Artikler om steinerpedagogikk og foreldrearbeid
Artikler
Læreren i dialog med det innagerende barnet
Barn med spesielle behov
Læreren i dialog med det innagerende barnet
Last ned Akrobat fil (PDF 2.1 mb.)
Bacheloroppgave i steinerpedagogikk våren 2007
Ivar S. Hj. Eidem
Sosionom, spesialpedagog og steinerpedagog, p.t. klasselærer ved Steinerskolen i Fredrikstad
Vi har verdens beste skole
Bare tenk på de fantastiske uteområdene ungene kan boltre seg på. Da mine barn skulle begynne på skolen sto valget mellom en sentrumsskole hvor uteplassen var en firkantet asfaltert plass, med et tre i hjørne og høyt nettinggjerde rundt. Eller førti mål skog som kunne klatres i, bygges i, løpes og slenges i, snuses i og kjennes på. Ikke minst kunne de treffe på frosker og rumpetroll, alle mulige fugler og søte små ekorn med busket hale som ble så tamme at de nesten kunne klappes.
Og så må du ikke glemme bygningene. Jeg pleier å kalle skolen vår for en mini Mummidal. Det er nesten så en skulle tro at snorkfrøken kunne komme vandrende ut fra et av husene. Inni er de et eventyr, laget for å høre eventyr, historier, legender om dyr og mennesker. Formene er runde og trivelige, og jeg synes det høres så koselig ut å tenne i peisen på litt hustrige dager. Fargene er et kapittel for seg, de går fra varmt rødt i de minste barnas klasserom, sklir over i oransje, gult og gulgrønt, for å bli litt kaldere i valøren etter hvert som barna blir ungdommer. Den beroligende grønne fargen kommer når hjertene er som mest urolig. Og ingenting er tilfeldig, det er godt å tenke på.
Vi har en utrolig engasjert lærerstab. Ingen velger jobb som Steinerlærer bare for å ha en jobb. Det er nesten som et kall, og jeg får følelsen av at lærerne er som de skolemestre vi leste om som barn. Han som hadde omsorg for alle, så alle barn og gjorde de rette tingene. Lærerne våre står på nesten hele døgnet for barna våre. Er det noe, tar de kontakt med oss for å fortelle om det. De har jobbet for å oppnå tillit med oss, med barna våre. Vi er ikke likegyldige for dem, bare en gruppe som krever og krever, nei vi er foreldrene til det mest fantastiske ved skolen, nemlig barna!
Og for noen unger som går på skolen! Jeg får stadig høre av utenforstående at den omsorg og varme de viser hverandre er helt unik. Og jeg blir så glad av at de utvikler seg til selvstendige, hele, tenkende mennesker og ikke bare følger strømmen fordi de tror det skal være slik. Skolen lærer dem å tenke og reflektere. Skolen lærer dem at de kan få til hva de vil, hvis de vil. Her er det ikke måling etter hvor flinke de er til å løse oppgaveteksten. Og når vi foreldre blir invitert til skolen for å få se noe av det barna har lært og øvd den siste tiden, sitter jeg alltid med klump i halsen og blanke øyne og priser meg lykkelig for at det ble denne skolen jeg valgte. For de liker seg på skolen, og de liker å lære, fordi det gjøres på deres premisser. Tenk bare på at femteklasse lærte seg hele Trymskvida, på nynorsk, dramatisert. Jeg han ikke mer enn det første verset.
Og det er fantastisk med så mange engasjerte foreldre samlet på ett sted. Vi har tatt et aktivt valg ved å sende barna til Steinerskolen, vi ønsker å engasjere oss og å ta del i skolens liv. Jeg blir like overveldet hvert julemarked, tenk så mye vi kan og får til! Og når juletrefesten holdes, e det deilig å se barna løpe rundt treet mens de knasker julekakerester. For er det noe vi er flinke til, så er det å dele og lage hyggelige fellesmåltider. Og dugnadene er blitt et kapittel for seg, for en tilfredsstillelse og se så synlige resultater av det vi gjør. Jeg er glad for å kunne bidra, og på den måten blir jo vi foreldre bedre kjent med hverandre.
Hvorfor skriver jeg dette? Alle disse fine tingene, godordene og anerkjennelsen. Jo, fordi det er så lett å bare fokusere på det som er vanskelig, det som ikke fungere eller kunne vært gjort bedre. Og det vet du like godt som meg, har du lyst til å finne noe negativt så finner du det. Og det en har sagt, har nestemann hørt og vips er det blitt en sannhet. Det er bare vi som kan stoppe slike ting før det blir store uoverkommelige vanskeligheter. Se det positive, barna som ikke stønner over skolen og kjedelige fag, som får oppleve gleden ved å beherske håndverk, stå på en scene, være med på store klassiske konserter, sammen med vennene sine. Mer lærerne rundt seg og alle foreldrene hegnende rundt dem igjen.
