Tropiske tusenbein som kjæledyr
VG hadde 1. mars et oppslag om tropiske tusenbein som hobby. Det er flott at hobbyen vår får positiv oppmerksomhet, men dessverre kom det fram
uttalelser i artikkelen som ikke var særlig bra. En dyrebutikksjef på Sørlandet sto frem og anbefalte tropiske tusenbein som kjæledyr for
barn og unge med allergi. I tillegg uttalte vedkommende at ".. det [tusenbeinet, min kommentar] trives godt med å kravle rundt på mennesker.
Hudkontakt og kroppsvarme er ideelle omgivelser for tusenbeinet".
De aller fleste tropiske tusenbein produserer forsvarssekresjoner hvis de blir provosert. Sekresjonene hos enkelte arter inneholder
særdeles ukoselige stoffer som benzokinoner og hydrogencyanid, og det finnes rapporter i den medisinske litteraturen om kraftige
hudirritasjoner og øyeskader som følge av eksponering av tusenbeinsekresjoner (etter at barn har plukket opp tusenbein, lekt med dem,
og deretter ført fingrene i kontakt med munn og/eller øyne).
De fleste tusenbein som finnes i norske dyrebutikker er ikke kjent for å ha spesielt kraftige sekresjoner, og det skal ofte mye til før
de utskiller disse sekresjonene. Jeg har også gjennom mitt mangeårige hold av tusenbein og eksponeringer til sekresjoner ikke opplevd
noen spesielle hudreaksjoner utover misfarging. Men jeg reagerer imidlertid sterkt på uttalelsene i artikkelen om at
"hudkontakt og kroppsvarme er ideelle omgivelser for tusenbein". Dette er en tullete påstand og vitner om at vedkommende butikksjef
ikke har særlig kunnskap om denne dyregruppen. Tusenbein er flotte og spennende kjæledyr, men man skal håndtere dem minst mulig.
De har det best i et korrekt innredet bur med riktig foring. Tusenbein har absolutt ikke behov for hudkontakt med mennesker. Og man
må i hvertfall ikke ha tusenbeinene i ansiktet. Får man forsvarsvæsken i øynene kan dette i værste fall føre til øyeskader.
Sekresjoner i munn og svelg vil også kunne gi ubehagelige reaksjoner. Håndvask er alltid påkrevd etter at man har holdt i et tusenbein.
Tusenbein vil aldri bite i angrep eller forvar, men de store artene kan ta en smertefull smakebit av deg fordi saltene på huden din utløser
spiseadferd i noen tilfeller (spesielt hvis du er svett). Dette er ikke farlig, men kan være smertefullt - og ikke minst overraskende.
De fleste tusenbein i Norge tilhører typen "African Train Millipedes". Dette er store, lange, svarte tusenbein. Forsvarssekresjonene
hos disse artene er ikke spesielt sterke. Det finnes imidlertid mange andre arter i kjæledyrsindustrien i Europa, og jeg har sett flere av disse
i Norske dyrebutikker. Noen få av disse har sterkere forsvarsvæsker. Problemet er at de ansatte i dyrebutikkene sjeldent eller aldri har særlig
kompetanse om denne dyregruppen, og dermed kan barn og unge få arter som ikke er egnet som kjæedyr for denne aldersgruppen.
Jeg har skrevet en artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening om eksotiske kjæledyr i Norge og event. problemer knyttet til disse.
Interesserte kan lese hele artikkelen ved å trykke her.
Jeg har foretatt noen søk i den medisinske litteraturen for å se om det er publisert noe om tusenbeinenes sekresjoner i forhold til
allergi. Jeg har ikke funnet noen undersøkelser som tar for seg dette temaet. Jeg vil derfor ikke si at barn og unge med allergi må unngå
tusenbein som kjæledyr, men jeg vil på det sterkeste fraråde en slik nærkontakt som blir anbefalt i VG-artikkelen. Dette er ikke bra for
dyrene, og vi må huske på at den evolusjonære bakgrunnen for at tusenbeinene har disse sekresjonene er å kunne skremme vekk potensielle
rovdyr som f.eks. pattedyr.
Avslutningsvis vil jeg påpeke at jeg ikke regner tusenbein for å være farlige, og jeg er en sterk tilhenger av at hold av
tropiske insekter er en ypperlig hobby for interesserte. Men som med andre dyr, forutsetter dette at man holder dem riktig og
behandler dem riktig. VG's artikkel i dag kan i verste fall føre til at et barn skaffer seg et tusenbein og behandler det slik som
bekrevet i artikkelen med resulterende øyeskader.
TILBAKE