Gjennom Roald Magnussen som jeg hadde kjent i flere år, ble jeg kjent med Anders Wassberg. Anders var et meget trivelig bekjentskap. Han var helt klart meget intelligent, og en meget god forteller. Noen ganger var Roald og Anders her oppe i fjellet på trening og jakt. Jeg var også nede hos ham i Kvänum. Engang var vi på trening på Øland. Da ble vi buden på mat og trening hos Nils Obel. Jeg husker vi fikk pytt i panne. Maten var god, og i følge Wassberg så var dette Obel’s spesialitet.
Om kveldene ble det jo bestandig diskutert hunder og avl, og her var det jo helt klart mye å lære. Anders var jo veldig opptatt av tispelinjer. I den forbindelse vil jeg komme med en kommentar til at enkelte hevder at Wassberg dro til Ivar Svardal for å pare med Zitas Tim p.g.a. at Tim førte blod fra Black Lucky. Det var i alle fall ikke det han fortalte meg. Enhver idiot må vel begripe at han ikke trengte å dra fra Sverige og helt til Hallingdal for å få inn mer av sitt eget blod? Men, det var selvfølgelig ingen bakdel at det også lå bak Tim | Anders fortalte meg at han hadde trent og konkurrert mot alle Peter Jensens hunder. Da han (Wassberg), hørte at det var en bra hund etter Zitas Anita i Norge, så dro han hit for å pare. Han mente at Anita var den beste hund Peter Jensen hadde hatt. Uten at det har noe med saken å gjøre, så påstod han at han også hadde sett Anita apportere rådyr. Vel, nok om det,
Tim var for gammel. Det var synd, det kunne blitt bra valper etter ham og tispene Black Luckys Kawa og hennes datter Spirit. Wassberg hadde jeg kontakt med helt til han døde. Han var faktisk ikke ”større” enn at han flere ganger kunne ringe og spørre om jeg hadde sett noen bra hanner som passet for hans tisper. Det var synd at han døde så tidlig og brått. Anders burde kommet med en bok om sitt livsverk, krydderet med mange gode historier. |
