Pamphilj. Han var før romersk kardinal
og hadde navnet Giambattista Pamphilij. Pave ble han i 1644, 72 år gammel. De fire
gigantene som holder obelisken oppe, symboliserer de store elvene i de fire
kjente verdensdeler. Elvene er Donau, Nilen, Ganges og Rio de la Plata. Australia var på
dette tidspunktet ikke oppdaget av europeerne. Obelisken stod i romertiden godt plassert
på Maxentius' sirkus på Via Appia. Pave Innocens hadde oppdaget restene etter obelisken
like før han ble pave. Da lå den som ruinbiter på Via Appia. Hele arbeidet som Bernini
gjorde, ble en kostbar affære for paven. En ekstraskatt ble pålagt romerne,
bl.a. på brød. 