Jeg har skrevet et nytt innlegg som jeg håper avisen vil ta inn. men jeg lar det stå her litt før jeg poster det. 

Bølgene går om hundetrening om dagen og hva som er rett eller galt. Det finns vel ikke noe rett eller galt, bare ulike meninger. Det dreier seg om læring uansett. Så er hvordan man gjør det er opp til den enkelte. Men de to ulike metodene har sine bivirkninger. Noen positive og andre ikke.

Hva er læring? Det er rett og slett endring av atferd mer eller mindre. Jeg mener å se at det bygger seg opp fronter mellom de som lærer via belønning på den ene siden og straff på den andre. Årsaken til straff slår an blant folk er at vi kjenner oss igjen ved bruk av aversiver. Ris på rumpa klask på lanken og slikt. Vi vet også at dette gir rask læring. Tenk bare på hvor kjapt vi lærer å ikke ta på den varme kokeplaten. Jo da, straff gir rask og effektiv læring og  hundemiljøer rundt om bygger ofte sin filosofi på det selv om de hårdnakket hevder noe annet. 

Det argumenteres med at dette er slik hundene seg i mellom gjør. Der er det ingen kjære mor eller godbit, klapp og kos. Så trekker man fram lederskap, rangordning og slikt. Om man for eks. spør ti ulike mennesker om hva lederskap er, så får man ti ulike svar. Begrepet er ikke definert og derfor svevende og ubrukelig. Men det skal altså handle om læring og om læring av hund, siden det er hund dette dreier seg om. Alt som lever og har ryggrad er underlagt de samme læringslovene. Det spiller ingen rolle om det er hund, katt, kenguru eller menneske. Vi lærer eller endrer vår atferd etter nøyaktig de samme læringslover. Og hva sier de? Jo at viljestyrt atferd er basert på to ting. Enten å oppnå ett gode/fordel, eller å unngå noe ubehagelig/farlig. Læring er altså basert på hva det enkelte individ får ut av det. Oppnå eller unngå og ikke både og. Det er alltid enten eller.  Når vi trener hund, så bruker vi ulike stimuli for å få fram atferd vi vil ha mer av eller vi kan vente til den oppstår spontant av seg selv og da snakker vi om enten å belønne/motivere, eller så handler det om å ta bort atferd vi ikke ønsker å ha. Da bruker vi aversiver som rykk i line, dask, klyp, nei fy og slike ting.  Hunden vår er et rovdyr og kan bli et farlig våpen. Når man bruker aversiver ovenfor ett rovdyr så foregår det læring utover det å avlære den uønskede atferden. Læring er en konturnierlig prosess som pågår hvert halve minutt under hele dagen og om vi straffer hunden for noe vi mener er ”gal” atferd så blir bi-effekten at hunden selv kan ta i bruk samme type spilleregler. Straff avler som kjent straff. For hunder som har lært å forholde seg til ”straffeprosedyrer” så er det meget viktig å fortsette å straffe gal atferd. Man havner i en ond sirkel. Det er logisk fordi hunden ellers vil oppleve at fravær av straff er noe den vil ha mer av og den ”gale” atferden forsterker seg. Det hevdes da at det er uansvarlig å ignorerer slik atferd. Ja det stemmer fordi man ellers vil få mer av den. Igjen; straff avler straff og derfor har denne mannen på Tv Norge ikke noe annet valg. Han er nødt til å fortsette å straffe fordi han legger selv til rette kriteriene for det.

Konsekvenser:

Det er alltid konsekvensene av en atferd som avgjør om man får mer eller mindre av den.

Hunden setter seg eller går pent i bånd fordi den har lært at den da oppnår et gode i form av belønning, godbit og lignende den vil ha mer av. Eller den setter seg og går pent i bånd fordi den har lært at den dermed unngår ubehag den vil ha mindre av. Poenget er at det er en logisk umulighet å gjøre det av begge årsakene samtidig.

Om hunden f. Eks. setter seg når du sier ”sitt” fordi den forventer en godbit, så er det bortkastet å straffe den med et aversiv om den av en eller annen grunn ikke setter seg. På den annen side; setter hunden seg når du sier ”sitt” fordi den vil unngå ett ubehag, så er det bortkastet å gi den godbit. Den vil allikevel sette seg for å unngå ubehaget til tross for godbiten. Grunn til dette er at hunden forholder seg til en konsekvens ad gangen. De som straffer sin hund fokuserer på feil/gal atferd for så å korrigere den. De som belønner sin hund fokuserer på rett atferd og belønner det. Personlig syns jeg det valget er enkelt å ta.

Fordelen med å belønne riktig atferd er man da lettere unngår feil. F. Eks. hunder som hopper opp på folk er i manges øyne ”gal” atferd. For å elegant få det bort eller unngår det i utgangspunktet, så forsterker man et uforenlig alternativ og hva er det? Jo nemlig å ha alle fire labber på bakken i den situasjonen.

