|
 |
En
jungel av dietter?
Det
viktigste er å skjønne hva mat gjør med
kroppen. Karbohydratrik mat gir blodsukkerstigning.
Av
Elizabeth Knudsen, Lyngseidet
Publisert
25.01.2008 - 09:11
Oppdatert 25.01.2008 - 10:41
Karbohydratene i kosten
består av ulike sukkerarter, stivelse og
kostfiber. Byggesteinene i karbohydrater kalles enkle sukkerarter. De
vanligste enkle sukkerartene er glukose (druesukker), fruktose
(fruktsukker) og galaktose. Lange kjeder av glukose blir stivelse, det
mest vanlige karbohydratet i maten. I poteter, ris, pasta og
brød er
det rikelig med stivelse. Blodsukkerstigning etterfulgt av
blodsukkerfall gir deg sultfølelse, og du spiser dermed ofte.
Når blodsukkeret
stiger, må
insulinet bryte sukkeret i blodet ned, en prosess hvor kroppen vil
lagre det som fett i fettcellene. Les Insulin & fettlagring http://www.matoghelse.no/insulin-aamp-og
fettlagring.311415-48945.html
Animalsk fett gir ikke
blodsukkerstigning. Du holder deg derfor mett
lenger på fet mat. Fet mat krever heller ikke utslipp av insulin,
og
derfor vil det heller ikke skje fettlagring i kroppen. Flere leger vet
at overvektige pasienter blir hjulpet ved å legge om til kost med
naturlig animalsk fett som i smør, fløte, crâime
fraîche og i ferskt
dyrefett. Denne behandlingsmåten er kjent så langt tilbake
som 1825 da
gastronomen Brillat-Savarin ble hjulpet av legen og gikk ned i vekt og
ble frisk på fet mat. Et optimalt kosthold består av cirka
70 prosent
fett, cirka 20 prosent protein og bare cirka 10 prosent karbohydrater.
Vil du vite mer? Les
Tolv vanlige slankefeil: http://www.matoghelse.no/index.php?
cat=48964&id=312176
|
http://www.nordlys.no/debatt/ytring/article2152376.ece
Vanskelig slanking med ernæringsrådet
Etter
mange
år som overvektig har jeg aldri før klart
å slanke meg, ikke før i 2005 da legen oppdaget at jeg
hadde hypotyreose (lavt stoffskifte) og mente det var viktig for meg
å gå ned i vekt på grunn av blodtrykket.
|
 |
| Av: Elizabeth
Knudsen, Lyngseidet |
|
Å kun
spise mindre av den maten jeg alltid hadde spist, ga intet resultat
på vekta, kun sult og et konstant sug etter mat. Først
etter å ha lest en artikkel i Mat & helse, september 2005 om
optimal ernæring, skjønte jeg hvordan mye henger sammen
med hva vi spiser.
http://www.matoghelse.no/s-46-bli-frisk-med-optimal-ernaering.309777-48922.html
Siden
1970-tallet er tusenvis av
pasienter blitt helbredet for alt fra overvekt og diabetes til
leddgikt, astma
og allergier ved å spise et kosthold som domineres av animalske
råvarer og
rikelig med fett. Mat&Helses utsendte besøkte i sommer en av
vel 30 polske
klinikker som behandler pasienter med «optimal
ernæring» etter prinsipper
utarbeidet av legen Jan Kwasniewski.
Dette
måtte jeg ihvertfall prøve! Jeg
begynte å spise mer fett og mindre karbohydrater. Tusentalls
nordmenn tror kanskje at man blir tykk av å spise fett. De skyr
fettet og leter etter produkt med lite fett og masse karbohydrater.
Resultatet er at de ikke føler seg vel og har vanskelig for
å gå ned i vekt. Dessuten blir de fort sulten, og
småspiser for å holde sulten på avstand.
Lars-Erik
Litsfeldt var en av disse menneskene som fikk diabetes 2. Først
da satte han seg inn i hvordan kroppen fungerer og forsøkte
å leve på lavkarbodiett, også kalt steinalderdiett.
Den består av cirka 70 prosent fett, 20 prosent protein og ti
prosent karbohydrater, helt motsatt av Statens
Ernæringsråds anbefalinger om at energien du bruker i
løpet av en dag skal komme maks 30 prosent fra fett, 10-15
prosent fra proteiner og 55-60 prosent fra karbohydrater...
Statens
Ernæringsråd burde forsøke å finne årsaker til at Norge har verdens
høyeste hyppighet av nye, miljørelaterte helseproblemer
som diabetes (sukkersyke), kroniske tarmbetennelser,
beinskjørhet, astma, allergi, vinterdepresjoner, og enkelte
raskt økende kreftformer. Er det slik at temaet anses som
kontroversielt fordi svarene kan bli økonomisk ubehagelige??
I
dag er Lars-Erik Litsfeldt ikke bare bedre, men frisk fra sin diabetes 2 og har samlet
sine erfaringer i en bok som heter Fettskrämd. Jeg anbefaler alle å lese boken, spesielt leger
og annet helsepersonell som skal hjelpe oss til å spise et riktig og sunt kosthold.

http://www.nordlys.no/debatt/ytring/article2338784.ece
toppen
Paradoks
om kostholdsråd
Leger
og professorer setter fingeren på paradokset at
kostholdsrådene for diabetikere og friske er de samme.
Av:
Elizabeth Knudsen,
Lyngseidet
En
diabetiker skal ikke være feit, men blir rådet til
å spise karbohydrater i store mengder. Dette er en motsigelse.