Vi har verdens beste skole!
Steinergreie
Jeg har en sånn greie med Steinerskolen. En sånn morgengreie for å være helt presis. Når jeg kjører opp til skolen. På veien er det mange å hilse på. Jeg sitter med den ene handa på rattet og den andre løftet litt sånn halvveis opp. Nærmest som en motorsyklist på treff. Ja, man hilser jo når man treffer andre med motorisert sykkel. Nok om det. Jeg kjører opp til Steinerskolen, med hånden i hilsestilling. Da hilser jeg på de som er tidlig ute, kommer jeg tidligere treffer jeg de som er sent ute på tilbakeveien. Hvis du forstår.
Det er hyggelig å sitte og hilse fra bilen på vei opp Skredderåsen. Hyggelig å kjenne så mange folk, ikke minst fint å føle tilhørigheten og samholdet. For alle hilser jo tilbake, for alt jeg veit sitter de også med lanken i hilseposisjon opp bakkene til skolen. Parkere bilen, følge barna. Og oppe på skoleplassen er det flere å hilse på. Jeg tror at det er viktig å hilse på barna. Ordentlig, ikke bare med et kort ovenfraogned nikk, men å se dem. Hilse dem med navn. Og garantert er det en eller annen som har noe å fortelle, om fotballkampen eller regnet eller en vits eller hva som helst. Det er ikke så viktig. Og jeg tror; at de fleste barn kanskje ikke har så mange voksne som ser dem utover foreldre, nærmeste familie, lærere og fritidsadministratorer. Det er hyggelig å kjenne de andre barna i klassene. Og det er fint å ha en mamma som de andre kjenner.
På skoleplassen, utenfor Enebæret står lærer Søren, lærer Jeanette, Jørgen eller Andreas. Vi hilser alltid, ofte med et håndtrykk. Akkurat som det barna blir tatt imot med når de kommer inn i klasserommet. Også er det så greit når man er der, var det en beskjed som skulle gis, var det jo bare å si det. Eller hvis det er noe annet. På Tornekrattet hilser jeg på Lærer Eli. Vi har en morsom hilsegreie; - God dag fru lærer, sier jeg. - God dag fru mamma, sier hun. Også ler vi litt, og jentungen får en ekstra klem. Og en til og enda en før jeg er ute av døra. Noen ganger blir jeg dratt inn i Enebærgangen av Søren. Det er felles morgensang, og litt ekstra sanghjelp er fint. Det er hyggelig å stå slik i gangen. Er jeg der flere dager, merker jag at barna blir støere på det de skal synge. Det er fint.
Alt dette med vennskap, tilhørighet til skolen, det å bli møtt med et smil og et varmt håndtrykk får meg til å tenke på min venninne i Oslo. Hun har et multifunksjonshemmet barn. Det har ikke vært lett å få noen skole til å ta imot gutten. De har kvidd seg. Nå går han i 6. Klasse. Han begynte på ny spesialskole i 4. Og mor ville følge gutten sin til skolen første dag. I skoleporten ble hun møtt av rektora, som med en lett spydig og nedlatende tone fortalte at man faktisk ikke følger sine barn til skolen. Men det fikk gå for denne gangen. Ærlig talt, gutten går da i 4. klasse og da har de ikke med seg foreldrene. Ikke første dag på ny skole engang. Han sitter i rullestol, er nesten blind og så godt som uten språk. Foreldremøter har de nesten aldri, så min venninne har ingen mulighet til å bli kjent med foreldrene til de andre barna i klassen. Og da er det ikke lett å få venner. Eller organisere hyggelige ting hvor barna kan være sammen. Noen andre venner har han ikke.
Min venninne begynte å gråte da jeg fortalte hvordan vi har det. Hvordan skolen oppfordrer foreldrene til å følge barna opp og inn om morgenen. At vi hilser på hverandre. At vi kjenner hverandre. At det er flere foreldre å prate med på skoleplassen om morgenen før det ringer. Samhold, tilhørighet og kjærlighet til skolen.
Tregrening
Hva er den sosiale tregrening?
Rudolf Steiners tanke om hvordan man skulle oppnå et bedre verdenssamfunn etter den første verdenskrig en krig hvor over 40 millioner mennesker omkom som følge av noen få menns ærgjerrighet og maktbegjær.
