Irskesjøens

Avlsprogram for Irsksetter, kennel Irskesjøen

Konstruktiv avl for å forbedre egenskaper er vanskelig, og man må velge en strategi som har klare definerte mål. I mitt oppdrett har jeg i hovedsak fokusert på de jaktlige egenskapene i hundene. Jeg har også et absolutt krav til gemytt, og vil ikke avle på hunder som ikke har et godt gemytt. Eksteriørmessig ønsker jeg mørke, kompakte og sterke hunder, og helst en type som ikke er for stor. Det er flere mulige måter å avle på, men jeg har personlig mest sans for linjeavl på sunne friske individer kombinert med utavl på blodslinjer som selv er sterkt linjeavlet. Mine hovedmål for forbedring er tidlig utviklet standinstinkt, preisjon på fugl og vilfinnerevne. Dette søkes forbedret gjennnom avl på individer med disse egenskapene, og med høy hodeføring både i søk og i stand.

Linjeavl gir stor forutsigbarhet for hva du produserer, og alle egenskaper nedarves forholdsvis sterkt, avhengig av hvor tett beslektet individene er. Dette gir raskere fremgang, men det forsterker også hundens negative sider tilsvarende, slik at denne form for avl krever svært sunne og solide avlsdyr. Graden av linjeavl som er mulig er også begrenset, da man har fare for å få innavlsdepresjon i stammen, og dermed risikoen for å ødelegge den blodslinje man ønsker å bygge opp. Gjennom fornuftig utavl hver tredje til fjerde generasjon er imidlertid dette uproblematisk, og erfaringene viser at de aller fleste suksessrike oppdrettere har linjeavlet sterkt over lang tid for å oppnå sine resultater.

Min avl av irsksettere baserer seg på blodslinjene til NUCH NJCH Poik, som var etter en linjeavlet tispe av de gamle norske blodslinjer, kombinert med irskimporten Moanruad Sapphire, som også var sterkt linjeavlet på Jon Nash,s Moanruad linjer.

Poiks mor Avlsjøens Katja var et produkt av to av historiens mest vellykkede kombinasjoner, nemlig parringene mellom NUJCH Chief og Irmuns Gaisa II og mellom NUCH Skårgangens Atos og NUCH Steinfossen Donna. Chief var etter danskimporterte Rosendales Laff, som var av gamle danske blodslinjer kombinert med importen Sulhamsted Urchin DÒr fra den berømte Sulhamsted kennelen til Mrs. Nagle i England. Hun plasserte irsksetteren på topp blant stående fuglehunder i Storbritannia i over 30 år. Irmuns Gaisa II var en meget god hund som ble stammor i kennel Steinfossen til Kari og Oddvar Røinås. De var dominerende og ledende i norsk irsksetteravl gjennom sytti og åttitallet, og oppdrettet en rekke fremragende hunder. Skårgangens Atos var et produkt etter NUJCH Valaskjalvs Urd oppdrettet av Per Harald og Vigdis Nymark og NUJCH Vinsterens Kim. Disse to var de første irske settere som hevdet seg på Kongsvold i vinnerklasse, og begge vant store løp der. Urd var linjeavlet på det gamle Grønnsjøblodet til Håkon Larsen i Trøndelag, mens Kim var etter irskimporten Moanruad Raff og den fiske importen Javelin Katja. Etter disse to kombinasjonene kom det topphunder på rekke og rad. Verd å nevne etter Chief og Irmuns Gaisa II er NUCH Steinfossens Wilma, NUCH Steinfossens Bruno, NUJCH Steinfossens Balder, og NUCH Steinfossens Liss. Etter Skårgangens Atos og Steinfossens Donna kom blant annet NUCH Remos, NUCH NJCH Nimbus og Mia. Alle disse er huder som har preget rasens utvikling i stor grad, og de finnes i stamtavlen til de aller fleste gode irsksetter vi har i dag.

Jeg vil fortsette linjeavl på disse blodslinjene, og kombinere dem med importer fra den ledende kennel i USA, Brophys til Ken Ruff. Etter å ha besøkt han i høst, og samtidig hatt gleden av å se det amerikanske mesterskapet for irsksettere, er jeg blitt overbevist om at vi har mye å hente fra hans blodslinjer. Han er den dominerende oppdretter av renavlede irske settere for jakt i USA, og hunder fra hans oppdrett har vunnet det nasjonale amerikanske mesterskapet 13 ganger de siste 18 årene ! Han driver utstrakt linjeavl, og er svært seriøs i sitt oppdrett. Nærmere informasjon om hans hunder vil du finne under ”Nye importer fra USA”