Elizabeth Knudsen, Index

Leger og professorer setter fingeren på paradokset at kostholdsrådene for diabetikere og friske er de samme.

En diabetiker skal ikke være feit, men blir rådet til å spise karbohydrater i store mengder. Dette er en motsigelse. Det går ikke an å legge på seg uten et høyt blodsukker, som følges av stor utskillelse av insulin. Å spise karbohydrater for en diabetiker er omtrent det samme som å prøve å slukke et bål med bensin. Ikke bare øker overvekten, men det vil også bli nesten umulig å kontrollere blodsukkeret.

De tradisjonelle kostholdsrådene er en direkte mishandling av diabetikere, og de fettfattige kostholdsrådene har ikke bidratt til at antallet personer som får diagnosen diabetes minsker.
Tvert imot så øker antallet diabetikere – type1 blant barn, og type2 blant eldre.

Større omfang

I USA har både fedme og diabetes nådd et større omfang enn i Norge, og kan gi et bilde av hva vi har å vente om ikke trenden brytes! Kan det i virkeligheten være slik at mer karbohydrater, som gir et kraftig insulinsvar – er årsaken til økningen av fedme, diabetes og kreft?

Det er lenge kjent at å spise hurtige kullhydrater/sukker til slutt kan være årsaken til insulinresistens. Likevel anbefales ofte diabetespasienter den samme diett som man tror er virkningsfull mot hjerte- og karsykdommer – fettfattig og dermed en kost rik på karbohydrater. I Sverige har man sett en økning på 30 prosent av type2 diabetestilfeller og på verdensbasis ti prosent. Er det annerledes i Norge enn i Sverige?

Forfatter og jurist Lars-Erik Litsfeldt fulgte kostholdsrådene fra diettistene, og ble til slutt nødt til å begynne med medisin som skulle øke utskillelsen av insulin fra bukspyttkjertelen. Legen fortalte at dette ikke var farlig. Det viktige var at blodsukkeret ikke var for høyt. Størrelsen på insulinutskillelsen var mindre viktig. Han begynte å tvile på rådene han fikk, og endelig fant han et helt annet kostråd – å spise feit mat i stedet for det fettfobiske kostholdet han holdt på med. Han fikk også vite om en kirurg på sykehuset som skulle gå ned ti kg uten å miste muskler, og det skulle kirurgen gjøre ved å ha et fettrikt kosthold.

Overbevist

Nå var Lars-Erik overbevist. Han ville selv prøve dette ut, og resultatet viste seg etter to-tre dager da han kunne slutte med diabetesmedisinen. Med det samme han la om kostholdet ble blodsukkeret mye mer stabilt. Etter et fettrikt måltid var blodsukkeret på 6,8 mmol/L, mens det etter et måltid bestående av en skive brød, litt laks, et par poteter og en lettøl, var på over 11 mmol/L. For første gang på lenge sov han hele natten og vekten, som hadde stått stille i årevis, raste ned med 11 kg i løpet av ni uker!

Første gang Lars-Erik kom til legen etter «forvandlingen» lurte legen på hva som hadde skjedd med ham. Alt var jo blitt bedre. Da han fortalte hva som hadde skjedd, ble hun sjokkert og anbefalte ham, faktisk å slutte med statiner (kolesterolsenkende medisin), som han hadde brukt siden hjerteinfarktet i november 2001. Han trodde på dette tidspunktet at statiner var bra, men etter hvert som han fikk mer kunnskap, forsto han at denne typen medisin ikke var noe å satse på.

«Fettskrämd»

Lars-Erik Litsfeldt har skrevet bøkene «Fettskrämd» og «Ät fet mat, bli frisk och smal», og sier dette:

«Etter å ha vært igjennom denne prosessen begynte jeg å lese alt jeg kom over av interessante bøker, artikler og studier om denne typen kosthold. En kamerat som hadde hørt om et spennende studie utført ved Blekingesjukehuset i Karlshamn i Sverige, anbefalte meg å skrive bok om historien min.»

Legen bak Karlshamnstudien, Jörgen Vesti-Nielsen og professor i medisin, Lars Werkö har skrevet forord i boka som foreløpig kun er tilgjengelig på svensk. Undersøkelsen i Karlshamn ble gjennomført på 16 sterkt overvektige personer, som fikk spise tre måltider hver dag. De spiste et fettrikt kosthold mens en kontrollgruppe spiste tradisjonelt med mye karbohydrater.

Etter et halvt år hadde diabetikerne på høyfettkostholdet gått ned 11 kg i vekt og redusert HbA1c (et mål på langtidsblodsukkeret) fra 8,0 til 6,5 prosent. Tre av dem hadde sluttet med insulin, mens resten i gjennomsnitt hadde redusert insulinbruken med 70 prosent.

Kontrollgruppen hadde kun gått ned to kg, og forandringen i HbA1c og insulinbruken var ubetydelig.