Tregreningen kom som et motsvar til de sosiale strukturene i samfunnet som tillot at noe slikt kunne skje, tregreningen ble imidlertid bevisst motarbeidet av krefter i samfunnet som ønsket makt. Dette kuliminerte i at ideen om å innføre den på samfunnsnivå ikke lot seg gjennomføre.
Det republikanske prinsipp forutsetter at lederskap rulerer for å sikre bevegelighet
Tregreningstanken og det republikanske prinsipp ligger bak styrestrukturen i Steinerskolene og andre antroposofiske institusjoner.
"I kulturlivet er hvert individ større enn helheten
I det sosiale liv er hvert individ lik helheten
I næringslivet er hvert individ mindre enn helheten
Eksterne lenker: Wikipedia om tregrening
Sigarettfabrikkarbeidernes barn eller Steinerskolen som sosial impuls
Inntrykk fra to foredrag holdt av Christopher Schaefer i Oslo 16 og 17 mars 2006.
Schaefer snakker med utgangspunkt i sitt kjennskap til waldorf skolene i nordamerika, han har vært involvert i ledelsesutvikling ved ca. 60 av dem.
Uten å trekke noen forhastede konklusjoner har jeg følelsen av at mye av det han kom med også gjelder skolene i norge. Med utgangspunkt i den debatt omkring ledelse (eller snarere fravær av ledelse) som bla. har versert i riksdekkende media er det særlig interessant å høre Schaefers synspunkter på dette området.
Bakgrunn:
Steinerskolen har siden den første frie waldorfskole som ble grunnlagt i Stuttgart i 1919 hatt frihet som utgangspunkt. Den republikanske modell ble derfor valgt (republikaner - "den første blant likemenn" - tidsavgrenset og rullerende lederskap).
Dette er en ikke hierarkisk modell som i utgangspunktet har en mer flat maktstruktur enn den vi kjenner fra resten av samfunnet, men som krever langt mer av alle parter for å fungere.
Schaefers utgangspunkt er selvforvaltningen
Alle skoler trenger lederskap og har lederskap, hans spørsmål er derfor;
Kan vi få lederskap til å være;
* noe man utøver med stolthet?
* noe som har støtte i organisasjonen?
* noe skolen ønsker av deg?
Schaefer mener at dagens waldorfskoler har et dysfunksjonelt lederskap, fordi ingen egentlig ønsker å utøve lederskap.
Schaefer listet opp fem forklaringsmodeller for lederskap:
Generasjonsbasert forklaring
Schaefer talte om generasjonsskifter i lederskapet ved steinerskolene fra generasjon
I. Gründerne ("teppehandlerne" /"rug merchants") de karismatiske lederne som dro rundt og "solgte" ideen, til neste generasjon ledere (som de fleste skolene har nå).
II. "Arbeidshestene" eller "kollegiet som myte" , alle er enige om å dele på oppgavene men noen gjør de oppgavene som allikevel ikke blir løst uten at dette er noe tema, en meget usunn kultur som kan fungere bra så lenge det går, men som fort kan kuliminere og hvor arbeidshestene rett og slett får på pukkelen selv om de gjør mest fordi så vidt stor del av organisasjonens uformelle makt blir holdt utenfor kollegiet og mandatgruppene. Det er selvfølgelig også stor fare for at arbeidshestene bryter sammen.
III. Den nye generasjon ledere som søker klar definisjon og avgrensning av sitt mandat og sitt arbeid, som ikke ønsker å bruke opp tida til prat.
Kulturelle forklaringer
"Klasserommets konger og dronninger". Lederskap og ansvar fordeles på "frivillig" basis, "jeg tilbyr meg" snarere enn som resultat av en vurdering av egnethet for oppgaven. Schaefer understreker det siste, at spørsmålet bør komme som resultatet av en vurderingsprosess og ikke; "hvem er det som ikke har vært..." eller "hvem kan tenke seg å være...".
Selvforvaltning eller forestilling om selvforvaltning (selvforvalning som idé)
Den sosiale tregreningen (steiner)
Kulturliv: Lærerne representerer den pedagogiske kunnskapen, og gjør undervisning av elevene mulig.
Økonomisk: foreldrene har elever og arbeidsinnsats (dugnadsinnsats), de representerer kompetanse som gjør skolen mulig, gjør at skolen kan fungere.
Sosialt: Samarbeidet og samværet mellom gruppene; elever, lærere og foreldre.
