Vikingskip.com Tuneskipet 900 e. Kr. - The Tune ship 900 AD
Rolvsøy, Østfold, Norge
 
Index Kvalsund Oseberg Gokstad Tune Skuldelev 1 knarr Skuldelev 2 longship Bryggen ship Norse ship building Viking ship classes Saga ships Videos

Vårt første vikingskipsfunn - The first viking ship to be excavated in Norway

.

Tuneskipet på Bygdøy. The Tune ship at the Viking ship museum in Oslo.

Mastefisken til Tuneskipet er svært kraftig. Trestykket som står opp på bildet er ikke masten, men en av råstøttene. Man ser her også tydelig at det er et stort glis mellom spantene og bordgangene. Skipet må opprinnelig ha hatt et mye skarpere og konkavt skog enn det man nå får inntrykk av.
The rugged mast base of the Tune ship. The wooden stump peaking upwards is not the mast, but one of the yard supports. The strake cleats for the lashings between the strakes and the ribs are visible underneath the ribs. The gap between the ribs and the strakes indicate that the ship originally had a more concave hull than the reassembled wreck show today.

Undersiden til Tuneskipet. The underside of the hull.

Tuneskipet - 900 e.Kr.

Funnsted Haugen gård i Rolvsøy, Østfold.

Klinkbygget karv ca 900 e.Kr., antatt lengde 18 - 20 m, 4,35 m bredt, eikeskrog med 12 årepar. Årehull i skroget. Trolig var det 12 bordganger, selv om bare 10 er delvis bevart. Kjøl ca 13,7 m lang, fribord ca 70 cm.
Skipet lå i den enorme "Båthaugen" som ble utgravd i 1867. Arbeidet ble ledet av Oluf Rygh. Det viste seg at graven haddde vært røvet tidligere, slik at det ble funnet bare få rester av det som engang må ha vært en rik høvdinggrav. Utenfor skipssidene var det rekker av stolper som har utgjort sideveggene i et kvadratisk gravkammer. Skipet hadde vært klint inn med leire under haugsettingen, noe som har bidratt til å bevare skipet inntil det ble utgravd.

Skipet var bygget med like solid mastefisk som på Gokstadskipet og enda kraftigere tverrbiter. Imidlertid hadde skipet lavere fribord enn Gokstadskipet. Roret er bevart nesten helt intakt, og er en del kortere enn på Gokstadskipet. Innfestingen for roret og stavnene er dessverre borte.

12 bordganger

Det har lenge vært diskutert om skipet kan ha hatt en eller to bordganger mer enn det som ble funnet. Allerede arkivar Nicolay Nicolaysen antok at Tuneskipet hadde 12 bordganger i sin bok om "Langskibet fra Gokstad" fra 1883. Men Nicolaysens teori gikk i glemmeboken, og det rådende synet var lenge at Tuneskipet kun hadde 10 bordganger og et fribord så lavt som 40 cm. Skipets dimensjonering stemte ikke med den store bredden og den svære treblokka for masten.

Fylkesarkeolog Knut Paasche i Buskerud har i 2006 skrevet en doktoravhandling om Tuneskipet. Paasche har foreslått en gjennomarbeidet rekonstruksjon av Tuneskipet med 12 bordganger. Det minner mye om Gokstadskipet, men er bredere og lavere i de innbyrdes proporsjonene. Lengden har han beregnet til 18,70 m. Han har foreslått en moderat linjeføring i stavnene, som minner en del om flere av skipene fra Roskilde fjord i Danmark. Tuneskipet kan ha hatt dragehode eller slangespiral i stavnen, men dette lar seg aldri verifisere. Det er heller ingen spor etter utskjæringer av stavnene, slik som på Osebergskipet. Det ser ut til at Tuneskipet har mer vært et bruksfartøy enn et statussymbol, godt tilpasset de mange grunne vannveiene i skjærgården i Østfold.

Med 12 bordganger stemmer dimensjoneringen bedre, og Tuneskipet kan ha vært nokså likt Osebergskipet i form og størrelse. En slik antakelse synes rimelig, og gir en god forklaring den solide indre konstruksjonen av skipet. Fribordet kan da ha vært 65 - 70 cm. Bredden på 4.35 m ligger fast pga de utvendige stavene i gravkammeret, men skipet ville likevel ha fått langt bedre seilingsegenskaper.

I 2006 og vinter 2007 fikk jeg se skipet igjen, og studerte en del detaljer i skrog og knær med tanke på akkurat dennne problemstillingen. Ved spant 2B (nr 2 bak masten) er det på styrbord side merker som tyder at skipet minst har hatt en bordgang til. Dessuten er det ingen merker etter årehull eller keiper på den tiende bordgangen. Hvis det skulle vært årehull i den tiende bordgangen, så er det rimelig at den var noen tykkere enn de øvrige bordgangene, slik det er på Gokstadskipet og Osebergskipet. Men bord nr 10 er ikke kraftigere enn de øvrige. Man ville også bli sittende feil når man rodde hvis årene skulle tres ut gjennom dette bordet. Det er mer rimelig at årehullene var i bordgang 11, og at bordgang nr 12 var relingsbordet. Hvis tiljene var falset til bitene, ville ryggen på bitene ha ligget noe høyere enn tiljedekket. Roerne kunne da fått godt spenntak mot bitene. Kraften i rotakene øker, og roingen blir mer effektiv.

Teorien om 12 bordganger ser for mine øyne ut til å stemme. Kjølen er påfallende slank og grunn. Sideveis (i lateralplanet) ville den derfor gi heller liten støtte. Men det brede skroget ville likevel gi stabilitet sideveis. Tuneskipet kan derfor ha vært en god seiler til kystseilas og kortere strekk over åpent hav, som til Danmark.

Skipet er utstilt i Vikingskipsmuseet på Bygdøy, Oslo, i omtrent den stand som det ble funnet.

Jørn Olav Løset

 

The Tune ship - 900 AD.

Found at the Haugen farm in Østfold, Norway.

Ship of the "karv" type built around 900 A.D.. Constructed of oak planks fastened with clinkered iron rivets. Overall length 18 - 20 m, keel 13.7 m, width 4.35 m, 11 or 12 pairs of oars, holes for oars in the hull (the upper plank). 10 shifts of planks were found, but there were probably 12 shifts in all. Lenght of the keel ca 14 m.
The ship was found in a burial mound called "Båthaugen" (the Boat mound) which was excavated in 1867. The mound had been looted at en earlier stage.

The ship was ruggedly constructed with naturally grown ribs, thick crossbeams and a very solid base for the mast. In fact the interior wood in this ship was more solid than in the Gokstad ship. This indicates that the ship must have had a rather large sail. For long it was believed that the Tune ship only had 10 strakes. But the rather low height of 0,40 m from sea level to the gunwhale did not correspond with the massive mast partner..

A 12th strake

The expert Knut Paasche believe that the ship had one or two strakes on each side in addition to the ten strakes that were found. If this is correct, the Tune ship must have been much like the Oseberg ship in shape and size. This theory makes sense to me. I have studied the ship several times with this issue in mind.
With 12 strakes the freeboard would increase to 0,70 - 0,80 metres, which would radically improve the seaworthyness.

The Tune ship is exhibited in the Vikingship museum in Bygdøy, Oslo, Norway.

Til toppen Heim - home

Last update 03-02-2009. Copyright 2004 Jørn Olav Løset. E-mail: joeolavl @ online.no