Mannskoret Ørnen ble stiftet i Odins gate 12, fjerde etasje, julen 1976 eller '77.

Korets størrelse økte dramatisk de første årene. Dette førte til problemer med å finne store nok øvingslokaler og det ble vedtatt å prioritere opptredener foran øvelser. I 1989 var koret blitt så stort at det fylte hele restaurant Badet på Lilleaker (se bilde).

Besetningen har vært stabil sålangt omstendighetene har tillatt det. Omstendighetene omfatter dessverre korets alpeturné samme år, hvor de fleste medlemmene falt fra bardisk unntatt tre, som falt fra Zugspitze. Èn falt fra bardisk og overlevde. At akkurat han skulle overleve har tatt barnetroen fra mange. På samme måte som vi har sanger om fotball og levertransplantasjoner og mye annet, har vi en sang om fall fra bardisk: En fuktig ørn kan ikke fly.

Mannskoret Ørnen returnerte fra Alpene som kammerkor. Gjenreisningsarbeidet har vært møysommelig.

Tross stor pågang har vi nå valgt å bare være 12 medlemmer utfra en etisk vurdering av hvor mange det er forsvarlig å slippe utfor bardisk. (Wittgenstein sier (Tractatus Logico Philosophicus, 1921) at etikk og estetikk er det samme. Den som har sett en ørn falle fra bardisk vil slutte seg til dette. (Med mindre Wittgenstein mente at det var det samme for ham. Men det tror vi ikke. (Dette var en digresjon))). 

Mannskoret Ørnen er uten fast bopæl. En dannet mann lever i landflyktighet. Han flyr som ørnen mellom ekvator og de to poler.

«Han metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom Ørnen.» (Sal 103:5)