Det går ikke an å legge på seg
uten et høyt blodsukker, som følges av stor utskillelse
av insulin. Å spise karbohydrater for en diabetiker er
omtrent det samme som å prøve å slukke et bål
med bensin. Ikke bare øker overvekten, men det vil også
bli nesten umulig å kontrollere blodsukkeret.
De
tradisjonelle
kostholdsrådene er en direkte mishandling av diabetikere, og de
fettfattige kostholdsrådene har ikke bidratt til at antallet
personer som får diagnosen diabetes minsker.
Tvert imot så
øker antallet diabetikere – type1 blant barn, og type2 blant
eldre.
Større
omfang
I
USA har både fedme og
diabetes nådd et større omfang enn i Norge, og kan gi et
bilde av hva vi har å vente om ikke trenden brytes! Kan det i
virkeligheten være slik at mer karbohydrater, som gir et kraftig
insulinsvar – er årsaken til økningen av fedme, diabetes
og kreft?
Det
er lenge kjent at å
spise hurtige kullhydrater/sukker til slutt kan være
årsaken til insulinresistens. Likevel anbefales ofte
diabetespasienter den samme diett som man tror er virkningsfull mot
hjerte- og karsykdommer – fettfattig og dermed en kost rik på
karbohydrater. I Sverige har man sett en økning på 30
prosent av type2 diabetestilfeller og på verdensbasis ti prosent.
Er det annerledes i Norge enn i Sverige?
Forfatter
og jurist Lars-Erik
Litsfeldt fulgte kostholdsrådene fra diettistene, og ble til
slutt nødt til å begynne med medisin som skulle øke
utskillelsen av insulin fra bukspyttkjertelen. Legen fortalte at dette
ikke var farlig. Det viktige var at blodsukkeret ikke var for
høyt. Størrelsen på insulinutskillelsen var mindre
viktig. Han begynte å tvile på rådene han fikk, og
endelig fant han et helt annet kostråd – å spise feit mat i
stedet for det fettfobiske kostholdet han holdt på med. Han fikk
også vite om en kirurg på sykehuset som skulle gå ned
ti kg uten å miste muskler, og det skulle kirurgen gjøre
ved å ha et fettrikt kosthold.
Overbevist
Nå
var Lars-Erik overbevist.
Han ville selv prøve dette ut, og resultatet viste seg etter
to-tre dager da han kunne slutte med diabetesmedisinen. Med det samme
han la om kostholdet ble blodsukkeret mye mer stabilt. Etter et
fettrikt måltid var blodsukkeret på 6,8 mmol/L, mens det
etter et måltid bestående av en skive brød, litt
laks, et par poteter og en lettøl, var på over 11 mmol/L.
For første gang på lenge sov han hele natten og vekten,
som hadde stått stille i årevis, raste ned med 11 kg i
løpet av ni uker!
Første
gang Lars-Erik kom
til legen etter «forvandlingen» lurte legen på hva
som hadde skjedd med ham. Alt var jo blitt bedre. Da han fortalte hva
som hadde skjedd, ble hun sjokkert og anbefalte ham, faktisk å
slutte med statiner (kolesterolsenkende medisin), som han hadde brukt
siden hjerteinfarktet i november 2001. Han trodde på dette
tidspunktet at statiner var bra, men etter hvert som han fikk mer
kunnskap, forsto han at denne typen medisin ikke var noe å satse
på.
«Fettskrämd»
Lars-Erik
Litsfeldt har skrevet
bøkene «Fettskrämd» og «Ät fet mat,
bli frisk och smal», og sier dette:
«Etter
å ha vært
igjennom denne prosessen begynte jeg å lese alt jeg kom over av
interessante bøker, artikler og studier om denne typen kosthold.
En kamerat som hadde hørt om et spennende studie utført
ved Blekingesjukehuset i Karlshamn i Sverige, anbefalte meg å
skrive bok om historien min.»
Legen
bak Karlshamnstudien,
Jörgen Vesti-Nielsen og professor i medisin, Lars Werkö har
skrevet forord i boka som foreløpig kun er tilgjengelig på
svensk. Undersøkelsen i Karlshamn ble gjennomført
på 16 sterkt overvektige personer, som fikk spise tre
måltider hver dag. De spiste et fettrikt kosthold mens en
kontrollgruppe spiste tradisjonelt med mye karbohydrater.
Etter
et halvt år hadde
diabetikerne på høyfettkostholdet gått ned 11 kg i
vekt og redusert HbA1c (et mål på
langtidsblodsukkeret) fra 8,0 til 6,5 prosent. Tre av dem hadde
sluttet med insulin, mens resten i gjennomsnitt hadde redusert
insulinbruken med 70 prosent.
Kontrollgruppen
hadde kun
gått ned to kg, og forandringen i HbA1c og insulinbruken var
ubetydelig.
Støttespiller
En
av nåtidens
største eksperter på farene knyttet til kolesterol og
mettet fett, lege og forsker Uffe Ravnskov, har vært en viktig
støttespiller for Lars-Erik under prosessen med boka. Ravnskov
har blant annet gitt ut boka «The Cholesterol Myth» og har
forfattet en mengde artikler som blant annet er publisert i anerkjente
tidsskrifter verden over.
Distriktslege
Annika Dahlqvist har
også skjønt sammenhengene mellom å spise fett og bli
friskere enn på en kost med karbohydrater. Hun startet et
diskusjonsforum med fem personer i 2005. Det er nå på cirka
50 medlemmer, og mange deltakere er leger og professorer.
Hvilken
norsk lege tør
å ta opp kampen mot godt funderte og inngrodde kostråd? Den
legen er en god lege.
