Keiser Konstantin den store skapte et skille i den romerske historie. På dødsleiet lot han seg døpe, og han ble dermed den første romerske keiser som gikk over til kristendommen. Da gikk med andre ord startskuddet for den virkelig store utbredelsen av det kristne budskapet i det romerske imperium.
Men Konstantin flyttet også rikets hovedstad fra Rom til Bysants i Tyrkia. Denne byen ga han da navnet Konstantinopel, dagens Istanbul. Dette var en avgjørelse som kom til å prege Roms utvikling på en sjebnesvanger måte.. Maktens senter ble flyttet fra vest til øst, og Rom kom ikke lenger til å inneha den sentrale og dominerende rolle i verdenspolitikken.

Hvem var så denne Konstantin? Var han så ydmyk og mild som man kanskje tror etter at han proklamerte seg som kristen? Riktignok ble han ikke kristen før på dødsleiet, men det er jo nærliggende å tro at han i hvert fall delte noen av de kristne tanker og idealer mens han levde.
Men egentlig var han en blodig tyrann. Hans egen sønn, Crispus, lot han myrde. Hans kone, Fausta, led samme sjebne da Konstantin fikk rede på at hun hadde et forhold til en slave. Hun ble kvalt i badet.
På den annen side var han den keiseren som snakket om rett og redelighet og at ingen skulle forfølges på grunn av sin tro. Men han hadde også et spesielt syn på menneskets plass i samfunnet. Et menneskes eksistens var bestemt fra fødselen og var livsvarig. Det vil si at om en person var født i f.eks. en bondefamilie eller en arbeiderfamilie, så tilhørte man dette samfunnslaget resten av livet og kunne ikke nå høyere opp på rangstigen.
Konstantin skilte seg ut fra tidligere keisere når det gjaldt utseende. Han var den første keiser på 200 år som var glattbarbert. Han opprettet videre en ordning i hoffet der det var stor avstand mellom keiser og undersåtter. Dette stive hofflivet har preget mange kongehus siden dengang, og rester av dette kan kanskje merkes i enkelte konghus helt opp til våre dager.

Konstantins mor het Helena, og i dag omtales hun i den katolske kirke som Sankt Helena. Som ung jente arbeidet hun i en kro, og der tjente hun til livets brød som utøver av et av verdens eldste yrker. Hun ble først gift med Constantinus Chlorus. Tilnavnet Chlorus fikk han fordi han var blek som et lik.  Constantinus ble senere keiser, og Helena ble da vraket til fordel for den finere og fornemme Theodora.
Helena opplevde senere å få sin verdighet tilbake, og hennes sønn Konstantin ble valgt til keiser.
Hun er bl.a. kjent for sin reise til Det hellige land der hun grunnla to kirker, Den hellige gravs kirke og Fødselskirken i Betlehem. Det fortelles at hun i Det hellige land fant Kristi kors og nagler, og hun tok disse med seg tilbake til Europa som kirkens helligste relikvier. Av naglene fortelles det videre at hun lagde et hestebissel, og dette skulle symbolisere Konstantins kristelige kontroll over styret.
Det er takket være henne at Konstantin fikk et så vakkert ettermæle som kristen romersk keiser selv om han egentlig var en tyrann og en despot.

| Tilbake til Roma-oversikten | Tilbake til hovedsiden | Til toppen |