Rallarvegen

Siste helga i fellesferien 2001 var det tid for å sykle Rallarvegen.
Mange hadde fortalt oss hvor flott det var, men verken Ingun, Erik eller undertegnede hadde tatt turen før. Det ble en flott tur. I tillegg til en perle av en sykkeltur hadde vi også været på vår side.
 
[ Slik reiste vi ]
 
[ En 3D animasjon av løypeprofilen ]
 
[ Løypeprofil ]
 

Første dag sykla vi fra Haugastøl til Finse. En fin og lettsykla vei,
men ikke på langt nær så flott og imponerende som veien mellom Finse og Flåm.
 

Vi hadde 'egentlig' tenkt å ligge i telt på Finse, men da vi kom fram utpå kvelden ble det litt for fristende med en myk madrass, tørkerom og åpen bar.
Men litt friluftsliv ble det da. Vi spiste da tross alt medbragt frokost utendørs dagen etter.

Det er først etter Finse de virkelige naturopplevelse kommer.
Har like etter start fra Finse, med Hardangerjøkulen i bakgrunnen.
 

På toppen! Etter å ha sykla opp rundt 200 høydemeter kommer man til løypas høyeste punkt, noen få kilometer etter Finse. Herifra får man hver eneste høydemeter som en nedoverbakke helt til man havner på kaia i Flåm.
 

Det blir mye bakker av 1343 høydemeter. Gode bremser er en fin ting. Dempergaffel likeså.

Melkesjokoladen? Hvor er melkesjokoladen?
 

Klevagjelet er et av turens høydepunkt. Her går veien (til høyre i bildet) langs en relativt bratt skråning, med fjell på den ene siden og en buldrende foss på den andre. Riktig så spektakulært.

Like før Myrdal kan man se ned i Flåmsdalen hvor siste del av turen går.
 

Og for å komme seg ned i Flåmsdalen må man først gjennom disse svingene. De ser kanskje ikke så ille ut fra toppen, men det er bratt, og på grunn av et tidvis ganske røft underlag i kombinasjon med tunge sykkelvesker så krever det sin mann. Nok en gang er dempergaffel og gode bremser tingen.
 

Nede i Flåm overnatta vi på campingplassen, som ligger få minutter unna 'sentrum'.
Legg merke til det ikke alt for store teltet, som faktisk fikk plass til tre personer.
Men om det var komfortabelt? Nei.
En innfødt kunne forøvrig fortelle oss at det var flere mennesker som
bodde på campingplassen enn det er fastboende i Flåm. Det sier jo litt.
 

Middag på villmarksvis. Etter å ha dratt på primus og den anerkjente turmaten hermetikk i rundt 100 km var det på tide å spise. Det smakte selvsagt fortreffelig.

Tanken på at vi faktisk kunne kjøpt de samme hermetikkboksene på Rema-sjappa nedi gata var jo selvsagt noe  beklemmende...

I forhold til antall innbyggere må Flåm ha en av landets mest imponerende samling utesteder.
Og det er slett ikke dumt å sitte på brygga i kveldssola og kose seg med en pils.