Hvilken
norsk lege tør
å ta opp kampen mot godt funderte og inngrodde kostråd? Den
legen er en god lege.

toppen
Du blir FEIT
av
karbohydrater!
Av
Kenn Hallstensen
Siden
fett inneholder ni kcal per gram og karbohydrater bare fire kcal per
gram, tror
mange at det er fett man blir feit av. Dette er i utgangspunktet en
fornuftig
tanke, og det er nesten innlysende at skal man bli kvitt kroppsfett
må man
spise mindre fett. Så enkelt er det likevel ikke. Kroppen er ikke
en maskin
eller ovn, som behandler energi på lik måte uansett hvor
det kommer fra.
Fett
har en helt annen påvirkning på kroppen enn hva
karbohydrater har. Derfor går
det ikke å regne en kalori for en kalori.
Mengden insulin bestemmer om vi blir
overvektige
For at vi
skal
legge på oss fett er det nødt til å være nok
av det fettinnlagrende hormonet
insulin tilstedes. Uten insulin, ingen overvekt. Selv om vi ikke er en
bjørn, er
likevel dette rovdyret et godt eksempel på hvordan ting fungerer.
Når bjørnen
står opp fra dvalen om våren er den tynn, og begynner
derfor ganske snart å
legge på seg utover våren og sommeren, men ikke før
blåbærene og andre bær er
modne utpå sensommeren/høsten begynner den virkelig
å legge på seg. Vinteren og
tid for dvale nærmer seg fort, og det er viktig at den klarer
å bygge opp store
nok fettdepoter for å ha å tære på. Derfor er
den nødt til å spise matvarer som
øker utskillelsen av insulin mest mulig, som i praksis vil si
å spise mest
mulig karbohydrater.
Bær og
frukt er de matvarene som
ubehandlet inneholder
mest
tilgjengelige karbohydrater.
Ris,
korn, bønner, linser og erter, som greit nok
inneholder mer karbohydrater, inneholder også en mengde
antibeitestoffer, som
gjør de uegnet som føde uten å bearbeide de
først. Dette vet bjørnen og valget
faller på bær, spesielt blåbær.
Paradoksalt nok for mange klarer ikke
bjørnen å bli feit nok av
å spise mengder med energirikt kjøtt og fett, og er
nødt til å ty til de
energisnåle, karbohydratinneholdende blåbærene.
Enda et eksempel fra dyreriket:
I
fangenskap i
trange bur med rikelig tilgang på kjøtt og annen rå
animalsk mat døgnet rundt,
blir ikke rovdyr overvektige. Skiftes imidlertid maten ut med
unaturlig,
karbohydratrik føde, som kornbaserte
produkter eller liknende, blir de raskt overvektige og utvikler etter
hvert
typiske menneskelige sykdommer, som diabetes type 2, høyt
blodtrykk med mer.
Karbohydratene
gjør oss feite
Hvor
mye insulin som
produseres bestemmes i all hovedsak av mengden karbohydrater i
kostholdet. Om
vi spiser aldri så mye fett uten at det finnes tilstrekkelig med
karbohydrater,
vil ikke gjøre oss feite. Insulin har nemlig ansvaret for
å lagre inn både fett
i fettdepotene og blodsukker i muskler, lever og annet vev. La oss ta
ting litt
videre. Tenk deg på nytt inn i en kropp som nettopp har
fortært et måltid med
mye karbohydrater. Blodsukkeret øker raskt og kroppen blir
nødt til å skille ut
store mengder insulinarbeidere, som tar tak i blodsukkeret for å
frakte de inn
i cellene. Insulinhjelperne eller reseptorene utenpå cellene
begynner snart å
streike og jobber tregere. Dette gjør at det blir produsert
stadig flere
insulinarbeidere. Her er det viktig å stoppe opp litt, og
fortelle noe nytt og
interessant. I og med at insulin også har ansvaret for å
lagre inn fett i
fettdepotene, finnes det nå større mulighet til å
bli overvektig enn noen gang.
Siden insulin også skal gjøre en jobb på fettcellene
finnes det også
insulinreseptorer der. Det helt spesielle og merkelige er at disse
reseptorene
er mye mer villig til å jobbe overtid enn de som sitter
utenpå muskel- og
levercellene. I stedet for å bli gretne og legge ned arbeidet,
skrur det opp
tempoet og lukker og stenger dørene for insulinarbeiderne
så fort de bare
klarer. Resultatet blir at et høyt blodsukker, som øker
mengden
insulinarbeidere, vil gjøre at insulinarbeidere pumper fett inn
i fettdepotene.
Mye sirkulerende
insulin i blodbanen
vil ikke bare øke fettinnlagringen,
men også direkte hindre
fettforbrenningen.
Den
store mengden
insulin forteller kroppen at det snart er vinter og det er på
tide å spare mest
mulig fett. Dette gjør at fettforbrenningen går ned og den
går over til å
forbrenne karbohydrater. Når insulinarbeiderne ikke lenger klarer
å frakte
blodsukkeret raskt nok inn i cellene, skjer det en tredje negativ ting:
Siden
høyt blodsukker er livstruende for kroppen, blir den nødt
til å komme opp med
enda en nødløsning. Den går nå i gang med
å gjøre karbohydrater om til fett,
som også blir lagret i fettdepotene.
Dette betyr at
en høy insulinutskillelse
framprovoserer tre ting samtidig:
1.
Økt fettinnlagring,
2.
Nedsatt
fettforbrenning,
3.
