Kroppen hos den voksne bi har ikke skjelett, men har i stedet et system av kitinsegmenter (ringer). Disse er festet sammen slik at de er bevegelige i forhold til hverandre og danner et sluttet panser rundt de indre, bløtere organer. Kroppen består av tre avsnitt: Hode bryst og bakkropp. På hodet finner vi munnen med en lang snabel, øyne og følehorn. Snabelen, eller tunga, bruker biene til å suge i seg og annen flytende føde. Biene har tre par bein, som alle er festet til brystavsnittet. På det bakre beinparet har arbeidsbiene en såkalt pollenkorg, som består av en liten grop med stive ¨år rundt. I disse bærer de hjem pollen og klebevoks. .. De har to par gjennomsiktige vinger som under flukt er festet sammen med små kroker.

Biene har et hårlag som slites av med alderen. Gamle arbeidsbier er derfor mørkere enn nykrøpne bier. Brodden er bienes forsvarsvåpen. Den sitter i bakenden og er stiv og spiss, forsynt med mothaker og står i forbindelse med en giftblære. Når biene stikker og brodden setter seg fast, mister de brodden og dør. Dronninga bruker brodden bare mot andre dronninger. Dronene har ingen brodd.

Fordøyelseskanalen består av et langt spiserør fra svelget gjennom brystet til honningblæra, som tjener som matlager og transportbeholder for nektar og honning. Herfra går maten over i mellomtarmen, som er den egentlige magen. En ventil (magemunn) hindrer at noe av mageinnholdet trenger tilbake til honningblæra. Det vesentlige av fordøyelsen foregår i magen. Så fortsetter det i og endetarmen, som ser ut som en pæreformet blære. Biene tømmer seg normalt bare utenfor kuben, og hele vinteren samles ekskrementer opp i endetarmsblæra. På overgangen mellom tynntarm og endetarm munner det ut endel nyrerør. Disse suger opp avfallsstoffer i bakkroppen og tømmer dem ut som urin i fordøyelseskanalen.

Blodomløpet er svært enkelt. Det rørforma hjertet som ligger under ryggpanseret, pumper blodet (ufarget) frem i brystet og hodet, og det siger tilbake av seg sjøl. Det er ingen blodårer. ... Åndedrettsorganene består av et system trakrèer (ånderør) som er forbundet med noen store luftsekker. Lufta tas inn gjennom åndehull på begge sider av bakkroppen og presses gjennom trakèene og ut gjennom tilsvarende hull i brystet. Oksygen til forbrenninga rundt i kroppen blir altså ikke tilført gjennom blodet slik som hos pattedyra. Lufta blir fordelt gjennom et fint nett trake'er over hele kroppen, og oksygenet tas opp direkte gjennom trakèveggen.

Nervesystemet og sanseutstyret hos biene avviker også endel fra vårt. Fra hjernen i hodet fører en bukmarg og forgreninger av nervetråder ut til alle deler av kroppen. De har 5 øyne, 3 punktøyne og 2 fasettøyne, som er sammensatt av flere tusen prismer. Det gjør at biene kan se et stort område uten å bevege hodet. Biene tåler sterkt lys, og ser dårlig i skumringen. De kan skille mellom ulike formede figurer og oppfatter farger, men ikke de samme som vi. Bl.a. ser de ultrafiolett lys, og polarisert lys, noe som er til hjelp for bienes orientering. Biene må ansees som døve, men erstatter hørselen ved å registrere rystelser i omgivelsene. Følesansen er knyttet til følehorna og beina. Det er også den velutvikla luktesansen. Den er viktig for bienes orientering ute i blomstene og ved forsvar av kuben. Smaksansen sitter i tungerota. De kan skille mellom søtt, salt, surt og bittert og oppfatter ikke kunstig sukker (sakarin) som søtt. Biene er mest tiltrukket av konsentrerte oppløsninger sammensatt av flere sukkerarter.

Biene har mye bedre "temperatursans" enn vi. Dette er viktig både for å holde en konstant yngeltemperatur om sommeren og temperaturregulering i vinterklasen. ... Biene har også et språk, som vi kan kalle døvespråk. Når t.eks. noen finner de først utsprungne epleblomstene, flyr de hjem til kuben og oppfører en dans på tavlene. Dette blir nøye undersøkt av andre trekkbier, og på grunnlag av dansemåten (runddans, viftedans) og intensiteten får de melding om retning og avstand og hvor rik trekk-kilden er. I senere år er det også påvist at de dansende biene frambringer noen høgfrekvente lyder med vingene som de andre biene kan registrere.