Fortsatt mer sang og jobb enn hage
13 mar 2008 22:09
[
Humør: forstyrret
]
[
Akkurat nå: jobber jeg
]
I helgen skal vokalensemblet Cantarelle synge Stabat Mater - av Pergolesi
denne gangen.
Det er flott musikk og en sterk tekst.
Her er Ragnhild
Foss' fenomenale nynorske oversettelse:
Standande i gråt og kvida
Herrens mor ser Sonen lida
høgt på kross og skjemdartre
Skjelvande, til dauden såra
og av sverdet gjennombora
stend ho
i sin hjartevé
Ingi sorg er tung som denne,
ingen hev so djupt få
kjenne
liding som Guds fagre mor
Men hjå Sonen vil ho vera
og
med honom liding bera
til hans siste sukk på jord
Kan det nokon
utan tåre
sjå ho i sin liding såre
bogna under krossen ned ?
Kan det nokon hegda gråten
når han ser ho, jammerbråten,
luta
under pinsletre?
All vår synd låg på den eine,
krossen tyngde på
den reine,
han som utan synder var.
Bøygd av sorg ho såg han lida
og i dauden einsam strida:
djupt i sjeli sverdet skar.
Kjærleiks kjelde, moder milde,
eg so gjerne gråta ville
attmed
krossen hans med deg!
Lat din kjærleik i meg strøyma,
so din son
eg kan kje gløyma,
og han kjennast vil med meg.
Sæle mor, vil du
det gjera,
at i hjarta eg fær bera
her på jord min Frelsars sår?
Mine synder hev han sona,
lat meg fylgja deg og vona
at til
krossen hans eg når.
Lat meg blant hans vener finnast,
all hans
ynk og liding minnast
medan eg på jordi fer.
Lat meg attmed
krossen standa,
tårone med dine blanda
til eg kjem hans hjarta nær!
Møy, du reinaste av alle,
som deg her Guds mor fekk kalle,
vil
du høyra bøni mi?
Lat meg her hans liding bera
og i liv og daude
vera
med deg i din tunge strid!
Um av såri då eg bløder,
er
det livsens flod som fløder
frå hans kross og hjarteblod.
Når eg
fær frå jordheims aude,
lat di bøn frå dom og daude
fria meg, ver då
meg god!
Kristus, lat på himmelstrender
hennar milde moderhender
retta meg min segerpris!
Ja, når moldi av skal siga,
lat då
sjeli upp få stiga
til ditt sæle Paradis!
Amen.
Originalen:
Stabat Mater dolorósa
Juxta Crucem
lacrimósa,
Dum pendébat Filius.
Cujus ánimam geméntem,
Contristátam et doléntem,
Pertransivit gladius.
O quam tristis
et afflicta
Fuit illa benedicta
Mater Unigéniti!
Quae
maerébat, et dolébat,
Pia Mater, dum vidébat
Nati poenas inclyti.
Quis est homo, qui non fleret,
Matrem Christi si vidéret
In
tanto supplicio?
Quis non posset contristári,
Christi Matrem
contemplári
Doléntem cum Filio?
Pro peccátis suae gentis
Vidit
Jesum in torméntis,
Et flagéllis súbditum.
Vidit suum dulcem natum
Moriéndo desolátum,
Dum emisit spíritum.
Eja mater, fons
amóris,
Me sentíre vim dolóris
Fac, ut tecum lúgeam.
Fac, ut
árdeat cor meum
In amándo Christum Deum,
Ut sibi compláceam.
Sancta Mater, istud agas
Crucifixi fige plagas
Cordi meo
válide.
Tui nati vulneráti,
Tam dignáti pro me pati,
Poenas
mecum dívide.
Fac me tecum pie flere,
Crucifixo condolére,
Donec ego víxero.
Juxta Crucem tecum stare,
Et me tibi sociáre
In planctu desídero.
Virgo vírginum praeclára,
Mihi jam non
sis amára:
Fac me tecum plángere.
Fac, ut portem Christi mortem,
Passiónis fac consórtem,
Et plagas recólere.
Fac me plagis
vulnerári,
Fac me Cruce inebriári,
Et cruó re Fílii.
Flammis
ne urar succénsus,
Per te, Virgo, sim defénsus
In die judícii.
Christe, cum sit hinc exíre
Da per Matrem me veníre
Ad palmam
victóriae.
Quando corpus moriétur,
Fac, ut ánimae donétur
Paradísi glória. Amen.