Støttespiller

En av nåtidens største eksperter på farene knyttet til kolesterol og mettet fett, lege og forsker Uffe Ravnskov, har vært en viktig støttespiller for Lars-Erik under prosessen med boka. Ravnskov har blant annet gitt ut boka «The Cholesterol Myth» og har forfattet en mengde artikler som blant annet er publisert i anerkjente tidsskrifter verden over.

Distriktslege Annika Dahlqvist har også skjønt sammenhengene mellom å spise fett og bli friskere enn på en kost med karbohydrater. Hun startet et diskusjonsforum med fem personer i 2005. Det er nå på cirka 50 medlemmer, og mange deltakere er leger og professorer.

Hvilken norsk lege tør å ta opp kampen mot godt funderte og inngrodde kostråd? Den legen er en god lege.

Mengden insulin bestemmer om vi blir overvektige

For at vi skal legge på oss fett er det nødt til å være nok av det fettinnlagrende hormonet insulin tilstedes. Uten insulin, ingen overvekt. Selv om vi ikke er en bjørn, er likevel dette rovdyret et godt eksempel på hvordan ting fungerer. Når bjørnen står opp fra dvalen om våren er den tynn, og begynner derfor ganske snart å legge på seg utover våren og sommeren, men ikke før blåbærene og andre bær er modne utpå sensommeren/høsten begynner den virkelig å legge på seg. Vinteren og tid for dvale nærmer seg fort, og det er viktig at den klarer å bygge opp store nok fettdepoter for å ha å tære på. Derfor er den nødt til å spise matvarer som øker utskillelsen av insulin mest mulig, som i praksis vil si å spise mest mulig karbohydrater.

Bær og frukt er de matvarene som ubehandlet inneholder

mest tilgjengelige karbohydrater.

Ris, korn, bønner, linser og erter, som greit nok inneholder mer karbohydrater, inneholder også en mengde antibeitestoffer, som gjør de uegnet som føde uten å bearbeide de først. Dette vet bjørnen og valget faller på bær, spesielt blåbær.

Paradoksalt nok for mange klarer ikke bjørnen å bli feit nok av
å spise mengder med energirikt kjøtt og fett, og er nødt til å ty til de
energisnåle, karbohydratinneholdende blåbærene.

Enda et eksempel fra dyreriket:

I fangenskap i trange bur med rikelig tilgang på kjøtt og annen rå animalsk mat døgnet rundt, blir ikke rovdyr overvektige. Skiftes imidlertid maten ut med unaturlig, karbohydratrik føde, som kornbaserte produkter eller liknende, blir de raskt overvektige og utvikler etter hvert typiske menneskelige sykdommer, som diabetes type 2, høyt blodtrykk med mer.

Karbohydratene gjør oss feite

Hvor mye insulin som produseres bestemmes i all hovedsak av mengden karbohydrater i kostholdet. Om vi spiser aldri så mye fett uten at det finnes tilstrekkelig med karbohydrater, vil ikke gjøre oss feite. Insulin har nemlig ansvaret for å lagre inn både fett i fettdepotene og blodsukker i muskler, lever og annet vev. La oss ta ting litt videre. Tenk deg på nytt inn i en kropp som nettopp har fortært et måltid med mye karbohydrater. Blodsukkeret øker raskt og kroppen blir nødt til å skille ut store mengder insulinarbeidere, som tar tak i blodsukkeret for å frakte de inn i cellene. Insulinhjelperne eller reseptorene utenpå cellene begynner snart å streike og jobber tregere. Dette gjør at det blir produsert stadig flere insulinarbeidere. Her er det viktig å stoppe opp litt, og fortelle noe nytt og interessant. I og med at insulin også har ansvaret for å lagre inn fett i fettdepotene, finnes det nå større mulighet til å bli overvektig enn noen gang. Siden insulin også skal gjøre en jobb på fettcellene finnes det også insulinreseptorer der. Det helt spesielle og merkelige er at disse reseptorene er mye mer villig til å jobbe overtid enn de som sitter utenpå muskel- og levercellene. I stedet for å bli gretne og legge ned arbeidet, skrur det opp tempoet og lukker og stenger dørene for insulinarbeiderne så fort de bare klarer. Resultatet blir at et høyt blodsukker, som øker mengden insulinarbeidere, vil gjøre at insulinarbeidere pumper fett inn i fettdepotene.

Mye sirkulerende insulin i blodbanen vil ikke bare øke fettinnlagringen, men også direkte hindre fettforbrenningen.

Den store mengden insulin forteller kroppen at det snart er vinter og det er på tide å spare mest mulig fett. Dette gjør at fettforbrenningen går ned og den går over til å forbrenne karbohydrater. Når insulinarbeiderne ikke lenger klarer å frakte blodsukkeret raskt nok inn i cellene, skjer det en tredje negativ ting: Siden høyt blodsukker er livstruende for kroppen, blir den nødt til å komme opp med enda en nødløsning. Den går nå i gang med å gjøre karbohydrater om til fett, som også blir lagret i fettdepotene.

