Da er tiden jammen meg inne til å oppsummere ennå ett år, tiden flyr fort i lystig lag...

 

Første del av 2010 brukte jeg og Vito på fysisk trening og rehabilitering av skulderskaden han fikk som valp. Svømming en gang i uken ut april, + at jeg var flink til å varme han opp før tur. Noe som faktisk ikke er så dumt med frisk hund heller. Oppvarming av muskler og nedroing av løpeforventning gjør at en unngår mye, både skader og helt ville hunder. Så dette har jeg prøvd å ta med meg videre selv etter at han ble frisk.

 

Vito fylte ett år i februar, og ble satt under litt strengere regime. Gullungen som alltid satt mor først uansett gjorde plutselig ikke det lenger. Jeg måtte ta meg selv litt i nakken, og bli betraktelig mer firkantet i hverdagen. Det var ikke det at han ble ufyselig på noen som helst måte, mer litt sånn voks i øra, og med logrende hale selvsagt..  Måten jeg gjorde dette på var rett og slett å overse han MYE mer, og ikke rose så veldig for alt han gjorde bra. Tok også grundig tak i han på tur når han ikke lot rumpa til Delphi være i fred, og forklarte i TYDELIGE vendiger at tisperumper er det bare han holder seg unna, han er jo tross alt bare en liten drittunge... Tispetiss var også bannlyst, og vi hadde noen måneder der jeg var veldig på han når han fordypet seg i damelukter. Når våren kom og det ble masse gode lukter i skogen, ble det også veldig mange turer på han der han måtte gå fot.. Hørte han ikke med EN gang jeg ropte, var det inn og gå fot til jeg hadde han "i hånd" igjen. Alt dette har gitt veldig gode resultater. Vito er veldig enkel å ha med seg sammen med alt som er av hunder, og han kan stort sett gå løs uten å jakte. Jeg prøver også å være obs så jeg holder dette ved like, ikke bare gå på tur og la han rase rundt og jakte spor. Klare ikke gjennomføre det 100%, men stort sett går vi på tur sammen, og den gule er veldig klar over at det er frihet under ansvar :-)

 

Jakttreninga blir bare mer og mer morro. Jeg har en heit hund som går hardt, og helst vil løse alt selv, men du og du som det har løsnet på når det gjelder samarbeid med meg. Nå kan jeg bryte han hvis han drar avgårde feil vei, og jeg kan også stoppe han (som regel) og gi nye beskjeder. Vi hadde også våre utfordringer når det gjaldt apportering... Vito har nemlig dingle og løpe mani, og når man får tak i dummyen i snora, ja se da skulle det løpes og løpes, helt i sin egen tåke.. Dette ga meg nesten grå hår en periode på senvinteren/våren, men det er jo litt facinerende også da.. Personlig tror jeg det var kombinasjon av flere ting som gjorde at vi havnet litt ut i trøbbel her, men vi jobbet oss greit igjennom det, og nå er det aldri noe tull med apporteringene lenger. Joda, det hender han løper så fort inn at han passere meg med ett par meter, noe som på sikt skal helt bort, men det skjer på sånn ca 1 av 50 apporteringer, og det eneste han gjør er å snu og komme inn igjen, så det gjør liksom ikke så mye. Vilt tar han også fint, vi måtte diskutere litt om fiskeand faktisk var noe som skulle hentes, men Vito skjønte etterhvert at jo, det var det :-) Så nå henter han all slags vilt, håndtere det fint og kommer rett inn med alt som er av fugl og hare.

 

Planen i fjor var jo å få en 1 pr i Bk. Dette klarte vi ikke, uten at jeg syns det er noe nederlag. Vi startet en gang når han var 15 mnd, og da gikk han til en god 3 pr. For mye løping og dårlig markering, men flott fotgåing og stor forståelse av arbeidsoppgaver gjorde at jeg var godt fornøyd med han den dagen. Jeg bestemte meg for å vente til våren med å starte mer, for han er som sagt en heit hund, og jeg vil ikke gi han stevne erfaring med skudd og henting hver gang før han er litt mer gjennomtrent. Vi har det IKKE travelt.

 

Jeg sa etter at jeg hadde hatt Vito i en uke at jeg trodde at dette var hunden i mitt liv, og selv om det kanskje var litt tidlig å trekke den konklusjonen da, kan jeg vel repetere utsagnet nå. Ikke at Vito er en perfekt hund, men han passer meg perfekt! Jeg kommer nok helt sikkert til å få masse utfordringer med han, men det gjør liksom ingen ting, for han VIL så gjerne gjøre riktig, og selv om han er en hardtgående hannhund med masse egenvilje, føler jeg også at vi er på veldig riktig vei når det gjelder samarbeid!

 

Nå har vi hatt vinter noen måneder, og som friskmeldt, voksen hund er Vito i full jobb under sela. Vi sparker og går på ski, og det går så det suser. Han er vanvittig flink til å jobbe, og trenger ingen foran seg for å legge seg i sela. Jeg har jo mine begrensninger når det gjelder skigåing, men når føret er fint, kan vi ses susende rundt i løypenettet her. Og med fint føre mener jeg ikke så skarpt.. jeg syns det går mer enn fort nok med litt trått føre... Det blir nok gått opp løyper rundt på vann i nærheten, og der er det ingen skumle bakker som man må passe seg for :-)

 

Har i løpet av 2010 vært på noen kurs. Kvalifiseringskurs med bestått prøve, Jaktlydighet med Vegard Nordby i fjor vinter, og det jeg har hatt desidert mest utbytte av: privattimer og helgekurs med Heidi Kvan som instruktør. Håper å få vært på flere kurs med henne i året som kommer.

 

2011 ligger foran oss med helt blanke ark, og vi har jo satt oss noen mål for året som kommer. Vet ikke helt om vi skal legge ut alle her, men det er vel ingen bombe når jeg sier at 1 pr i Bk bør være i boks rimelig tidlig på sesongen, og at vi forhåpentligvis kan starte Ak uten å gjøre oss helt bort litt utpå sommeren. Blodspor står også på agendan, og også der håper jeg å få starte noen prøver med han. Vi skal uavhengig om hvordan dette går, fortsette med treninger og fysisk trening, og utvikle Vito videre som jakthund. Mitt nyttårsforsett er å få tatt jegerprøven, og må jo innrømme at jeg har en hemmelig (ikke nå lenger) drøm om å gå på andejakt med Vito til høsten!