|
Til toppen
Avgift
på arv og gaver:
Av netto formuesoverføring ved arv eller gave svares
avgift til staten etter følgende satser:
|
|
Barn, fosterbarn
Stebarn, foreldre
|
Andre
|
|
Av de
første 470.000
|
0%
|
0%
|
|
Av de
neste 330.000
|
6%
|
8%
|
|
Av
overskytende beløp
|
10%
|
15%
|
|
Fribeløp for gaver
|
Kr. 35.128
|
Kr. 35.128
|
|
Det er med virkning fra 1.januar 2008 innført en ny regel i
arveavgiftsloven om avgiftsfrihet på gave til
nærstående.
Regelen erstatter bestemmelsen om avgiftsvedtak for
leilighetsgaver,
og gir avgiftsfrihet for et årlig beløp tilsvarende ½ G
(folketrygdens grunnbeløp)
ved årets inngang.
|
|
|
Avskrivninger:
|
Grp.
a
b
c
d
e
f
g
h
i
j
|
Gjenstand
Kontormaskiner o l
Ervervet goodwill
Vogntog, varebiler, lastebiler, drosjer,
Personbiler, traktorer, mask., redskaper, instrumenter, inventar
Skip, fartøyer, rigger
Fly og helikopter
Anlegg for overføring og distr. av elkraft med
mer
Bygg og anlegg, hoteller
med mer
Forretningsbygg
Fast teknisk installasjon
i bygning
|
Sats
30%
20%
20%
20%
14%
12%
5%
4% *
2%
10%
|
*Bygg med
kort levetid (mindre enn 20 år fra oppførelsen) kan avskrives med 8 %.
Grensen
for aktiveringsplikt og utgiftsføring av restsaldo er kr 15.000,-.
Saldogruppene a-d og j er samlesaldoer, mens driftsmidler i gruppene e-i
føres på egne saldoer. Ervervede immaterielle eiendeler (ekslusiv
goodwill) kan bare avskrives lineært dersom verdifallet er åpenbart.
Barnetrygd
|
Sats per barn
|
Beløp per måned
|
Beløp pr år
|
|
Ordinær sats per barn
|
kr 970
|
Kr 11640
|
|
Finnmarkstillegg
|
kr 320
|
Kr
3840
|
|
Svalbardtillegget
pr. barn
|
kr 320
|
Kr
3840
|
|
Ekstra småbarnstillegg
for enslige forsørgere
med overgangsstønad og barn 0-3 år
|
kr 660
|
Kr
7920
|
|
Utvidet barnetrygd til
enslige forsørgere
|
kr 970
|
Kr 11640
|
Barnetrygden er skattefri og utbetales
en gang pr. måned.
Til toppen
Betalingsterminer / viktige datoer:
A = Terminoppgave og betaling av skattetrekk og
arbeidsgiveravgift
M = Terminoppgave og betaling av MVA
F = Forskuddsskatt personlige skattytere
(næringsdrivende)
E = Forskuddsskatt upersonlige skattytere, for
eksempel AS
|
|
A
|
M
|
F
|
E
|
|
1.termin
|
16.03
|
14.04
|
15.03
|
15.02
|
|
2.termin
|
15.05
|
10.06
|
15.05
|
15.04
|
|
3.termin
|
15.07
|
31.08
|
15.09
|
|
|
4.termin
|
15.09
|
10.10
|
15.11
|
|
|
5.termin
|
16.11
|
10.12
|
|
|
|
6.termin
|
15.01
|
10.02
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Årsoppgave MVA
for næringsdrivende med liten omsetning 8inntil 1 mill. kroner)
|
10.03
|
|
Årsoppgave MVA
for primærnæringene
|
14.04
|
|
Tilleggsforskudd
aksjeselskaper mv., enkeltpersonforetak
|
31.05
|
|
Tilleggsforskudd
andre
|
30.04
|
|
Skatteoppgjør
juniutlegg
|
22.06
|
|
Klagefrist
juniutlegg
|
10.08
|
|
Restskatt
1.termin juniutlegg
|
20.08
|
|
Restskatt 2.
termin juniutlegg
|
24.09
|
|
Skatteoppgjør
høstutlegg
|
21.10
|
|
Klagefrist
høstutlegg
|
12.11
|
|
Restskatt 1.
termin høstutlegg
|
11.11
|
|
Restskatt 2.
termin høstutlegg
|
16.12
|
|
|
|
|
|
Frist for
innsending av årsregnskap til Regnskapsregisteret er 1 mnd etter
generalforsamling.