Det gjelder å ta hunden på fersken når den gjør noe bra!

Jeg hadde et innlegg i Moss Dagblad og Moss Avis nå om hundeviskeren (brøleren) som går på Tv Norge for tiden. 

Her er det:

Hundebrøleren på TV

Det har skjedd en del her i landet når det gjelder positiv hundetrening. Vi har lært mer om hvordan hunder lærer og hvorfor de gjør det. Hunden er vår beste venn og da skulle man tro at man burde lære den til å fungere i familien på en positiv og human måte  med respekt for hundens egenart og for det individet man har i huset. For tiden går det en serie på Tv Norge om en amerikansk ”hundevisker”.

Dette er dessverre bare tragisk og har ikke noe med positiv læring eller trening av hund gjøre. Et varsel om det burde man også få når det før hvert program advares mot å bruke disse metodene på egenhånd. Metodene denne ”hundebrøleren” bruker er spark, slag, rykk napp, trusler og kvelning. Rett og slett ren maktbruk overfor hunder som ikke har blitt gitt en eneste mulighet til å mestre oppgaven. Det er en missforstått metode for å sette seg i respekt. Det blir  fokusert på at problemhunder oppstår fordi eieren er for ettergivende, ikke klarer å sette grenser og/eller at lederskapet ikke er godt nok. Så stiller denne ”predikanten” seg i spotlighten som den endelig ”quick fix” løsningen i ren halleluja stil.  Og dessverre folk lar seg forføre. I dag ser vi  hundeeiere som bruker straff for å trene hunden sin fordi de er forført av denne karismatiske ”predikanten” og tror at det er slik man skal gjøre det.  Nei beklager folkens, dette er etter min mening bare tragisk og jeg anbefaler alle hundeiere om å ta avstand fra slike voldsmetoder. Slå av Tv. Ikke minst er det betenkelig at barn ser på dette og den signaleffekten det medfører. Denne ”hundeviskeren” kan dessverre lite eller ingenting om hund og læring annet enn ren misshandel, maktbruk og tortur. Han har ingenting å tilføre deg som er ute etter å trene humant, positivt, effektivt og som ønsker å spille på lag med hunden din slik at den blir lydig fordi den har lyst til å være det fremfor å ikke tørre noe annet.

Når man straffer hunden sin, så er hensikten å få bort uønsket atferd. Men hunden har i utgangspunktet, ingen formening om hva som er rett eller gal atferd. Den har bare atferd og blir den straffet, så tar man bort atferd. Hunden blir passiv, dempende og mister initiativ fordi den har erfart at atferd kan føre til traff. Da er det langt bedre å belønne hunden for å ha atferd og så bare ignorerer atferd man ikke ønsker. Da dør den ut av seg selv.  Hunden blir aktiv, tør å prøve og feile. Den blir glad og ivrig og du slipper å straffe din beste venn. Ikke minst du får et vell at atferder du kan forsterke og kan plukke på øverste hylle hva du ønsker å lære hunden. Og obs: Hunder som straffes, de lærer seg å selv bruke de ”spillereglene” ovenfor andre. Straff avler som kjent straff. Og en ting til slutt.. Har du straffet hunden din for være ulydig, så har det ingen effekt å belønne den når den er det. Hunder som blir straffet opplever fravær av straff som belønning og du kan glemme ros og godbit!. Noe å tenke på?

Dette temaet er blitt debattert opp og ned på ulike debattfora og uenigheten er stor. Det er bra. Det var på tide syns jeg å ta den ut i byens aviser da uenigheten sikkert er stor blant folk så det var ok å få luftet dette og se på reaksjonene. Det er fint med en engasjerende debatt.

Vårens kurs er snart slutt. I år er det 27 år siden jeg var hjelpeinstruktør på det første "dressurkurset". Siden har det gått slag i slag vår og høst i både inn og utland. I dag heter det "læring". Man dresserer ikke hunder lengre, man lærer dem. Og godt er det. I likhet med alle andre områder så utvikler man seg videre og finner nye og mer effektive måter å trene hund på. Jeg skal nå begynne å trappe litt ned. Mest på grunn av helse, men skal prøve å holde på i en viss grad, ikke minst for min egen skyld. Det er viktig for meg å ha noe som holder meg i gang. Men nå ser jeg først og fremst fram i mot en lang deilig sommer med turer til tjernet med bading, grilling og kanskje ser vi beveren der også? Den har i alle fall bygget ett skikkelig forsvarsverk av et hus i vannkanten. 

Så får vi se hva det blir til med kurs når skolen igjen begynner. 