I de nordamerikanske waldorf skolene utgjør foreldrene alltid 2/3 av representantene i styret (board).
Utvelgelsesprosess
Shaefer stilte spørsmålet "hvilken ledertype ønsker vi?" og mente at svaret måtte bli: Ikke en leder som er "sjef" men en leder som er "tjener".
En som tjener fellesskapets beste
("The Servant as Leader" Robert Greenleaf www.greenleaf.org)
Støtte
Vi må tørre å stille oss spørsmålet; "hvilke kvaliteter og ferdigheter må de som besetter de ulike lederposisjonene ha?"
F.eks. en møteleder må være en som er god til å lede møter! Å skravle er ingen bragd, å beslutte noe er en bragd. Tiden må brukes fornuftig slik at man kan få til en effektiv beslutningsprosess. Schaefer nevnte her som en antireferanse; møter som ikke har noen ende, hvor beslutningsprosessen er uklar og som bærer mer preg av å være en samtale/skravl enn av å være et møte.
Christopher Schaefer er professor ved Harward og virker ved Sunbridge college i New York hvor de utdanner ca. 300 steinerpedagoger i året.
Barn og Informasjonsteknologi
"Barn og informasjonsteknologi"
Resymè av to foredrag holdt for foreldrene ved Rudolf Steinerskolen i Moss den 6 og 7 Mars 2007 i samarbeid med Godi Keller
På samme måte som Aristoteles i sin tid var skeptisk til innføring av skriftspråket og hva som da ville skje med menneskenes hukommelse. Kan vi i vår tid tillate oss å stille spørsmål ved innføring av informasjonsteknologi. Men den har kommet for å bli, så vi må ha et aktivt og gjennomtenkt forhold til utviklingen.
På en del områder er det ikke tvil om at datamaskinen er uovertruffen, men den lærer for eksempel ikke barn i vår tid konsentrasjon - det å holde ut. Det umiddelbare budskapet maskinene kan gi er at alt skal være tilgjengelig med et tastetrykk eller et museklikk, mens læring, det å tilegne seg en ferdighet er noe som må øves over tid og som koster i form av innsats og tålmodighet. Det er viktig at vi som skole har et bevisst forhold til innføring av teknologi, det må ha et klart formål og det må skje på en skikkelig måte.
Vente + "Learning by doing"
Et viktig steinerpedagogisk prinsipp er å vente, alt til sin tid. Særlig det å vente med stimulering av kausalitet (årsak virkning) og tankemessig intellektuell stimulering før 12 års alder, når barna selv begynner å bli klare for dette. Myndighetenes ønske om å bringe slik tankevirksomhet på et stadig tidligere tidspunkt i barns liv, samt en stadig større ensidig fokus på stillesittende tankeøvelser er i dette perspektiv betenkelig.
Vi må akseptere det unike i hvert menneske og arbeide med å gjenkjenne og utvikle de evige kvalitetene ved det å være menneske uavhengig av teknologi. Vi må også respektere barns ukrenkelighet som individ, skjerme det mot for mange valg i tidlig alder. Valgene er det vi voksne som må ta inntil barna er modne for det.
Fakta (saft undersøkelsen - www.saftonline.no)
• 97 % av alle spurte barn/ungdommer brukte PC/datamaskin jevnlig
• Debutalder ligger på 7 - 8 år
• 64% i aldersgruppen 9 - 12 år har mobiltelefon
• 96 % i aldersgruppen 13 - 16 år har mobiltelefon
• Debutalder for mobiltelefon går ned mot 10 år.
• Kildekritikk: Foreldre tror at barn i større grad har lært kildekritikk på Internett enn det barna faktisk har.
• Personlig informasjon: Barna er mer tilbøyelig til å gi fra seg personlig informasjon på Internett enn det foreldre ville gitt tillatelse til.
• E-post kontoer: Barna har dobbelt så mange e-post kontoer som det foreldre tror.
• Chatting: Flere barn chatter enn det foreldrene tror
• Møter ansikt-til-ansikt: Det er 5 ganger så mange barn som møter fremmende via Internett enn det foreldrene tror.
• Kunnskap og involvering: Barn snakker mindre med foreldrene om Internett enn det foreldrene selv oppgir at de gjør.
Problemområder / Utfordringer:
Personvern
Diskuter personvern I klassen, diskuter personvern hjemme!
• Hva er det greit å legge ut om seg selv av informasjon, bilder og video?
• Hvis andre legger ut bilder fra siste fest - har de fått ditt samtykke?
