Etter å ha lest Per Otto R. Dahls artikkel om unge lektorer i videregående skole i Skolefokus 17/01 begynte jeg å tenke litt på hvordan det er å være ung lektor i grunnskolen. Dette er et tema man hører og leser lite om i den offentlig debatt. Det følgende er ikke noe debattinnlegg eller noen vurdering av de ulike skoleslag opp mot hverandre  men kun noen refleksjoner jeg har gjort meg omkring min egen hverdag i grunnskolen, refleksjoner jeg ubeskjedent nok ønsker å dele med Skolefokus’ lesere.

Jeg er utdannet cand.philol. med nordisk hovedfag. I studietida var planen min å få arbeid i den videregående skole etter endt utdannelse og jeg har også vært innom skoleslaget, men etter å ha vært noen år på ungdomstrinnet, har mye endret seg. For å bruke en klisjé; jeg har tapt hjertet mitt til dette trinnet. Jeg har måttet endre på enkelte av de forestillingene jeg hadde omkring det å undervise i grunnskolen. I utgangspunktet trodde jeg ikke at det lå de helt store faglige utfordringene i det å skulle undervise norsk for f.eks. 8. klassinger, men her har jeg, for å bruke Piaget, måtte utvide skjemaene mine. Det er tvert om svært spennende og givende å diskutere norsk litteratur med engasjerte og vitebegjærlige 13-åringer. Den gleden man opplever når unge mennesker viser at den teksten de nettopp har lest faktisk gjør inntrykk på dem, får dem til å reflektere, er ubetalelig og mer enn veier opp for de frustrerende timene man selvsagt opplever fra tid til annen. Trolig er gleden enda større enn den ville ha vært dersom jeg hadde undervist eldre elever på videregående.

En annen ”fordom” jeg hadde i forhold til grunnskolen, var at jeg ikke trodde lærerne var genuint interessert i fagene de underviste i, men igjen har jeg radikalt endret min oppfatning. Jeg føler overhodet ikke at det er mangel på faglig stimulerende diskusjoner og erfaringsutvekslinger blant oss norsklærere på min arbeidsplass, situasjonen hadde ikke blitt bedre selv om jeg hadde hatt kolleger med nordisk hovedfag. At den faglige interessen blant den menige norsklærer er mindre i grunnskolen enn i videregående skole stiller jeg meg ut fra egen erfaring med begge skoleslag tvilende til.

Det føles som et stort privilegium å få arbeide med unge mennesker som tar sine første famlende steg inn i en voksen verden. Det å kunne formidle et fag til elever som for det meste faktisk viser interesse for det de holder på med, tillitsfull ungdom som virkelig ønsker å lære, er i mine øyne den største belønning man kan få for en lang utdannelse. Jeg tror denne gleden best kan oppleves i grunnskolen, hvor man så ofte ellers kun hører om alle problemene det er med elevene. Personlig har jeg i alle fall funnet min yrkesmessige hjemstavn på ungdomstrinnet. Jeg har det utrolig flott på min arbeidsplass, både faglig og kollegialt og vil på det varmeste anbefale unge nyutdannede lektorer som står klar til å begynne en karriere i skoleverket å forsøke seg i samme skoleslag; man må ikke arbeide i videregående skole for å føle at utdannelsen kommer til nytte.

Øyvind Hoven Oftedal,
lektor Berge Ungdomsskole, Lyngdal