Dette betyr at en høy insulinutskillelse
framprovoserer tre ting samtidig:
1. Økt fettinnlagring,
2. Nedsatt fettforbrenning,
3. Økt omdanning av karbohydrater til fett

En kalori er ikke en kalori

Selv om det er helt klart at energimengden i maten til sjuende og sist bestemmer om vi blir overvektige eller ei, er det ikke så enkelt at vi kan sammenlikne en kalori fra fett med en kalori fra karbohydrater.

Mye karbohydrater i kostholdet vil skape en mengde ulike ubalanser i kroppen, som også involverer større utskillelse av nedbrytende stresshormoner, som gjør at viktig energibrukende vev (muskler, skjelett, bindevev, hud, etc) blir underprioritert. Selv om fett gram per gram inneholder mer energi enn karbohydrater, vil et kosthold med mer fett og mindre karbohydrater gi en mye bedre balanse mellom oppbyggende og nedbrytende hormoner. Dette resulterer i at kroppen får råd og tid til å bygge opp nettopp en sterkere og flottere muskulatur, skjelett, bindevev og hud. tillegg til at det er ting som tyder på at det generelle stoffskiftet kan fungere bedre når insulinutskillelsen holdes i sjakk. Totalt sett vil dette si at energiforbruket på et høyfett/lavkarbohydratkosthold, vil være større enn på et lavfett/høykarbohydratkosthold.

Metthetsfølelsen betyr mest

Det viktigste er likevel at et kosthold med mye fett og lite karbohydrater vil gi en fantastisk mye bedre metthetsfølelse enn andre typer kosthold. Dette kostholdet gjør at blodsukkeret holder seg veldig stabilt, som er den absolutt viktigste parameteren for å kontrollere metthetsfølelsen. Et slikt kosthold gjør også at vi kan opprettholde et høyt energiinntak fra maten, som vil sikre at andre hormoner og signalstoffer som er knyttet til metthetsfølelsen, vil være under full kontroll. Å velge å spise et kosthold med lite energi, vil nesten alltid være dødfødt og er nok hovedgrunnen til at så mange mislykkes. Suget, av og til sykelig sterkt, etter mat mellom måltidene, vil forsvinne som dugg for solen ved å spise mer fett og mindre karbohydrater.

Søthungeren og kveldsspisingen vil heller ikke lenger være et problem.

Hva i all verden mener vi med dette, tenker du kanskje. La oss forklare. Mange overvektige føler seg mislykkede og tror at det er noe galt med forbrenningen deres. Dette er for det meste feil. Sannheten er at de ofte har en perfekt utviklet kropp. De urmenneskene som klarte å legge på seg mye fett gjennom økt inntak av karbohydrater på sensommeren/høsten, var de som hadde størst sjanse til å overleve en tøff vinter. Det betyr at de som hadde en kropp som var best på å produsere insulin, hadde en fordel framfor de andre. Det var disse genene som etter hvert ble dominerende gjennom naturlig evolusjon, og det er disse genene de fleste av dagens mennesker har arvet. Problemet er at disse genene nå plutselig skaper store vansker. Vi har tilgang til karbohydratrike matvarer 24 timer i døgnet, året rundt. Kroppen får aldri tid til å bruke opp fettlagrene som er ment for en slitsom vinter. Vinteren kommer aldri.

Men det finnes håp.

Det er bare at de overvektige eller de med livsstilsykdommer må være enda mer forsiktig med karbohydrater enn de andre. Klarer de det, vil de kunne oppleve at deres kropp fungerer vel så bra som mange andres. Glem ikke at disse kroppene er det optimale av hva millioners av års utvikling og evolusjon har klart å skape. Spiser man etter sine gener, vil man nesten bli sjokkert over hvilke positive resultater som oppnås både på vekt, helse og utseende.

Kenn Hallstensen

Kenn Hallstensen har drevet profesjonell kostholdveiledning i en årrekke, og er blant annet utdannet fra Høyskolen i Harstad i kosthold, ernæring og ortomolekylær medisin, med Dag Viljen Poleszynski som hovedlærer.

Kenn er konseptansvarlig for Eat International as, som driver kostholdskurs innen urkost i hele Skandinavia og skriver også i Woman24.

Les mer av Kenn Hallstensen:
Fett er sunnere enn karbohydrater
Mer fett, mindre karbohydrater
Kolesterol og fett: Er det farlig?

En jungel av dietter?

Vanskelig slanking med ernæringsrådet

Paradoks om kostholdsråd

Større omfang

Overbevist

«Fettskrämd»

Støttespiller

De ukjente sukkerbombene

Les artiklene bl.a om melkesukker fra ytring under:

Ville du la ditt barn drikke

brus til skolematen?

Skolemelk med kakaosmak inneholder lite sukker!

Melk, trenger vi det?

En milliard kinesere

Svingninger i blodsukker

Hva med kunstig søtningsstoff?

Melkefett beskytter