Økt omdanning av karbohydrater til fett
En
kalori er ikke en kalori
Selv
om det er helt
klart at energimengden i maten til sjuende og sist bestemmer om vi blir
overvektige eller ei, er det ikke så enkelt at vi kan sammenlikne
en kalori fra
fett med en kalori fra karbohydrater.
Mye
karbohydrater i kostholdet vil skape
en mengde ulike ubalanser i kroppen, som også involverer
større utskillelse av
nedbrytende stresshormoner, som gjør at viktig energibrukende
vev (muskler,
skjelett, bindevev, hud, etc) blir underprioritert. Selv om fett gram
per gram
inneholder mer energi enn karbohydrater, vil et kosthold med mer fett
og mindre
karbohydrater gi en mye bedre balanse mellom oppbyggende og nedbrytende
hormoner. Dette resulterer i at kroppen får råd og tid til
å bygge opp nettopp
en sterkere og flottere muskulatur, skjelett, bindevev og hud. tillegg
til at
det er ting som tyder på at det generelle stoffskiftet kan
fungere bedre når
insulinutskillelsen holdes i sjakk. Totalt sett vil dette si at
energiforbruket
på et høyfett/lavkarbohydratkosthold, vil være
større enn på et
lavfett/høykarbohydratkosthold.
Metthetsfølelsen betyr mest
Det viktigste
er
likevel at et kosthold med mye fett og lite karbohydrater vil gi en
fantastisk
mye bedre metthetsfølelse enn andre typer kosthold. Dette
kostholdet gjør at
blodsukkeret holder seg veldig stabilt, som er den absolutt viktigste
parameteren for å kontrollere metthetsfølelsen. Et slikt
kosthold gjør også at
vi kan opprettholde et høyt energiinntak fra maten, som vil
sikre at andre
hormoner og signalstoffer som er knyttet til metthetsfølelsen,
vil være under
full kontroll. Å velge å spise et kosthold med lite energi,
vil nesten alltid
være dødfødt og er nok hovedgrunnen til at så
mange mislykkes. Suget, av og til
sykelig sterkt, etter mat mellom måltidene, vil forsvinne som
dugg for solen
ved å spise mer fett og mindre karbohydrater.
Søthungeren
og kveldsspisingen vil
heller ikke lenger være et problem.
Hva i all verden
mener vi med dette, tenker
du kanskje. La oss forklare. Mange overvektige føler seg
mislykkede og tror at
det er noe galt med forbrenningen deres. Dette er for det meste feil.
Sannheten
er at de ofte har en perfekt utviklet kropp. De urmenneskene som klarte
å legge
på seg mye fett gjennom økt inntak av karbohydrater
på sensommeren/høsten, var
de som hadde størst sjanse til å overleve en tøff
vinter. Det betyr at de som
hadde en kropp som var best på å produsere insulin, hadde
en fordel framfor de
andre. Det var disse genene som etter hvert ble dominerende gjennom
naturlig
evolusjon, og det er disse genene de fleste av dagens mennesker har
arvet.
Problemet er at disse genene nå plutselig skaper store vansker.
Vi har tilgang
til karbohydratrike matvarer 24 timer i døgnet, året
rundt. Kroppen får aldri
tid til å bruke opp fettlagrene som er ment for en slitsom
vinter. Vinteren
kommer aldri.
Men det finnes håp.
Det
er bare at de
overvektige eller de med livsstilsykdommer må være enda mer
forsiktig med karbohydrater
enn de andre. Klarer de det, vil de kunne oppleve at deres kropp
fungerer vel
så bra som mange andres. Glem ikke at disse kroppene er det
optimale av hva
millioners av års utvikling og evolusjon har klart å skape.
Spiser man etter
sine gener, vil man nesten bli sjokkert over hvilke positive resultater
som
oppnås både på vekt, helse og utseende.
Kenn Hallstensen
Kenn
Hallstensen
har drevet profesjonell kostholdveiledning i en årrekke, og er
blant annet
utdannet fra Høyskolen i Harstad i kosthold, ernæring og
ortomolekylær medisin,
med Dag Viljen Poleszynski som hovedlærer.
Kenn
er
konseptansvarlig for Eat
International as, som driver kostholdskurs innen
urkost i hele Skandinavia og skriver også i Woman24.
Les mer av Kenn
Hallstensen:
Fett er
sunnere enn karbohydrater
Mer
fett, mindre karbohydrater
Kolesterol
og fett: Er det farlig?
|
|
toppen
Kolesterol er ikke
en
fettype
Av
Iver
Mysterud Mat&Helse 2/02
Kolesterol er ikke en fettype, men en alkohol med relativt komplisert
ringstruktur. Stoffet inngår som en nødvendig del av
kroppens cellemembran og omdannes etter behov til livsviktige molekyler
som vitamin D, østrogen, testosteron og gallesyre.
Hjernen og nervesystemet er spesielt rikt på kolesterol, som
også fungerer som en antioksidant. Kolesterol er skadelig dersom
det er blitt ødelagt av oksygen eller sterk varmebehandling, men
ellers ikke.
Mer om
kolesterol:
Se
opp for lavt kolesterol
Trenger
vi statiner mot høyt kolesterol?
Mye
fysisk aktivitet var ikke nok
|
toppen
Sukker - en snikende fare
Av
Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud
Forstyrrende
I boken blir
sukkeret avskrevet nesten enhver positiv egenskap, og det er slett
ikke bare kjente konsekvenser som fedme, diabetes og dårlige
tenner som
kommer med sukkeret. Forfatterne av "Sukker - en snikende fare", Dag
Viljen Poleszynski og Iver Mysterud, har en lang liste over hva
sukkeret gjør med kroppen vår.
