Ole Martinus Johnsen Nybø f. Dale
Var gift med Else Nybø. Han skrev til Danmark og bestilte jordbærplanter. Da han kom hjem var bare 10 planter i live. Han fikk etterhvert til produksjon av jordbær oppe i Lingeåsen og fikk i 1923 diplom for sin innsats for jordbærdyrking. Bærene ble solgt til hotellet i Geiranger. Hotellet bestilte bærene ved å ringe søskenbarnet til Ole på Sylte, som var en av de få i Valldal som hadde telefon. De bestilte da enten en eller to kasser. For å si fra hvor mange kasser som var bestilt, hengte søskenbarnet ut enten ett eller to store hvite laken som var synlig ifra Lingeåsen. Jordbærkassene ble da fraktet med sykkelvogner med fjæring fra åsen og ned til Sylte. Dette var viktig slik at bærene ikke ble klemt sammen under frakt. Bærene ble så fraktet med båt fra Sylte til Geiranger. Hver høst gikk Ole, med en ivrig liten Oddmund, råsa fra Eidsdal over til Geiranger for å få oppgjør for bærene.
Grunnen til at Ole og Else startet med jordbærproduksjon, var at Ole pleide å dra til Nordland på vintrene for å arbeide på en tranfabrikk. Elses arbeid som lærerinne, gjorde at Petra måtte bo i Dalsbygda hos Jon og (Anne) Pernille. For å kunne tilbringe mer tid sammen, bestemte de seg for å prøve noe annet - og valget falt altså på jordbær. Dette viste seg å bli populært og det var mange som ville prøve det samme. Naturlig nok ville Ole beskytte geskjeften sin, og var lite villig til å dele plantene sine med andre i bygda. Det sies at en luring fra Berli fram i dalen, puttet utløpere i lomma en dag han var på besøk, noe som ble starten på jordbærproduksjonen på Berli.