Kjære foreldre

Gratulerer med barnet! 

Dere er nå blitt foreldre til 

et nytt lite menneske som 

er klar til å møte livet. 

Kanskje ble ikke opplevelsen i fødselsøyeblikket slik dere hadde forventet, da det ble oppdaget at barnet hadde en spalte. 100 - 120 barn med ulike typer spalter blir født i Norge hvert år, og for de aller fleste foreldre er dette en hendelse de er helt uforberedte på. Det er derfor helt normalt at noen den første tiden etter fødselen kan være lei seg på grunn av barnets spalte. 

Når foreldre tenker på barsel- og spebarnstiden før barnet er født, er dette en periode de ser frem til og som de håper skal være preget av hygge, ro og harmoni. Men det er mye arbeid med alle små barn den første tiden etter fødselen. Selv om deres barn er født med en spalte, er denne bare en liten del av barnet, ellers er barnet akkurat som andre spedbarn. Det har de samme behov for trygghet, kjærlighet og godt stell for at det skal trives og utvikle seg positivt.

Amming og mating
For barn som er født med spalte vil måten det ammes og mates på være avhengig av hvilken type spalte barnet har, samt av individuelle forskjeller hos mor og barn.

Leppespalte
Leppe-kjevespalte
De fleste mødre til barn med spalte i leppen eller både i leppen og kjeven opplever sjelden ammeproblemer på grunn av spalten.Noen mødre har imidlertid erfart at barna får bedre tak i brystet dersom de sørger for å dekke spalten med brystet.

Leppe-kjeve-ganespalte
Har barnet spalte gjennom leppe, kjeve og gane er det åpen forbindelse mellom munn og nesehule. Dette medfører at barnet ikke oppnår vakuum i munnen når det suger, og vil få problemer med å trekke ut nok melk fra brystet ved amming. 

Dersom amming blir vanskelig eller umulig og foreldre ønsker at barnet skal få morsmelk, må melken pumpes ut med brystpumpe. Deretter kan melken gis barnet fra en myk plastflaske, f.eks. Rosti-flasken. Denne flasken er å få kjøpt på apoteket, og kan om nødvendig bestilles fra Rikshospitalets apotek. Til flasken anbefales det å bruke en kort smokk, gjerne KC-smokken, som passer godt til Rosti-flasken. Hullene i smokken må tilpasses hvert enkelt barn. Den som mater barnet, klemmer på flasken slik at barnet får i seg melken i et passende tempo. 

Selv om barnet ikke kan full-ammes, kan mange likevel ha glede av å få noe melk fra morens bryst. Resten av melken kan gis fra flaske. 

På grunn av spalten må det regnes med at barnet får i seg en del luft sammen med melken. For å unngå luftsmerter kan det derfor være lurt å holde barnet opp for å rape flere ganger under måltidet. 

Under og etter måltidene kan det komme noe melk ut av nesen til barnet. Dette er helt ufarlig og har sin naturlige forklaring. 

Selv om det kommer litt melk ut av nesen, er det ikke nødvendig å rense noe inne i barnets munn. 

For å tilfredsstille barnets sugebehov og for å fremme senere taleutvikling, anbefales det at barnet bruker en narresmokk.

Isolert ganespalte
Har barnet kun spalte i ganen og ikke i leppen og kjeven, kaller vi spalten isolert ganespalte. 

Mødre til barn med denne type spalte møter også hindringer i forhold til full-amming av barnet. Dette skyldes at disse barna heller ikke oppnår vakuum i munnen når de suger. De samme regler som er beskrevet for barn med leppe- kjeve- ganespalte gjelder derfor også for barn som er født med isolert ganespalte. 

Det betyr som oftest lite om ganespalten er stor eller liten. 

Selv om morsmelk er den beste næringen for barnet, kan pumpingen være både slitsom og tidkrevende. Hvor lenge og hvor mye den enkelte orker å pumpe må hver og en selv bestemme. Ingen må få dårlig samvittighet den dagen de velger å slutte. Morsmelktilleggene er gode erstatninger. Husk! Man er en god mor selv om man velger disse for barnet sitt. 

Det finnes ikke et fasitsvar på hvordan man skal mate et barn med spalte. Ved å bruke litt fantasi og tålmodighet har de fleste etablert gode vaner etter noen dager.

Fakta om spalter
Tidlig i svangerskapet har alle foster spalte gjennom leppe, kjeve og gane. Men i 2. og 3. svangerskapsmåned skjer det en sammensmelting av ulike ansiktselementer til det ferdige ansikt. Dersom denne sammensmeltingsprosessen blir forstyrret og derved stopper opp, eller i noen tilfeller ikke finner sted i det hele tatt, blir resultatet at barnet blir født med en spalte. Noen barn blir derfor født med leppespalte eller leppe-kjevespalte, andre med enkel eller dobbeltsidig leppe-kjeve-ganespalte og andre igjen med isolert spalte i ganen uten at leppen er involvert. 

Vi vet ikke sikkert hva som er årsaken til at noen barn blir født med spalte. Det er derfor ingen grunn til å ha skyldfølelse for at nettopp deres barn ble født med spalte. 

Det er to behandlingsteam i Norge for oppfølging av barn født med spalter. Det ene er i Oslo og er tilknyttet Rikshospitalet og Bredtvet kompetansesenter. Det andre er i Bergen og er tilknyttet Haukeland sykehus og Eikelund kompetansesenter. De viktigste fagpersonene i disse teamene er plastikk-kirurger, kjeveortopeder, øre- nese- halsleger og logopeder. 

Leppeoperasjonen vil bli foretatt når barnet er 3 måneder, ganeoperasjonen ved ett-års alder.

Ta kontakt:
Skulle dere ønske ytterligere informasjon, så ta gjerne kontakt med en av våre logopeder i ganespalteteamet på Bredtvet kompetansesenter. 

Kontaktperson: logoped/rådgiver Venke U. Flaa: venke.u.flaa@statped.no, tlf. 22 90 28 33