Nå har jeg juleferie
21 des 2006 21:20
[
Humør: varm og utslitt
]
[
Akkurat nå: slapper jeg av
]
men er enig med MonaO - jul er ikke for pyser
Her
har det vært turboshopping i to dager. Men ellers har jeg satt bort julevasken
til jentene, så jeg skal bare lage mat. Og jeg lager det jeg orker, bakeren og
kjøpmannen har mye godt.
Jeg liker jul, og gleder meg til å samle hele
familien rundt julebordet, og hele slekta rundt julefrokosten førstedag.
Noe av det jeg gleder meg mest til er å synge morgenkonserten den 24.
Her er et lite referat jeg har skrevet i en annen sammenheng:
Morgenkonserten
i
Ringsaker kirke – som nå er blitt en kjær tradisjon for hele bygda og mange
radiolyttere – startet som et helt privat foretagende. Som en sekstiårsgave
til en hedersmann, en konsert for spesielt inviterte fødselsdagsgjester – i
1983.
Men det gikk ut et ord – om ikke fra keiser Augustus, så fra dem som
hadde vært til stede – om at det var en stemningsfull start på en spesiell
dag.
Så i årene som fulgte har konserten blitt allemannseie og dette er
blitt mange bygdefolks måte å starte dagen på. Det har sine fordeler. Man
kommer seg opp i tide. Det er alltid smekkfullt, så erfarne publikummere
stiller så snart dørene åpnes klokka seks.
Da er det ennå to timer til
konserten starter. For å korte ventetida, har de mest forutseende med seg
kaffe på termos, avis, julekaker eller brødskiver. Hva gjør man ikke for en
god plass…
Mannen min – organisten – var involvert i dette fra den spede
begynnelse. En gang på begynnelsen av nittitallet krekte jeg meg opp i
juleotta for å sjekke hva dette var for noe.
Det var grusomt.
Jeg syns
jeg var tidlig ute – halv åtte – men det var stappfullt. Jeg satt i trappa opp
til orgelgalleriet og der var det ikke godt å sitte, og jeg så ingenting.
Men likevel var det noe eget ved denne timen fra mørke til lys i
julenatten. Selv om en dame besvimte og måtte bæres ut. Hun trengte
legetilsyn, så jeg gikk glipp av siste halvdel av den konserten, mens jeg
ringte etter ambulanse fra telefonen i dåpshuset.
Neste jul var jeg
høygravid, og orket ikke stå opp.
Men så, i 1997, var det brann i
julerosenes leir. Av den faste gjengen med ungjenter som sang englesang fra
galleriet, var en blitt operasanger, mange var flyttet, det var for få igjen.
Så jeg fikk i oppgave å plukke ut noen damer som kunne synge de små
diskantene og andre ting som allerede var blitt tradisjon i konserten..
Det ble til en damegruppe på 9 sangere – og vokalensemblet Cantarelle var
født. Resten av året har vi egne konserter.
Men hver julemorgen står vi
opp grytidlig, og varmer opp i bårehuset – for det er det eneste ledige
stedet, og husker hva vi startet med.
Her samles alt som kan krype og gå
av kommunens musikkliv – ildsjeler, hjemvendte musikkstudenter og folk som
allerede har gjort en sang- eller musikk-karriere.
De hyperproffe og de
langt fra proffe gjør felles sak om å gi bygdefolket en musikalsk julegave.
Ingen får honorar for dette, det er gratis inngang. Men du må være tidlig på
pletten, ellers får du ikke plass.
De siste årene har konserten også vært
overført i radio – som regel på lokalnettet, men også noen ganger på
riksnettet, når julaften faller på søndag og det ikke er lokalsendinger på
morgenen.
Vi damene hutrer i bårehuset, og glemmer julestress og mas mens
vi samler oss om den forestående oppgaven og de nødvendige stemmeøvelser.
For vi åpner det hele.
Når vi lister oss på plass i kirken, må vi
smyge oss fram mellom folk , instrumenter og notestativer, men det er helt
stille og snublende mørkt. Vi kiler oss inn mellom messingblåserne oppe i
koret, og strykerne som sitter nedenfor prekestolen. Vi stiller oss opp i
kortrappene og tenner lys i adventsstakene. Både fordi det er stemningsfullt
og for at vi skal klare å se notene hvis vi trenger dem.
Begynnelsen
er alltid en unison salme for kvinnestemmer, uten akkompagnement. Det klinger
mellom de store steinhvelvingene hvor bygda har feiret jul siden
ellevehundretallet. I år skal vi synge Hodie Christus natus est. En
middelaldersk hymne, selv om notene er Benjamin Brittens – og den passer
perfekt.
Menigheten sitter i mørket og hører på.
Så følger de andre på
- strykere og messingblåsere, mannskor og sangsolist.
Mens lyset stiger,
endrer også musikken karakter.
Fra innadvendte meditasjoner over fødselens
mysterium går vi til mer kjente julesanger, mer fanfarepreget messing og mer
lovsangpregede korinnslag.
Etter hvert lister vi oss opp på galleriet,
for nå er det snart tid for den faste avslutningen.
Konserten har selvsagt
mange varierende innslag fra år til år – etter hvem som kan stille og hva de
forskjellige ensemblene har lyst til å framføre.
Men avslutningen er fast.
Same procedure as every year.
O Helga Natt synges naturligvis av
mannskoret, med varierende solister.
Så får vi også være med. Alnæs’
Julemotett – innledes med tenorsolo: "Og se - en Herrens engel stod for
dem..." Og engelen fra galleriet er en av oss:" Forferdes ikke, thi se, jeg
forkynner Eder en stor glede...." Så faller alle englene inn med "Eder er i
dag en Frelser født.." før også mannskoret får være med på ”alt som lever
lover Herren ”.
Vi cantareller får også lov å lyse velsignelsen over
forsamlingen, med John Rutters The Lord Bless You and Keep You. Den kan vi
ikke sløyfe – den er også blitt en del av tradisjonen. Så slår kirkeklokken de
ni slag, og alle synger Deilig er Jorden til avslutning, med Öhrwalls diskant
i siste vers.
Da er det som regel bare så vidt jeg klarer å synge for
klump i halsen
… englene sang den, først for markens hyrder….
Vi står
oppe under taket, og klangen vår ligger og svever over menighetens og
mannskorets flotte melodistemme.
Men så er det slutt.
Ute på
kirkebakken er det fakler og juleblide folk, og vi er invitert på julefrokost
i Tingvang, hvor alle kan få en rolig stund med kaffe og julemat før vi går
hver til vårt. Uansett hvor mange julegjester vi har invitert, så har vi
startet dagen med ro i sjelen og oppmerksomheten vendt mot stallen i Betlehem.
God Jul!
Og den som har bredbånd og har lyst til å høre et
spor fra juleCD'n vi spilte inn for noen år siden (hvor vi tok revansj på
mannskoret for at vi aldri får synge denne) kan klikke Her (hvis du har
bredbånd) Solisten er Anna Sundström Otervik, og undertegnede synger for
en gangs skyld alt.
PS
Har skiftet julesangen i linken. God jul!
(ingen solist på denne, vi holder oss her til svensk. (og undertegnede
synger annensopran....))