Prosjekt "Sprøyterom"
 
 

Evalueringsrapport

Pro Sentret


Innholdsfortegnelse:
 
 
 
  • Hva er Pro Sentret
  • Den prinsipielle forskjellen på ådele ut sprøyter (og lukke øynene for hvordan de blir brukt) og å se på at sprøyter blir brukt (under forhold som oppfyller minimumskrav til hygiene og verdighet), er vanskelig. I begge tilfeller anerkjenner vi at sprøytebruk – selv om det ikke er ønskelig – er en del av rusmisbrukernes dagligliv som vi må forholde oss til. Pro Sentrets tilbud er verken en masseutdeling av sprøyter eller en legitimering av sprøytesetting. Ei heller er vårt tilbud et "fristed" fra loven: Vi er fortsatt like strenge mot ulovlige handlinger, som omsetning og vold (det har heller ikke vært et problem i de tre månedene forsøket var i gang).

    Tilbudet har heller ikke så langt virket rekrutterende i forhold til nye brukere eller yngre brukere. Hvis så var tilfelle ville vi umiddelbart revurdere hele tilbudet.

    Og vi står fortsatt igjen med et prinsipielt spørsmål. I et Narkotikafritt-Norge-perspektiv:

    Hva er forskjellen på et sprøyterom og et røykerom?

    Men tilbudet har avdekket at det er betydelige helsegevinster å hente ved å gå tett inn på sprøytepraksisen til våre brukere. Vi har hatt noen av de samme illusjonene som fortsatt ser ut til å prege store deler av ekspertisen: At langtkommende misbrukere er så flinke til å injisere. Som det framgår av oppsummeringa så langt har de fleste (og de er langvarig injiserende) en uheldig, risikofylt og uhygienisk injeksjonspraksis som får alvorlige helsekonsekvenser for dem. Denne erkjennelse lå også bak opprettelsen av "Feltpleien". Det er vår mening at debatten har lagt for lite vekt på det pedagogiske i situasjonen: vi har en unik sjanse til å diskutere åpent forhold som:
      - hvordan gjør du det?

    - hvor mye har du tatt tidligere i dag?

    - er det så fornuftig å blande?

    - kunne en mindre dose ha like god effekt siden du ikke behøver å stresse?

    - må du sette i lysken?

    - er det alternative måter å gjøre dette på?


    Vi tror at disse diskusjonene vil kunne føre til endring på sikt og dermed virke overdoseforebyggende også. Dessuten er almenhelsetilstand og toleranse viktige hensyn å ta når vi skal forebygge overdoser.

    Og: Vi har en rekke andre overdoseforebyggende tiltak som førstehjelpskurs for ansatte og brukere, diskusjoner om ikke å sette alene/ sette mindre når du har vært rusfri en stund, en bevisst kostholdspolitikk i varmestua osv.

    Pro Sentrets sprøyterom er ikke som andre sprøyterom: og en norsk modell behøver ikke å kopiere Frankfurt. Det har vært en tendens til å anta at Pro Sentrets sprøyterom er identisk med de kjente sprøyterommene. Derfor vil vi beskrive noen elementer som vi mener er særlig vektlagt hos oss og som vi mener må tas med inn i en debatt omkring en eventuell norsk modell:
     

  • Tilbudet er knyttet til et etablert tilbud og begrenset til våre brukere. Hvis vi kom i en situasjon hvor vi fikk mange nye brukere som ikke ville ha noe annet enn en injeksjonsmulighet, ville vi revurdert tilbudet.
  • I forsøksperioden er det lagt opp til en hyppig evaluering.
  • Vi tror på en desentralisert modell: små enheter lagt til eksisterende tilbud. Faren for å få en ghetto med manglende mulighet til kontroll er mindre til stede.
  • Injeksjonstilbudet må inngå som en del av et omfattende helse- og omsorgstilbud, hvor rehabilitering, rådgivning og formidling inngår som tilbud.
  • Sprøyterommet skal ikke være et "annenrangstilbud". Det legges vekt på at det er brukervennlig, estetisk, tilpasset brukernes behov samtidig som krav til hygiene ivaretas.
  • Ro og personlig kontakt er avgjørende. Vi tillater bare én bruker om gangen i sprøyterommet sammen med en trenet fagperson. Fagpersonen intervenerer ikke i injiseringa, men kan stille spørsmål og gi råd. Det avsettes rikelig med tid så vi får etablert en god dialog med hver enkelt.
  • Tilbudet er ikke et "fristed" utenfor vanlige regler. Omsetning og vold aksepteres ikke, heller ikke injisering på andre plasser i vårt tilbud.
  • Tilbudet har ikke sosial renovasjon som mål. Tvert i mot står brukernes verdighet og medvirkning i sentrum.