- Selv om det er
stor enighet
blant fagfolk om sukkerets negative egenskaper, står det
fremdeles i
lærebøkene at kroppen daglig trenger 125-150 gram
karbohydrater for å
dekke hjernens behov for sukker. Det er ikke korrekt.
Den mengden
glukose som hjernen vår helt riktig
trenger, kan kroppen produsere
selv.
Vi trenger
absolutt ikke noe inntak av
sukker, sier Viljen Poleszynski, før vi gyver løs med
flere sukrete spørsmål.
- Vi vet det
ikke er smart å få i seg masse sukker, men hva er det
egentlig det gjør med oss som ikke er bra?
-
Sukker forstyrrer balansen i kroppen vår på flere
måter. For det første
svekker det immunforsvaret vårt, og gjør oss dermed mer
utsatt for
infeksjoner. For eksempel er det altfor lite kjent at det å kutte
ut
sukkeret er effektivt for å unngå forkjølelse. For
det andre blir
hormonbalansen vår endret når insulinnivået
øker.
Sukker tapper kroppen for viktige vitaminer og mineraler.
I tillegg
kommer adferdsproblemer av forskjellig slag som følge av at
blodsukkeret svinger opp og ned.
- Dere sier også at sukker forsterker aldringsprosessen. Hvordan
skjer det?
-
På flere måter. Sukker binder seg til proteiner og
utløser såkalte frie
radikaler. Disse gjør både huden og årene mindre
elastiske.
Sukker tar
også av kroppens forråd av mineraler
og vitaminer for å kunne omdannes
til energi.
Derfor kaller vi sukker en kalkrøver, som fremskynder
benskjørhet.
I tillegg har vi den velkjente negative effekten
diabetes
kan ha på synet.
Sukker kan også redusere menns
potens.
- Hvor mye
sukker skal til før vi begynner å merke skadevirkninger?
-
Hvis vi ser det overordnet på samfunnsnivå, kan vi si at
skadevirkningene er merkbare idet vi når halvparten av det
sukkerinntaket vi i dag har i den vestlige verden. Det betyr at vi
begynner å merke skadevirkninger når sukkerinntaket er
på 15- 20 kilo
pr år. I dag er det på rundt 40 kilo pr. innbygger. For
barn og unge
gir sukker skadevirkninger når de får i seg fem- seks kilo
sukker pr.
år.
For eksempel: 100 gram sukker pr. uke gir 5,2 kilo pr. år.
Det
tilsvarer omtrent en liter Cola i uken.
- Er det bedre med kunstige søtningsstoffer da?
-
Vi er skeptiske til syntetiske sukkerstoffer. I USA er det rapportert
mange og til dels alvorlige bivirkninger, særlig ved stoffet
aspartam,
som er det mest brukte syntetiske søtningsmiddelet, men til
nå er ikke
slike rapporter tatt alvorlig av myndighetene. Det beste rådet
hvis man
vil redusere sukkerinntaket er å venne seg av med den markante
søtsmaken.
Det tar faktisk bare noen uker å endre smaksløkenes
opplevelse av søtt.
- Hvis man reduserer kraftig på sukkerinntaket, hva da med
virkningen av alle de årene man spiste mye sukker?
-
Man oppnår raske helseeffekter hvis man kutter ut sukkeret. Noen
positive endringer vil man få fra én dag til en annen ved
at
blodsukkeret blir jevnere. Andre positive helseeffekter vil man
oppnå i
løpet av noen uker og måneder. Kroppen har en stor evne
til å
regenerere seg.
- Men hva med dette lille energi-kicket
man trenger av og til i hverdagsstresset? Er det en myte at det er da
man trenger en sjokolade?
- Det stemmer
at det gir en
opptur der og da, men også en nedtur når blodsukkeret
går nedover
igjen. Det er mye smartere å sørge for å spise
sånn at man ikke blir
dødssulten.
Spis mat som ikke gir særlig
utslag på blodsukkeret,
da tar
det lengre tid til du blir sulten igjen.

De ukjente sukkerbombene
Sukker
inneholder kun
kalorier, ingen vitaminer eller mineraler, og er dermed dobbelt
skummelt.
( Foto: Tom A. Kolstad )
O'boy inneholder like mye sukker som
tyggegummi
Cornflakes er like søtt som
hermetisk ananas
Maischips har like høyt
sukkerinnhold som hvetebrød
Blodpudding er like søtt som cola
Kaviar inneholder like mye sukker som
eplemos
Sild har like mye sukker som
sjokoladepudding
Tørket banan er like søtt som
ballerinakjeks
Digestive-kjeks er like søtt som
iskake
Hele
artikkelen: http://forbruker.no/pengenedine/article1530791.ece
|

Les artiklene bl.a
om melkesukker fra ytring under:

|
Ville
du
la ditt barn drikke
brus
til skolematen?
Nei, da
må du være sprø, for det er jo overhodet ikke sunt.
Men du lar kanskje barnet ditt få melk på skolen, gjerne
gjennom skolemelkordningen?
Av
Elizabeth Knudsen, lærer, Lyngseidet
Publisert
19.09.2007 - 08:55 Oppdatert 19.09.2007 - 09:29
Når skoler
tilbyr elever å abonnere på smakstilsatt melk, enten det er
Litago-variantene, milkshake, 24 melk jordbær og sjokolade eller
Tine Melk Kakao, så er disse så søtet at du kunne
like gjerne latt sønnen eller datteren drikke brus. I bare en
halv liter 24 Melk Sjokolade fra TINE, er det hele 39,5 gr sukker,
eller 16 sukkerbiter. Eksempelvis for en voksen som liker å tygge
sukkerbit til kaffen, så tilsvarer denne mengden fire sukkerbiter
per kopp kaffe.