Siste frist for generalforsamling i aksjeselskaper 30. juni.
Frist for innsending av lønns-og trekkoppgaver er
20. januar.
OBS! Frist for betaling av egen pensjonspremie /pensjonsfond er 31. desember.
Frist for klage på ligning er normalt 3 uker etter utlegging av
skattelistene.
Frister og
forfall ved betaling av forskuddskatt og restskatt
De fleste frister og forfall er
lovbestemt. Er tidsfristen en lørdag, søndag, helligdag eller offentlig
høytidsdag, utsettes den til påfølgende hverdag.Det er lovfestet at det ved for sen betaling
påløper forsinkelsesrenter. Det kan i tillegg påløpe gebyrer.
|
|
|
|
Personskatt
|
|
|
Skatteart:
|
Forfall:
|
|
* forskuddsskatt 1. termin
|
15.
mars
|
|
* forskuddsskatt 2. termin
|
15.
mai
|
|
* forskuddsskatt 3. termin
|
15.
september
|
|
* forskuddsskatt 4. termin
|
15.
november
|
|
restskatt
juniutlegget under kr. 1000,-
|
3 uker
etter utleggelse, men tidligst 20.
august
|
|
restskatt
juniutlegget kr. 1000,- eller høyere 1. termin
|
3 uker
etter utleggelse, men tidligst 20.
august
|
|
restskatt
juniutlegget kr. 1000,- eller høyere 2. termin
|
8 uker
etter utleggelse
|
|
restskatt
høstutlegget under kr. 1000,-
|
3 uker
etter utleggelse
|
|
restskatt
høstutlegget kr.1000,- eller høyere 1. termin
|
3 uker
etter utleggelse
|
|
restskatt høstutlegget
kr.1000,- eller høyere 2. termin
|
8 uker
etter utleggelse
|
|
tilleggsforskudd
|
30.april
i avregningsåret
|
|
|
* Forskuddsskatt
Dersom skattyters inntekter er sesongbetont eller fordelt ujevnt over inntektsåret,
kan kemneren fastsette andre forfall enn det som er nevnt foran
(skattebetalingsloven § 20.5).
Selskaper
Omfatter aksjeselskap og andre som er
fritatt fra forskuddsskatt og forskuddstrekk.
|
|
|
Skatteart:
|
Forfall:
|
|
forhåndsskatt 1. termin
|
15. februar (i avregningsåret)
|
|
forhåndsskatt 2. termin
|
15.
april (i avregningsåret)
|
|
resterende skatt
under kr. 100,- pliktes ikke innbetalt
|
3 uker
etter utlegg
|
|
tilleggsinnbetaling
|
30.
april (i avregningsåret)
|
|
|
|
Arbeidsgivere
- Frister og forfall du må forholde deg
til dersom du har ansatte
- Leveres terminoppgaven via ALTINN er
leveringsfristen
sammen fallende med betalingsfristen.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Skatteart:
|
Oppgavefrist:
|
Forfall:
|
|
forskuddstrekk og
arbeidsgiveravgift 1. termin jan./febr.
|
8. mars
|
15. mars
|
|
forskuddstrekk og
arbeidsgiveravgift 2. termin mars/april
|
8. mai
|
15. mai
|
|
forskuddstrekk og
arbeidsgiveravgift 3. termin mai/juni
|
8. juli
|
15. juli
|
|
forskuddstrekk og
arbeidsgiveravgift 4. termin juli/aug.
|
8. september
|
15. september
|
|
forskuddstrekk og
arbeidsgiveravgift 5. termin sept./okt.
|
8. november
|
15. november
|
|
forskuddstrekk og
arbeidsgiveravgift 6. termin nov./des.