  •  
     

    Oppsummering og konklusjon

    Pro Sentret har eksistert i 17 år. Vi skal i tillegg til å utvikle og spre kunnskap om prostitusjon i vid forstand, være et sosialt hjelpetiltak for menn og kvinner i prostitusjonen. Vi har årlig rundt 800 brukere av begge kjønn. Noen av disse prostituerer seg fra det såkalte innemarkedet, et marked som utgjør den langt største delen av prostitusjonsarenaen. Men mange av brukerne våre er knyttet til gateprostitusjonsmiljøet og er injiserende misbrukere. Over år har vi utviklet varierte helsetilbud for alle brukerne våre. For den rusmisbrukende klientgruppa åpnet sentret i desember et forsøk med sprøyterom. Forsøket var tenkt gjennomført over 6 måneder, med målsetting om bedret helse og økt verdighet.

    Lenge har vi sett hvilken elendig fysisk forfatning mange av rusmisbrukerne er i. Vi har også erfart at flere har mangelfull kunnskap om hvordan man skulle sette sprøyter for å unngå helseskader.

    Klientgruppa opplever seg selv som samfunnets desiderte tapere. De har misbrukt heroin gjennom mange år, har forsøkt utallige rusfrie behandlingstiltak, men per i dag injiserer de fremdeles heroin og annet. Det ideelle målet om total rusfrihet klarer de ikke å etterleve. Vi mener at gruppa har like stor rett til vår omsorg som de som kan profittere på rusfrie tilbud.

    I norsk språk betyr verdifull å være dyrebar, umistelig og betydningsfull. Anser vi disse menneskene for å være verdifulle i samfunnet? Sprøyterommet var et forsøk på å gi dem noe mer verdighet, i tillegg til en bedret helse Derimot hadde vi ingen tro på at et sprøyterom alene kunne forhindre den store overdosedødeligheten, men det kunne kanskje være et lite bidrag blant flere.

    Forsøket ble stengt av byråden etter drøye to måneder.

    Det er selvsagt store reservasjoner knyttet til å konkludere etter så kort tid. Noen erfaringer har vi imidlertid gjort oss:

    Det er helt entydig at tilbudet ble godt mottatt av brukerne. Som en sa: "…Pro Sentret, det er jo litt staten og kommunen. At de sier ja til dette, da sier de jo indirekte at de godtar oss og det har vi jo ikke opplevd før…"

    Vi lærte gjennom hele denne prosessen at brukerne er opptatt av helsespørsmål og forhold omkring injisering. De fleste opplyser at de prøver å sette skuddet innendørs og i trygge omgivelser med andre til stede når det er mulig. Siden det ikke alltid er mulig, blir det en bekymring i hverdagen som kan resultere i merutgifter for flere (leie seg inn et sted, betale for "bisittere"). Uro og dårlige omgivelser fører til mer helseskadelig sprøytesetting.

    Av de 48 kvinnene som benyttet tilbudet var gjennomsnittsalderen 33.5 år. 2/3 hadde brukt heroin i mer enn 10 år. Debutalder for injisering var fra 11 år til 41 år. De injiserte heroin gjerne blandet med tabletter, i hovedsak mellom 3 – 4 ganger i døgnet. 33 opplyste at de aldri delte sprøyte med noen, mens 15 faktisk gjorde eller hadde gjort det.