Det sier seg selv
at bare nevnte mengde sukker per dag i «smakstilsatt melk»,
må være sykdomsfremkallende over tid, spesielt for et barn.

|
Skolemelk
med kakaosmak inneholder lite sukker!
Jeg viser til leserinnlegg av Elizabeth Knudsen 19. september om
smaksatt skolemelk. Det er positivt at Knudsen setter søkelyset
på
søtet drikke, men her blir mange produkter helt ufortjent
uthengt.
Av Ellen Hovland, klinisk
ernæringsfysiolog ved Opplysningskontoret for Meieriprodukter
(Melk.no)
Publisert 21.09.2007 - 09:51 Oppdatert 21.09.2007 - 10:18
Mengden sukker i de ulike sjokolademelkvariantene hun nevner kan
overhodet ikke sammenlignes.
Når Knudsen skriver at det er 39,5 g sukker i en halv liter
24-melk,
henviser hun egentlig til totalt karbohydratinnhold.
Ernæringsmyndighetene er opptatt av at mengden tilsatt sukker
ikke skal
utgjøre mer enn ti prosent av de kaloriene vi får i oss
hver dag.
Sukker som forekommer naturlig i frukt, grønt og melk regnes
ikke med i
dette regnskapet. Det blir derfor ikke riktig å presentere
tallene slik
Knudsen gjør. Et skolebarn kan få i seg omtrent 40 gram
sukker daglig
uten at det utgjør mer enn ti prosent av energien, hvilket
tilsvarer 20
sukkerbiter om dagen.
Det er kun skolemelk med jordbær eller kakaosmak som tilbys
skoleelever
gjennom skolemelkordningen. De andre sjokoladevariantene som nevnes,
inngår ikke i skolemelkordningen, og dersom de drikkes i
skoletiden
skyldes det enten at skolen på eget initiativ besørger
innkjøp av dem
eller at elevene kjøper dem i nærmeste kiosk.
Skolemelk med jordbær eller sjokoladesmak er beregnet på
barn som ikke
drikker vanlig skolemelk. De inneholder svært lite tilsatt
sukker. En
kartong med skolemelk inneholder omtrent én sukkerbit med
tilsatt
sukker. Den største forskjellen er at melk, i motsetning til
brus,
inneholder mer enn ti viktige næringsstoffer som kroppen trenger
hver
dag. For eksempel protein, kalsium og flere av B-vitaminene. Kalsium er
spesielt viktig for barn og unge som skal legge grunnlaget for et
sterkt skjelett. Landsrepresentative kostundersøkelser viser at
halvparten av alle tenåringer får i seg mindre kalsium enn
anbefalt.
I tillegg inneholder den smaksatte skolemelken vitamin D som er viktig
for at kroppen skal nyttiggjøre seg kalsiumet, kun 0,7 prosent
fett,
samt at den er laktoseredusert. Sammenlignet med saft og brus er
smaksatt skolemelk et mye sunnere alternativ til skolelunsjen enn saft
og brus!

|
|
Melk, trenger vi det?
Ellen Hovland,
klinisk ernæringsfysiolog ved Opplysningskontoret
for Meieriprodukter sier at skolemelk med kakaosmak inneholder lite
sukker!
Av
Elizabeth Knudsen, Lyngseidet
Publisert
27.09.2007 - 09:07
Oppdatert 27.09.2007 - 11:14
Jeg stiller
spørsmålet på hodet ved å spørre om vi
trenger melk i det hele tatt. Ernæringsmessig er det lite som
tyder på at det er nødvendig å drikke melk for
å ha god helse. Du kan leve godt og meget sunt uten melk. Ost er
f.eks laktosefritt (laktose=melkesukker) og inneholder mye protein og
kalsium. (Ett unntak er brunost som ikke er det sunneste valget med
sitt høye laktoseinnhold, og derfor ernæringsmessig er som
å spise melkesjokolade.)
En
milliard kinesere
En milliard kinesere
som overhodet ikke drikker melk, får ikke benskjørhet like
ofte som nordmenn, så det å påstå at melk i
kosten er viktig for å dekke ditt kalsiumbehov er vel å
tøye sannheten. Når det gjelder benskjørhet, topper
norske og skandinaviske kvinner verdensstatistikken, på tross av
sitt rimelig høye inntak av melk og meieriprodukter. (Forsmo,
2004). For å unngå benskjørhet, er det viktigere
å sørge for et normalt D-vitamin inntak som bl.a. finnes i
fet fisk som makrell, sild, kveite, ørret, laks og fiskelever
eller gjennom å sole seg. D-vitaminet er et fettløselig
vitamin så er det ikke å skyte seg selv i foten,
først ved å fjerne fettet fra melken som i lett- og
skummet melk, så legge til D-vitamin og attpåtil nye smaker
med tilsatt sukker, for å påstå at produktet er sunt?
For kroppen spiller det
liten rolle hvordan sukkeret har havnet i føden.
Et annet
spørsmål til ernæringsfysiolog Ellen Hovland er:
Finnes det gode grunner til å venne seg til at det meste av maten
skal smake søtt?