|
15. januar
|
15. januar
|
|
påleggstrekk 1. termin
januar/februar
|
15. mars
|
15. mars
|
|
påleggstrekk 2. termin
mars/april
|
15. mai
|
15. mai
|
|
påleggstrekk 3. termin
mai/juni
|
15. juli
|
15. juli
|
|
påleggstrekk 4. termin
juli/august
|
15. september
|
15. september
|
|
påleggstrekk 5. termin
september/oktober
|
15. november
|
15. november
|
|
påleggstrekk 6. termin
november/desember
|
15. januar
|
15. januar
|
|
|
Bilbeskatning:
Den
skattepliktige fordelen settes til 30 % av listepris opp til kr 257.100 + 20
% av listepris over 257.100. Biler som er eldre enn fire år (dvs fra og med
det fjerde året etter det året bilen er registrert første gang) verdsettes
til 30 % av 75 % av listeprisen. El-biler samt
firmabiler som brukes over 40.000
km til yrkeskjøring skal også verdsettes til 30 % av 75% også for de første tre årene. Fra og med det fjerde
året skal slike biler verdsettes til 30 % av 75 % av 75 % av listeprisen som
ny, dvs grunnlaget reduseres med ytterligere 25%.
Dersom firmabilen ikke har vært brukt som firmabil hele året, skal det
foretas en forholdsmessig fordeling av firmabiltillegget for året ut fra
antall hele og påbegynte måneder bilen har vært til disposisjon.
For: el-bil
blir det ved utregningen tatt utgangspunkt i bare 50 prosent av bilens
listepris som ny.Ved
kombinasjon av bil eldre enn 3 år per 1. januar i inntektsåret og skattyter
som godtgjør at yrkeskjøringen overstiger 40.000 km i inntektsåret, blir det
ved utregningen tatt utgangspunkt i 56,25 prosent av bilens listepris som ny.Ved kombinasjon av bil eldre enn 3 år per 1. januar i
inntektsåret og el-bil, blir det ved utregningen
tatt utgangspunkt i 37,5 prosent av bilens listepris som ny.Ved
kombinasjon av el-bil og skattyter som godtgjør at
yrkeskjøringen overstiger 40.000 km i inntekståret, blir det ved utregningen
tatt utgangspunkt i 50 prosent av bilens listepris som ny.Ved
firmabilordning i deler av inntektsåret, gjennomføres fordelsbeskatningen forholdsmessig
for det antall hele og påbegynte måneder bilen har stått til disposisjon.
Normalt
skal standardregelen om privatkjøring brukes selv om privatkjøringen bare
omfatter kjøring mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise) og ikke annen
privatkjøring. Når det ikke er annen privatkjøring enn kjøring mellom hjem og
fast arbeidssted (arbeidsreise), skal brukeren imidlertid ikke ha
standardtillegget for følgende biler: – biler som etter sin konstruksjon
eller innredning i liten grad er egnet og heller ikke ment for privat bruk,
eller – biler som er registrert for 9 passasjerer eller mer, såfremt de
brukes i kjøreordning organisert av arbeidsgiver for transport av ansatte på
arbeidsreise Brukeren skal i disse tilfellene i stedet for standardtillegget
bare ha tillegg for faktisk kjøring mellom hjem og fast arbeidssted
(arbeidsreise). Brukes bilen til annen privatkjøring, herunder besøksreiser,
skal brukeren likevel ha standardtillegget også i disse tilfellene. Om hva
som anses som kjøring mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise), se emne
«Reise - fradrag, godtgjørelse mv. for arbeidsreiser (reise mellom hjem og
fast arbeidssted).
Om bilen i
liten grad er egnet til privat bruk vil i de fleste tilfeller bero på en
helhetsvurdering hvor det må tas hensyn til flere forhold. Vurderingen skal
gjelde forhold vedrørende bilen som sådan, dvs. at forhold hos den enkelte
skattyter ikke er relevant. Nedenfor er det gitt anvisning på de viktigste
momentene ved avgjørelsen av spørsmålet om en bil i liten grad er egnet til
privat bruk. Oppregningen er ikke uttømmende. – En bil som etter ombygging,
bare har sitteplass til føreren, vil i utgangspunktet i liten grad være egnet
til privat bruk. – Biltyper som varevogn, pick-up
o.l. er ikke i seg selv i liten grad egnet til privat bruk. Andre biler med
dominerende lasteplan vil ofte i liten grad være egnet til privat bruk. Det
må her foretas en konkret vurdering hvor det ses hen til de øvrige momentene.