Pia er klar for klasse tre, men vi tar det piano. Hun er klikker - trent  og hadde jeg giddet å melde på mer, så hadde hun blitt blant de beste hundene i landet. Birk er tradisjonelt trent og for han var ikke det effektivt i det hele tatt. Ikke fordi han ikke utførte øvelsene etter regelboka. Jo da det gjorde han. Men det var dette med holdningen. Jeg kjente igjen den dempende holdningen når jeg observerte hunder fra en tradisjonell hundeskole. Og den holdningen hos hunder setter jeg IKKE pris på.  

Nå er han "konvertert" og er også meget dyktig. Han er i eliteklasse og hadde i dag gått rett inn på landslaget. Men det er artig å trene hund, og ikke fullt så artig å konkurrere.

Nå viser mange sin sanne natur. Mange bøye seg i støvet for denne hundeviskeren som går på Tv Det er noe helt annet enn visking han driver med. Han misshandler hunder og mange folk her i Norge står og hyller. Det minner om en vekkelsespredikant som skaper ett kunstig behov og selv står i spotlighten som svar på alles "problem. Det er "in" og bruke vold og folk bruker aversiver i læringen og mener de trener positivt og har det gøy. Hunden har det ikke gøy. Den har det jævelig. Hørte fra en i "gjengen" "Endelig er det lov å ta i hunden sin igjen" De hadde hatt besøk av en annen "predikant" på ett helgekurs. Ikke står de tilbake for å lyve heller. De skjønner ikke bæret av læringprinsippene og heller ikke hva læringspsykologi er. Det tror de er noe man plukker i skogen i august. Så skriver de innlegg og legger ut om hvorfor positiv forsterkning ikke virker uten å ha snøring på hva det er de snakker om. De forteller direkte faktafeil og innser ikke selv å se det. Heldigvis så får vi en ny lov om dyrevelferd til neste år og da blir slike metoder forhåpentlig forbudt å bruke.. Jeg spør hva feiler det folk som kjøper slikt tull? På visse fora for går det tydelig fram at mange ikke skjønner hva læring går ut på i det hele tatt. Der er det innlegg på innlegg av folk uten grunnleggende kunnskap og artikler med direkte faktafeil. Feilen er at de allerede har konkludert med hva de skal mene og lukker ører og øyne for alt som kan minne om at kanskje har andre et poeng allikevel? Da er det kanskje ikke så rart at de går på limpinnen og lar seg lokke av "predikanter"?

Av og til går det ikke helt på skinner og ulike ting blir skjøvet i bakgrunn. Jeg burde gjort både det ene og det andre, for eksempel å oppgradere denne bloggen oftere. Men jeg har fått et noe mer avslappet forhold til dette med "dårlig" samvittighet. Men en ting har jeg blitt mer oppmerksom på og det er positiv hundetrening og læring. Jeg er mer bevisst på hva jeg ser rundt meg og hva folk gjør når de trener. 

Alle mener de trener positivt og at de fokuserer på lek og  å ha det gøy. Så ser jeg ved selvsyn at det er slett ikke det de gjør. Det er rykk i bånd når hunden er uoppmerksom og så ros når de da får oppmerksom. 

Vel det er egentlig å trene positivt i ordets rette forstand. Positiv straff. Rykk i bånd er straff og da er det liten hensikt i å rose hunden fordi den da gis oss oppmerksomhet. Det er disse læringslovene da og de forteller at enten følger hunden med på oss fordi den håper på noe den vil ha....eller den gjør det fordi den håper på å unngå noe den ikke vil ha. 

En atferd vi får fordi hunden vil unngå rykket, den er det ingen poeng i å belønne med verken ros eller godbit. Det er egentlig skremmende å se at instruktører som selv holder kurser og som sitter med  ansvar for å lære andre, ikke selv forstår grunnleggende læringspsykologi. Her har klubber og også en del hundeskoler og ikke minst Nkk, mye å ta igjen. En instruktør sto og sa på et kurs: Positiv straff er det at vi etter å ha straffet hunden for å ikke følge med, roser den når den vi da får dens oppmerksomhet igjen.

Profilerte hundetrenere sitter på Tv og uttaler seg om læring de egentlig ikke selv forstår rekkevidden av. Da er det kanskje ikke så rart at de lokale instruktører heller ikke gjør? 

I dag har jeg tatt farvel med Toppsi. Hun hadde HD og medisiner klarte ikke lengre å holde henne smertefri og hun fortalte meg at hun ikke orket mer.

Nå er vårens kurs godt i gang. Ellers snuser jeg litt på freestyle med hund. Pia er godt i gang, men det er nok jeg som mangler stilen. Minner ikke mye om Fred Astaire akkurat. men Pia har i alle fall stilen.

13. april.06

”SPION-HENRIK PÅ JAKT ETTER DEN FANTASTISKE GULLMYNTEN” Av Henrik 5 år.