Blogg / bildesider (deiligst.no):
• Det finnes mange nettsteder og hjemmesider som oppfordrer til, og eksisterer alene for bilder i provokative former - det er kanskje ikke så morsomt med halvnakne bilder den dagen du skal søke jobb?
"Googling" av folk er mer og mer brukt, både privat og av arbeidsgivere.
• BLOGG - Dagbok på nettet, tenk over hva du legger ut.
Selv om du angrer deg og sletter informasjonen, kan noe av den bli stående lenge f.eks. på søkemotorer osv..
• Husk andres samtykke hvis du legger ut bilder og informasjon!
Mobbing og trakassering (kilde saft - www.saftonline.no)
• 67 000 (14%) av norske barn mellom 9-16 år som bruker Internett har sent hatefulle kommentarer på Internett.
• 75 000 barn har mottatt en e-post som har plaget eller skremt dem. Av disse har 19% fortalt det til en voksen, mens 10% har kontaktet politiet.
• 24% av de som bruker Internett har opplevd å få uønskede seksuelle kommentarer. Det er en overvekt av gutter som mottar disse.
Chatting / Instant messaging
• Chatting er vanligere blant barn enn det foreldrene tror.
• 64% har chattet på Internett.
• Sanntidsmeldinger er I utgangspunktet flyktige, men de kan logges.
• Folkeskikk gjelder også på internett - dette må være et samtaleemne.
• Det er ikke greit å baktale, manipulere, stenge andre ute.
Noen eksempler:
• "Baktasting" av medelever hvor noen av de som blir baktalt følger med på
chatten.
• Elektronisk mobbing, ryktespredning, e-post eller sms som går til alle unntatt den som omtales osv.
* Hvordan forebygger vi?
* Hvordan rydder foreldre og skole opp når det foreligger som et problem?
* Står vi sammen med resten av foreldregruppa som voksne også om vårt barn skulle ha beveget seg over grensen for det akseptable?
Spill / Dataspill:
80% spiller på datamaskin, 60% på spillemaskin, 31% på mobiltelefon
Tidsbruk:
Er de unge er store nok til å treffe fornuftige valg med hensyn til tidsbruk på dataspill og internett? Er vi voksne modne nok? Er vi forbilder?
Kommersiell utnyttelse av barn
Barn i dag = kjøpesterk gruppe. Med mobil og e-post adresse er de lettere tilgjengelige enn noen gang tidligere!
Reklame overalt hvor barn ferdes på nett, man må legge igjen personopplysninger, mobilnummer osv. for å være med i konkurranser
Foreldregruppa = en kjemperessurs!
* Min oppfordring til foreldre og voksne som står rundt barna
Vær nysgjerrig og interessert i hva ungdommene driver på med på nettet og hva de gjør på datamaskinen
Vær tilstede - Hvor står skjermen (på et fellesrom?), ser du hva som skjer?
Tidsbruk - de voksne må definere grenser for tidsbruk foran skjermen.
Mange spill har foreldrekontroll som tvinger de mest spillegærne til å ta pauser og "logge på" virkeligheten igjen (f.eks. "World of Warcraft").
Bruk foreldregruppa og involver gjerne lærerne i diskusjonen!
Vi må diskutere det som skjer rundt oss, når vi ikke gjør det kommer vi på etterskudd, ting blir ikke-tema og problemer oppstår.
Sammen er vi kompetente voksne, alene opplever vi ofte avmakt!
Det at jeg oppfordrer foreldre til å følge med hva barna gjør med informasjonsteknologi, betyr ikke at foreldre skal la være å gjøre andre og mer positive ting med barna som f.eks. sykkelturer, spille ludo, bake, vaske opp mm.
Godi nevnte et vakkert eksempel fra foreldrekurs på Steinerskolen i Ås, hvor foreldrene fikk i hjemmelekse å forsøke å spille ludo eller gjøre noe annet hyggelig i naborommet når barnet satt foran en skjerm for å se hvor lang tid det tok før ungen kom og ville være med.
Takker for to inspirerende aftener med mange interessante kommentarer og innspill og opptil flere gylne øyeblikk!
Godi Kellers siste bok "Med hjertet i skolen" anbefales på det varmeste!
Ivar S. Hj. Eidem
Noen kilder som kan være til hjelp:
SAFT (Safety Awareness Facts & Tools)
Du bestemmer (Datatilsynets kampanjeside) www.dubestemmer.no
Nettvett (Post og Teletilsynets side)
Redd Barnas nettvettsider (klikk på nettvett)
Steinerskolen nummer 4 / 2006 har også mange bra artikler om emnet!