    Kvinnene bar tydelig preg av å injisere heroin på en helseskadelig måte. Abcesser forekom hyppig. I tillegg registrerte vi følgende helseplager:

    Hepatitt A: 3 kvinner

    Hepatitt B: 4 kvinner

    Hepatitt C: 24 kvinner

    HIV: 2 kvinner

    Mistenkt blodpropp (lysk): 3 kvinner

    "Drop foot/hand": 2 kvinner

    Depresjon/psykiske plager: 16 kvinner

    Videre oppga 4 at de hadde epilepsi, en at hun hadde såkalt MBD-diagnose, to hadde astma og en emfysem. Fem sa de var forkjøla, to hadde bronkitt eller begynnende lungebetennelse og fire oppga at de hadde "dårlig allmenntilstand og redusert matlyst". En har underlivskreft,

    en har en cyste i halebeinet og fem oppga andre skader i rygg, bein eller lignende.

    La oss gå inn på delmålene:
     

  • Få kunnskap om sprøytepraksis. Vi har avdekket at det er en betydelig risikofylt sprøytepraksis, selv blant erfarne misbrukere. Dette går både på hva som injiseres, hvor det injiseres og på hygieniske forhold. Feltpleien har også dokumentert dette, men vi har hatt en unik mulighet til å se detaljert på hva som gjøres, ikke bare basere oss på det som formidles muntlig.
  • Tilby veiledning om sprøytebruk og hygiene. Dette har vært et fokus ved alle besøk. Enkle rutiner som håndvask og bruk av alko-tip blir terpet. Vår erfaring er at nye vaner læres best ved at vi går inn i den aktuelle situasjonen og gjentas. Almene oppfordringer og brosjyrer har begrenset læringsverdi.
  • Gi tilgang på rent utstyr. Alle har valgt å benytte det utstyret vi har stilt til disposisjon. Vi har ikke hatt sprøyteutdeling utover det som er knyttet til den aktuelle injeksjonen. For øvrig ble de henvist til sprøytebussen.
  • Forebygge infeksjoner og (forhåpentligvis) overdoser. Dette er det umulig å si noe om med den korte erfaringen vi fikk. Sprøyterom er på ingen måte det endelige svaret på overdoseproblematikken. Vi må likevel ta fatt i et argument som har vært fremme i debatten: at tilbudet ikke kan ha en forebyggende effekt idet det dekker over så liten del av døgnet og at halvparten av de som dør injiserte på privat adresse (Statistikk for 2000 viser at 50,7% dør på privat adresse). Argumentet overser fullstendig de pedagogiske mulighetene som et sprøyterom gir. De som injiserer under veiledning tilegner seg kunnskaper som de tar med seg til andre steder, for eksempel hjem og til andre personer. Overføringsverdien må ikke underslås. Uansett har vi også et ansvar for de resterende 50%.
  • Styrke dialogen med brukerne. Brukerne har hele tiden vært opptatt av utviklingen av tilbudet – både som konsulenter og brukere. De er interessert i kunnskapen vi har å gi og deler gjerne av sin.
  • Dialogen på sprøyterommet var i hovedsak rolig og konstruktiv. For noen har sprøyterommet åpnet opp for samtaler vi ellers ikke ville oppnådd så lett.


    Oppsummert kan vi si at vi er styrket i vår tro på at det er betydelige helsegevinster å hente ved et sprøyterom.

    Noen vanlige bekymringer som er knyttet til sprøyterom er: at det skal rekruttere mennesker som ikke er etablert i et injeksjonsmisbruk, at det skal bli en ghetto med vold, narkotikasalg og annen kriminalitet, at det fortrenger andre tilbud og kan bli en type sosial renovasjon.

    En del av disse bekymringene er mer akademiske enn reelle. Det er alltid et spørsmål om hvordan vi velger å utforme tilbudet. For vår del har det vært viktig at det ikke er et annenrangs tilbud til annenrangs personer.

    Vi har ikke opplevd vold, trusler eller kriminalitet i forbindelse med tilbudet.

    Vi vil også understreke at vi ikke ser noen motsetning mellom å ha et sprøyterom og å motivere for behandling.

    Vi lar den danske filosofen K. E. Løgstrup avslutte vår oppsummering med sine kloke ord fra boka Den etiske fordring:
     
     

    Den enkelte har aldri

    med et annet menneske å gjøre

    uten at han holder noe

    av dets liv i sin hånd.

    Det kan være meget lite,

    en forbigående stemning,

    en opplagthet

    man får til å visne,

    eller som man vekker,

    en lede som man utdyper eller hever.

    Men det kan også være så forferdelig mye,

    slik at det simpelthen

    står til den enkelte

    om den andres liv lykkes eller ikke.