Svingninger
i blodsukker
Store svingninger i
blodsukkernivået kan medføre til konstant ubehag, og den
sukkerholdige kosten gjør barnet overvektig og rastløs,
blir lett syk og får konsentrasjonsproblemer. Hvem tenker
på at et barn med sitt kosthold lett kan få i seg mellom
100 og 200 gr sukker dagen, noe som tilsvarer rundt 70 kilo i
året? I tillegg forstyrrer sukker hormonreguleringen, tapper oss
for vitaminer og mineraler, svekker immunforsvaret og bidrar til
livsstilssykdommer, psykiske lidelser og atferdsproblemer. Lettmelk og
skummet melk som har mye lavere fettandel, har desto høyere
melkesukkerandel. Faktisk gir helmelk lavere blodsukkerstigning enn
både lett- og skummet melk. Karbohydrater totalt som Hovland
referer til er summen av sukkerarter og stivelse, og stivelse omdannes
i kroppen til sukker. For kroppen spiller det m.a.o liten rolle hvordan
sukkeret har havnet i føden.
Hva med
kunstig søtningsstoff?
Man bør venne
seg til mange typer smaksopplevelser ved siden av søtt. Kunstig
søtningsstoff som f.eks aspartam forsterker de skadelige
effektene på hjernen ved at hjerneceller stimuleres så mye
at de dør. I forsøk med dyr, har aspartam vist å
skade hjernecellene, spesielt hos unge dyr, som i likhet med barn er
dårligere beskyttet mot opptak til hjernen fra blodet enn voksne
dyr og mennesker.
En del studier har faktisk satt aspartam i forbindelse med
økningen i antall hjernesvulster, og en norsk forskningsrapport
fra 1995 viste til laboratorieforsøk hvor aspartam skadet
nerveceller. Forskerne bak undersøkelsen uttalte at barn ikke
bør drikke lettbrus før det er klarlagt hvor stor faren
er.
Melkefett
beskytter
Myndighetenes
begår derfor en stor feil når de i stedet for å
arbeide mot unaturlig føde, arbeider aktivt for å redusere
befolkningens inntak av naturlig mettet fett og attpåtil
diskuterer bruk av merking og avgifter for å nå et slikt
mål. Hypotesen om sammenhengen mellom inntak av mettet fett og
hjerte- kar sykdommer ble lansert i 1953 av dr. Ancel Keys ved
Universitetet i Minnesota, som mente å kunne påvise at
dødeligheten av hjerte- og karsykdom økte med fettandelen
i kostholdet. Han plukket data fra kun sju av 22 land og underslo
resultat fra de øvrige 15 land for å «bevise»
sin teori. Til tross for denne svindelen innen forskning, ble han
tiljublet av industrien og av etablerte forskere, og som vi alle
nå vet ble denne sammenhengen animalsk fett og
hjerte-kar-sykdommer ansett for å være reell. Skal slik
useriøs forskning fortsette å hjernevaske oss?
Livsstilssykdommene har økt i rekordfart i løpet av disse
tiår med dårlig funderte forskningsresultat. Det er derfor
på høy tid å snu og se på hvor myndighetene i
en vestlig verden gjorde feil. Hva med å se på forskning
som viser at bl.a melkefett beskytter
mot hjerteinfarkt!!
Kilde: Mat & helse, «Sukker,
en usynlig fare» (D. V. Poleszynski og I. Mysterud) og
«Sukkerbiten, farlig og skjult» (F. Lindberg)
Debatten
går videre......
http://www.nordlys.no/debatt/ytring/article3104536.ece

|
Rekvisisjonen utstedes før pasienten skal
reise og vises til sjåføren ved reisens begynnelse.
Hvem kan skrive rekvisisjon?
Følgende behandlere kan skrive
rekvisisjon for bruk av drosje, tog, fly, mm., når det
er nødvendig av helsemessiger årsaker:
- Lege
- Psykolog
- Jordmor
- Fysioterapeut
- Kiropraktor
- Logoped
- Audiopedagog
- Ortopedingeniør (begrenset)
- Oversykepleier (sykehusansatt)
- Avdelingssykepleier (sykehusansatt)
- Faglig ansvarlig på
røntgenavdeling og laboratorium
Når det ikke finnes rutegående
transport, er det ditt lokale NAV-kontor som skriver ut rekvisisjon.
Rekvisisjonen gjelder vanligvis bare en vei. Du
må få egen rekvisisjon for hjemreisen.
http://www.helse-nord.no/category16556.html?categoryID=16556
|
|
Djevelen
i melka
Av
Elizabeth
Knudsen, adjunkt, Lyngseidet
http://www.nordlys.no/debatt/ytring/article3134865.ece
Kumelk-drikking
ble ikke vanlig i Norge før på 1930-tallet - etter massiv
propaganda fra
meieriene og myndighetene. Man må heller ikke se bort i fra at vi
inntar mer
melkeprodukter og hveteprodukter nå enn for bare hundre år
siden, og ikke minst
sukker, noe fordøyelsesapparatet vårt egentlig ikke er
utviklet for.
Ellen
Hovland, som er ernæringsfysiolog i
Opplysningskontoret
for meieriprodukter, forsøker i Nordlys avis 5/11-07 å renvaske melka i det norske
kostholdet og sier at
laktosen (melkesukkeret) er energigivende. Da vil jeg nevne at fettet i
fløte,
smør og ost både gir ennå mer energi og tåles
mye bedre av folk enn melk og
laktose gjør.
Selv
om
de
fleste folkeslag i verden drikker kumelk, ligger Norge på
verdenstoppen når det
gjelder beinskjørhet til tross for et høyt inntak av
kalsium.
Påstanden
om at vi må drikke melk for å sikre et sterkt skjelett, kan
derfor ikke stemme.
