Hva som må til av utstyr for å ta ned værbilder direkte fra værsatellittene.

Men først litt tekniske info:
Det er flere aktive satellitter men de vi vil konsentrere oss om er 2 orbitale satellitter som styres av USA. Utover disse finnes det flere russiske samt Geostasjonære, stående over ekvator, men de skal vi la være her. Orbitale, d.v.s. de går i en bane rundt jorden, tilnærmet fra pol til pol.
Satellittene har et kamera ombord som fotograferer en "gate" av jordens overflate etterhvert som de beveger seg. Omløpstiden er ca. 102 min. og da jorden stadig dreier mot øst, vil de i løpet av et døgn ha scannet jorden i 25 "gater", og dermed dekket hele jorden.

Satellittene har navnet NOAA-12 (morgen/kveld) og NOAA-14 (dag/natt), og er henholdsvis den tolvte og fjortende i rekken av type NOAA, (gjennomsnitt levetid 3-5 år). En satellitt som går fra nord til syd om morgenen vil gå fra syd til nord om kvelden p.g.a. jordens rotasjon.

Bildene bygges opp linje for linje og på skjermen vil de scrolle opp eller ned avhengig av om satellitten kommer fra syd eller nord. En linje har varighet 500 m/s og er delt i to, et visuelt bilde og et infrarødt bilde, hvert på ca. 250 m/s.
Denne oppdeling av bilder gjør at man kan gjøre seg nytte av dagslyset for de visuelle bilder, mens infrarødt benyttes i den mørke perioden og om natten. Vi får således ned 2 paralelle bilder fra samme passering og de fleste mottaker-systemer kan velge fritt mellom VIS eller IR-bildet eller ta ned begge to ved siden av hverandre. En passasje syd/nord vil dekke fra Middelhavet til nærmere Svalbard og varer i ca. 14 min.

Satellittenes sending modes:
Satellittene sender i frekvensområdet 137 - 138 MHz og signalene er smalbånd FM (+/- 17 kHz deviation) som derfor må taes imot med en egnet FM-mottaker med et passband på ca. 50 kHz. Signalet er 2400 Hz FM-modulert som demoduleres i mottakeren til et 2400 Hz AF-signal med varierende styrke. Det er dette signalet som inneholder bildeinformasjonene hvor de svake signaler er sort og de sterke signaler er hvitt.

Hva som må til av øvrig utstyr
Antenne:
En enkel antenne kan f. eks. være en horisontal kryssdipol som er faset sirkulærpolarisert og som da vil dekke hele passet fra syd til nord (nord til syd). En slik antenne kan man enkelt bygge selv. Hvis coaxkabelen blir for lang er det en fordel å sette en forforsterker ved antennen.

Mottaker:
Det finnes flere leverandører av mottakere i forskjellige prisklasser, men få leverandører i Norge.

Computer med tillegg:
En PC med 80486 processor og minimum 40 MHz clock (helst 66 MHz eller bedre) samt minimum 4 MB RAM. Videre må PC'en ha innstallert et lydkort, f.eks. SB16 eller SB32, hvor signalet fra mottakeren skal koples til LINE eller MIC inngangen. (11.025 kHz, mono, 8 bits er minimum.)

Software:
Av software finnes et utmerket program, laget av en tysk amatør, som kan kjøres under Windows 3.1 eller Win 95. Man behøver ingen tilleggskort i PC'en.
Programmet tillater en rekke valg og innstillinger som kan lagres i en DAT-file. Det kan løpe i bakgrunnen og bildene lagres automatisk på HD i BMP-format som senere kan vises i samme program i forskjellig forstørrelse og format.

Når kommer satellittene og hvor:
For å kalkulere ut banedata for de forskjellige satellitter trenger man Keplerelementer, som er måledata av satellittenes posisjoner gjordt tilgjengelig av NASA. Disse data legges inn i et kalkulasjonsprogram som regner ut tidspunktet når satellittene er hørbare, dekkningsområde og rettning. Disse data kan man finne på Internet og bør oppdateres regelmessig.

Utstyr-spesifikasjon for satellittmottaking.


Hvordan bygge din antenne:
Her er en brukbar beskrivelse av en enkel kryssdipol som du kan bygge av f.eks. deler av en TV-antenne.

Antenne Antennetegning



Antennen består av 2 stk. foldede dipoler som er montert 90 gr. på hverandre og et grundplan bestående av 2 stk. enkle dipoler. De foldede dipolene er hver koplet til fødekabelen via et matcheledd for høyredreiet sirkulær polarisasjon. Ved hjelp av dette vil antennen dekke hele satellittens pass uten behov for å dreie på den. Det bør brukes en god 50 ohm coaxkabel med BNC eller UHF koplinger.
Se tegning i full størrelse her
Denne antennen er beskrevet i VHF COMMUNICATIONS, nr. 4/1981 av Terry Bittan, DJØBQ i forbindelse med mottaking av værsatellitter.



En antenne som beskrevet over kan også kjøpes ferdig til en rimelig penge som medlemstilbud fra RIG.

Hvor kan man få mottakere:
En brukbar mottaker må være for FM og dekke følgende kanaler:
137.500, 137.620 MHz (for NOAA-12 og NOAA-14)
137.850 MHz (for russiske METEOR-serien)
137.400 MHz (for russiske SICH og OKEAN)
(De sistnevnte 2 kanaler er ikke nødvendig.)