– Spesialbiler av typen renovasjonsbiler, tankbiler mv. vil aldri være egnet
til privat bruk. – Biler som inneholder faste innredninger og store mengder
av verktøy/utstyr, vil ofte i liten grad være egnet til privat bruk. Det må
imidlertid vurderes om innredningen er lett å demontere og/eller om
verktøyet/utstyret er lett å fjerne. Hvis bilen kun har lasteplan og det av
den grunn er nødvendig å ha verktøy/utstyr av et visst omfang inne i
førerhuset, taler dette for at bilen i liten grad er egnet til privat bruk. –
Smuss, lukt og støy er forhold som kan tale for at bilen i liten grad er
egnet til privat bruk. Dersom setene i kupe/førerhus jevnlig må dekkes til
for å unngå at fører/passasjer får flekker på klærne vil dette være et
tungtveiende moment. – Bilens størrelse og vekt tillegges betydning. Jo
større og tyngre bilen er, desto lettere vil bilen kunne karakteriseres som i
liten grad egnet til privat bruk. Det må imidlertid ses hen til bilens
beskaffenhet. Visse biltyper er konstruert og utstyrt på en måte som gjør de
godt egnet til privat bruk til tross for at de er forholdsvis store og tunge.
– Ved vurderingen av om bilen er egnet til privat bruk, kan det til en viss
grad ses hen til bilens alder og slitasjegrad.
Trekkfri reisegodtgjørelse for pendlere (ikke dagpendling) er kr 1,40 pr km.
Kjøring over 35000 km godtgjøres med kr 0,70
Bilgodtgjørelse mv:
Gjelder fra 1.5.2008:
|
Bruk av egne fremkomstmidler. Satser pr. km:
|
|
|
Egen bil 1-9000 km
|
Kr 3,50
|
|
Egen bil 9001 km og mer
|
Kr 2,90
|
|
Arbeidstakere i Tromsø
gis et tillegg på kr. 0,05 pr. km til satsene ovenfor
|
|
|
El-bil
|
Kr 4,00
|
|
Tillegg for kjøring på
skogs-/anleggsvei
|
Kr 0,80
|
|
Tilhengertillegg
|
Kr 0,60
|
|
Motorsykkel over 125 ccm
|
Kr 2,80
|
|
Moped/motorsykkel inntil
125 ccm
|
Kr 1,55
|
|
Snøscooter
|
Kr 6,60
|
|
Båt f.o.m
50 hk
|
Kr 6,50
|
|
Båt inntil 50 hk
|
Kr 3,50
|
|
Sykkel, gange og andre
fremkomstmidler
|
Kr 1,50
|
|
Passasjertillegg, pr.
passasjer
|
Kr 0,75
|
Satsene for bilgodtgjørelse
og passasjertillegg gjelder også utenlands.
Kjøregodtgjørelse etter disse satser vil ikke gi skattepliktig overskudd.
Hjemreise for pendlere:
|
Inntil 35 000 km
|
Kr 1,50 pr. km
|
|
Over 35 000 km
|
Kr 0,70 pr. km
|
Til toppen
Boligbeskatning:
Egen bruk av hele eller
deler av egen bolig og fritidsbolig skattefri.. Dette gjelder uansett hvor
stor del av boligen eller fritidsboligen som brukes til annet, f.eks. til
utleie eller til din egen næringsvirksomhet. Skattefritaket gjelder også
våningshus på gårdsbruk med naturlig arrondert tomt.
Fra inntektsåret 2008 er det skatteplikt ved utleie av mer enn
halvparten av boligen, uavhengig av leieperiode, forutsatt at leieinntekten
overstiger kr 20 000.
Har du leieinntekter fra din egen boligeiendom, er leieinntekten
skattefri hvis
·
du bruker minst halvparten av boligen selv, eller
·
hele eller en større del av boligen leies ut og leieinntekten
ikke overstiger kr 20 000 i løpet av inntektsåret.
·
boligeiendommen er en tomannsbolig og du har bodd i minst
halvparten av den ene leiligheten selv (uavhengig av om denne er størst eller
minst).
”Minst halvparten av boligen” betyr at utleieverdien for den
delen du bruker selv er lik eller høyere enn for den delen du leier ut.
Leier du ut fritidsbolig som ikke er utleiehytte, er 85 prosent
av utleieinntekten over 10 000 kroner skattepliktig.