Inuitter har tradisjonelt aldri hatt beinskjørhet, selv om de
ikke har fått i
seg en eneste dråpe melk! Hvordan kan det forklares?
Ost, surmelk
(kefir og lignende), rømme og crème fraîche er
bedre for fordøyelsen enn melk
fordi melkesukkeret spaltes og omdannes til melkesyre gjennom
syrningsprosessen. I hvitost +27 er det dessuten ca 7 ganger mer
kalsium enn i
melk per 100 gr.
A1- og A2- kasein
Kaseinet er
det dominerende proteinet i frisk melk.
Forsker
og
professor Keith Woodford har skrevet boken ”The devil in the milk” og
forteller
i boken at det er kasein type A1 som er hovedproblemet med melk.
Iver
Mysterud
(Mat&Helse 11/07) skriver at kasein type A1 oppstod på grunn
av en mutasjon
i noen kyrs DNA for flere tusen år siden. Det lumske med A1 er at
denne typen
kasein er forbundet med en rekke sykdommer, inkludert schizofreni,
autisme og
adferdsforstyrrelser. Dette er oppsiktsvekkende! ”Trolig er en
medvirkende
årsak til dette at tarmen slipper gjennom opiumsliknende stoffer
som dannes når
kaseinet brytes ned i peptidkjeden.”
Fra
bloggen
”Når mat gjør deg syk” leser jeg at når folk i
tillegg konsumerer store mengder
sukker, vil store molekyler, ”oligopeptider” trenge gjennom tarmen,
eksorfinene
går rett i blodet og transporteres rundt om i kroppen, også
til hjernen. ”Konsekvensen
av å få dette inn i blodet via tarmen er at hjernen mister
noe av kontrollen over
sine egne prosesser.”
Nordlys
leserne kan på Wikipedia, VHA søkeord ”peptider” lese en
utførlig forklaring på
sammenhengene. Det opprinnelige/naturlige kaseinet fra kumelk kalles A2
og
tåles godt av de fleste. (VHA står for Victorian Healthcare
Association)
Når
skal vi avvennes?
”Når
babyen
slipper mammas bryst, starter tilvenningen til virkelig søtt.
Morsmelk er søt
og vårt første smaksminne. Dette spiller produsentene av
barnemat på – i alt
fra grøt til middagsmat på små glass. De tenker
profitt når de pøser på med
sukker i barnematen”. (Arne Jermstad, Mat&Helse 11/06)
Ellen
Hovland har muligens et habilitetsproblem? Tanken slår meg i og
med at hun
prøver å forsvare melkens renommé og meierienes
praksis, i stedet for å opplyse
befolkningen om også de negative sider ved melka som
næringsmiddel. For ikke å
snakke om smakstilsatt og søtet skolemelk. Saken blir slettes
ikke bedre
gjennom omfattende bruk av kunstige søtningsmidler som vi per i
dag ikke
kjenner konsekvensene av. Det er imidlertid kjent at stoffer som
aspartam gir
samme kjemiske signaleffekt i kroppen som vanlig sukker. Diabetikerne
blir
advart mot dette.
Jeg
synes
det bør kreves at meieriene vurderer de helseskadelige
forbindelser som dannes
når proteinene reagerer med sukker, spesielt ved høy
temperatur. Ikke legge opp
til et økende forbruk av ekstra søtede melkeprodukter
når dette kan ha slike
alvorlige konsekvenser.
I
et
folkehelseperspektiv
blir vi stadig oppfordret til å engasjere oss i egen helse og hva
vi ernærer
oss med. Dette er jeg hjertens enig i, men da synes jeg det er på
tide at noen
farlige dogmer bør avlives gjennom opplysning og
kunnskapsøkning. De mest
aktuelle er dogmer om melk, karbohydrater, fett og kolesterol. Legene
bør spesielt
være kritisk i forhold til disse dogmer, og ikke ta alt de
tidligere har lært
for ”god fisk”.
Avslutningsvis
har jeg følgende utfordring: Hvor godt kjent blant legene er analysevirksomheten
(som startet våren 2001 og er basert på overlege Karl
Ludvig Reichelts metode)
ved laboratoriet
Neurozym på Snåsa? Siden starten har
Neurozym hatt et stort FoU-prosjekt
som har hatt som mål å utvikle et probiotisk produkt som
bryter ned skadelige
peptider i kosten.
God
fordøyelse!

|
Rekvisisjon
for pasienttransport
Pasienter
som ikke kan benytte rutegående transport til behandling av
helsemessige årsaker, eller fordi det ikke finnes
rutegående transport,
kan få rekvisisjon til pasienttransport.
Rekvisisjonen utstedes før pasienten
skal
reise og vises til sjåføren ved reisens begynnelse.
Hvem
kan skrive rekvisisjon?
Følgende behandlere
kan skrive
rekvisisjon for bruk av drosje, tog, fly, mm., når det
er nødvendig av helsemessiger årsaker:
- Lege
- Psykolog
- Jordmor
- Fysioterapeut
- Kiropraktor
- Logoped
- Audiopedagog
- Ortopedingeniør (begrenset)
- Oversykepleier (sykehusansatt)
- Avdelingssykepleier (sykehusansatt)
- Faglig ansvarlig på
røntgenavdeling og laboratorium
Når det ikke finnes rutegående
transport, er det ditt lokale NAV-kontor som skriver ut rekvisisjon.
Rekvisisjonen gjelder vanligvis bare en vei.
Du
må få egen rekvisisjon for hjemreisen.
|
| Publisert: |
13.02.2007 |
| Endret: |
22.02.2007 |
|
|
|
|