Det var en gang en fantastisk fyr som het Spion-Henrik. Da møtte Spion-Henrik et stort, svært monster og så knuste han monsteret. Så løp Spion-Henrik av gårde helt til en stor elv. Han hadde en pistol som skjøt tau. Han skjøt over på andre siden av elva, på et tre. Hvis jeg detter ned i elva, så dør jeg – tenkte Spion-Henrik.

Så kom han til en dør og så tok han en diamant og skyndte seg tilbake til den andre siden igjen.

Plutselig måtta han kaste seg i elva, for det kom masse brann! Det ble til noe veldig bra, som var rikdom. Han kasta diamanten kjempelangt ned, så ble den til gull. Alt ble til gull!!!

Spion-Henrik bare satt, men så hoppet han ned i elva og tok på seg svømmedrakt. Så svømte han helt til Island og så plutselig kom et ismonster! Det skjøt is på Spion-Henrik, og så knuste Spion-Henrik monsteret.

Så møtte han en stor, stor bråkemaker! Den var snill! Så Spion-Henrik hilste på ham og sa: Vil du slippe meg inn den døra, så jeg kan vinne alt dette?

Så hoppet Spion-Henrik i elva igjen og svømte til Brannland. Der var det mange brannmonstre. De skjøt brann! Så datt Spion-Henrik i lavaen, men han hadde på lavadrakt, så det gikk bra.

Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.

   Her er Odd og jeg ute å spiller og synger viser på Vålers aldershjem. Odds spiller gitar og jeg på keyboard. Nå venter vi bare på at Idol for skal ringe. Bildet er skannet inn og ikke av beste kvalitet som du ser.

Nordisk mester fra Sverige
Nordisk mester ble Anne Dahlin fra Sverige, med 285 poeng. Deretter fulgte Anette Thune (Nor), Anne Fosser (Nor) og Kent Svartberg (Swe). Leo kom på en fin 5. plass og Loppa på 9.plass. Norge vant lagkonkurransen foran Sverige og Finland. Årets geravinner er Leo og Øystein Ødegård

Kristoffer, mitt yngste barnebarn, hadde navnefest i dag. Det var en fin markering med taler og musikk. Etterpå ble det smørbrød og kaker hjemme hos Hilde og Morten.

Ryggen min er ikke helt patent  for tiden. Men slik er det og jeg må ta det litt rolig av og til. Pia og Birk er i alle fall i farta. Pia er jo klikker - trent og syns det er skikkelig gøy med lydighetsøvelser. Hun er våken og alert som bare det så dette kommer til å bli gøy. Skal prøve å debutere i klasse II neste vinter/vår. Birk er i slutten av crossover - perioden sin og når bare felles sitt er i boks, så går det raka vegen. Jeg sier ikke hvor! :-)

Av en eller annen grunn er mørketiden en fin treningstid. Alle kurs er ferdige og det er for mørkt å gå i skogen på kveldstid.

Birk og Pia er en tur i båthavna. Kunne kanskje vært ok med en sjøtur?

I dag har Pia debutert i klasse en med 162 poeng. Hun fikk 0 i hopp over hinder, men det var egentlig min feil fordi jeg sto for langt unna hoppet. Ellers var hun litt av og på men mest på, så opprykket til klasse II er i boks. Det som er mest artig med Pia er at hun er så ivrig og intens, men så lenge hun ikke får belønning for å fokusere på andre ting, regner jeg med at det går over.

Også Birk gikk i dag, elite, og igjen la han seg på felles sitt. Jeg brøt av og satt han i bilen. Ellers virket han veldig på hugget, så når han mestrer den øvelsen, tror jeg det løsner. 

Det ser ut som noen øvelser som Birk har lært nå bryter sammen. Stå sitt og dekk under marsj må læres på nytt og det syns jeg er et godt tegn. Den øvelsen har vært under negativ forsterkning i konkurransesetting og jeg håper den er bryter helt sammen. Nå er vi i ferd med å bygge opp momentene med positiv forsterkning. Vi skal delta i elite søndag 9 oktober og jeg er nødt til å klare å legge bort negative tanker og kun tenke positivt og ikke la Birk merke at nå er det alvor. Da legger han av. Jeg syns dette er en vanskelig balansegang.

Pia er klar for klasse I og 10 oktober debuterer vi. Hun er klikker - trent og ting ser veldig lovende ut. Nå kan det  hende at hun tar seg visse "friheter" underveis, men det er da vel bare artig? Hun vant klasse I i klubbmesterskapet.

Birk er også klikker - trent nå i to år og jeg er spent på hvordan det går. Jeg ser at det fremdeles er rester etter negativ forsterkning i enkelte øvelser. Han skal gå Elite 10 oktober. Han vant klasse Elite i klubbmesterskapet.