Mottakeren må ha en båndbredde beregnet for 50 kHz kanalseparasjon da det utsendte signal har en deviasjon på +/- 17 kHz, og i tillegg kommer signalets dopplereffekt, (nominell frekvens +/- ca. 4 kHz idet satellitten passerer.)
Videre bør mottakeren ha et innebygget lowpass filter med cutoff frekvens på 4800 kHz før A/D converteren. En god begrenser og støysvak demodulator er også ønskelig. Et eget justerbart uttak for AF-signalet til lydkortet er en fordel for å få en konstant setting av nivået ut.

Et godt alternativ kan fåes fra :
Timestep Weather Systems
PO Box 2001 Newmarket CB8 8XB
England

Timestep Electronic Group Homepage


Et annet alternativ er forskjellige selvbyggersett som leveres fra:
MAPLIN Electronics Group England,
MAPLINS Homepage

Det finnes også en forening i England med interesser i satellittbilder, "The remote Imaging Group", med kortnavnet "RIG", som har tilbud til sine medlemmer på moduler for hjemmebygg av mottakere til meget rimelig pris.
Ta gjerne kontakt med:


RIG's Homepage
eller
E-Mail: rig@rig.org.uk



Hvor kan man få program:
Christian H. Bock, Høgestrasse 19, D-79108 Freiburg i. Br. Tyskland, har laget et meget bra program for PC med lydkort, som han har stilt fritt til benyttelse for skoler, amatører og private. Programmets navn er WXSAT version 2.3, er menystyrt og kan brukes for Windows 3.1 og Win 95. Det følger med en utførlig DOC-file på engelsk.

Programmet kan lastes ned fra:
WXSAT230.exe (130K)
Det finnes også andre tilsvarende programmer, men dette er det jeg har funnet mest anvendelig.


Hvordan ser Keplerelementer ut,
og hvor finnes de:
Nedenfor vises et utdrag av de referansedata som AMSAT (AMateur SATellite) regelmessig sender ut og som kan
lastes ned fra Internet eller for radioamatører fra de lokale BBS'er for packet nettet.
Disse data legges inn i et kalkulasjonsprogram som regner ut de passeringstider vi ønsker.

HR AMSAT ORBITAL ELEMENTS FOR WEATHER SATELLITES
FROM WA5QGD FORT WORTH,TX January 10, 1997
SEND SUBSCRIBE/UNSUBSCRIBE TO listserv@amsat.org ONLY
BID: $ORBS-010.W
TO ALL RADIO AMATEURS BT

Satellite: NOAA-12
Catalog number: 21263
Epoch time: 97008.85661944
Element set: 227
Inclination: 98.5442 deg
RA of node: 27.9454 deg
Eccentricity: 0.0013718
Arg of perigee: 39.7486 deg
Mean anomaly: 320.4695 deg
Mean motion: 14.22682784 rev/day
Decay rate: 6.0e-07 rev/day^2
Epoch rev: 29370
Checksum: 326


Keplerelementene sendes også ut i NASA-format og vil da se ut som følger:

** (Internet) np12ja@mail.telepac.pt **
NOAA 12
1 21263U 91032A 96359.03244116 .00000092 00000-0 59835-4 0 2080
2 21263 98.5465 12.5978 0013879 82.0982 278.1776 14.22679168291457
NOAA 14
1 23455U 94089A 96359.03102383 .00000170 00000-0 11807-3 0 8741
2 23455 98.9687 304.1384 0010594 65.1113 295.1158 14.11635559102236


Keplerelementer kan du automatisk få tilsendt en gang pr. uke, som E-mail fra Amsat, ved å sende en mail til: listserv@amsat.org hvor det da KUN skal stå følgende: subscribe keps
Du vil da få tilsendt både Amsat format og 2line.


Vil du vite mere om Kepler Elements kan du laste ned en utmerket Tutorial fra:

Keplerian Elements Tutorial (19K)


Hvor kan man få kalkulasjonsprogram
og hvordan brukes dette:
Ved hjelp av et kalkulasjonsprogram, hvor man setter inn Keplerdata, kan det beregnes med minutts nøyaktighet når satellitten vil være hørbar over vårt område. Videre oppgis det da ved hvilket gradeantall satellitten krysser ekvatorlinjen og om den kommer fra nord eller syd.
Dette er meget viktig da man ved hjelp av disse opplysninger kan se nøyaktig den konkrete bane satellitten har.

Ved sterkt overskyet vær, og spesielt ved IR-bilder, hvor det kan være vanskelig å se detaljer av landkonturene, er det nyttig å kjenne satellittens bane. Ved IR-bilder bygges bilde opp av objektets temperatur, som blir omsatt i en gråtoneskala, hvor såvel skyer, land og hav kan ha tilnærmet samme temperatur som vil være vanskelig å skille fra hverandre.

I enkelte kalkulasjonsprogram må man selv legge inn data, som de først viste under Keplerelementer, og i andre kan man benytte NASA 2-line (som også vist) hvor dataene legges inn automatisk. Det sistnevnte program kan oppdatere opptil 200 satellitter automatisk.


Et slikt program med navnet "InstantTrack V.1.00" (også kalt ITRACK) ligger inne på flere BBS'er såvel i Norge som i utland.
Her ser man satellitten i "Realtime tracking" såvel i bane over verdenskartet som listet i tekstformat.


SatSpy Version 2.0 er et annet meget bra computer program som viser såvel satellitter som stjernehimmel og kalkulerer "Real Time Tracking". Programmet kan behandle alle typer satellitter med meget bra grafikk.

Et komplett demo-program med 60 dagers prøvetid kan lastes ned fra:


SatSpy v2.0


Er du forøvrig interessert i satellitter og nyheter om disse, anbefaler jeg deg å ta en titt her:

Space Calendar (JPL)
JET Propulsion Laboratory
NASA Homepage

Har du lyst til å si noe om hva du har sett kan du gjøre det
HER

GOOD LUCK !