Du får ikke fradrag for vedlikeholdskostnader som knytter seg
til en boligeiendom der du har skattefrie leieinntekter. Dette gjelder også
for fritidseiendommer, selv om du har leieinntekter som blir skattlagt med 85
prosent av det som er over 10 000 kroner. Ved overgang fra fritaksligning til
regnskapsligning (se annet avsnitt), gis det ikke gis fradrag for vedlikeholdskostnader
dersom utleien strekker seg over mindre enn halve inntektsåret.
Når du blir skattlagt for leieinntekter fra bolig, vil du bare
få fradrag for kostnader som knytter seg til den delen av boligen som gir de
skattepliktige leieinntektene. Er det ikke mulig å avgjøre om kostnadene
knytter seg til den skattefrie eller skattepliktige delen av boligen, må
vedlikeholdskostnadene fordeles forholdsmessig mellom disse delene. En slik
fordeling skal i utgangspunktet skje etter utleieverdi.
For fritakslignede eiendommer
gis det ikke fradrag for kostnader til ekstraordinært vedlikehold.
Dokumentavgift
til staten:
Ved
tinglysing av fast eiendom: 2,5 % av salgsverdien, minimum kr. 250.
Feriegodtgjørelse: (Opptjeningsåret er fra 01.01. – 31.12)
|
|
Etter ferieloven
(4 uker og en dag)
|
Med 5 uker ferie
|
|
Personer under 60 år
|
10,2 %
|
12,0 %
|
|
Personer over 60 år m/
inntekt inntil 6 G
|
12,5 %
|
14,3 %
|
|
For inntekt utover 6 G
|
10,2 %
|
12,0 %
|
Grunnbeløp i folketrygden:
Oversikt over grunnbeløpene fra 1967 til i dag: se her
Pr 1/5-1996: 41 000,-
Gjennomsnitt i 1996 er kr 40 410,-
Pr 1/5-1997: 42 500,- Gjennomsnitt i 1997 er kr 42 000,-
Pr 1/5-1998: 45 370,- Gjennomsnitt i 1998 er kr 44 413,-
Pr 1/5-1999: 46 950,- Gjennomsnitt i 1999 er kr 46 423,-
Pr 1/5-2000: 49 090,- Gjennomsnitt i 2000 er kr 48 377,-
Pr 1/5-2001: 51 360,- Gjennomsnitt i 2001 er kr 50 623,-
Pr 1/5-2002: 54 170,- Gjennomsnitt i 2002 er kr 53 233,-
Pr 1/5-2003: 56 861,- Gjennomsnitt i 2003 er kr 55 964,-
Pr 1/5-2004: 58 778,- Gjennomsnitt i 2004 er kr 58 139,-
Pr 1/5-2005: 60 669,- Gjennomsnitt i 2005 er kr 60 059,-
Pr 1/5-2006: 62 892,-.
Gjennomsnitt i 2006 er kr 62 161,-
Pr 1/5-2007: 66 812,- Gjennomsnitt i
2007 er kr 65 505,-
Pr 1/5-2008: 70 256,- Gjennomsnitt i
2008 er kr 69 108,-
Pr 1/5-2009: 72 881,- Gjennomsnitt i
2009 er kr 72 006,-
3/5 G = kr
43 728,6 pr 1. mai 2009. Fritak for skatteplikt for mindre, kortsiktige lån
i arbeidsforhold. Maks tilbakebetalingstid er 1 år.
1,5 G = kr 109 321,5 pr 1. mai 2006. Skattefritak
for etterlønn og etterpensjon samt for erstatning
for tort og svie ved usaklig oppsigelse. Beløpsgrense for skattefri utdanning
etter opphør av arbeidsforhold.
Gaver i og utenfor ansettelsesforhold:
Fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner er kr 12.000.
Følgende regler gjelder for gaver i og utenfor ansettelsesforhold:
|
Skattefrihet for mottaker
|
Verdi i
naturalia
|
Fradrag for
giver?
|
|
Ansettelsestid 25,
40,50 og 60 år
|
Kr 8000
Gullklokke m/inskr.:kr 12000
|
Ja
|
|
Bedriften har bestått i 25 år
eller antall år delelig med 25
|
kr 3000
|
Ja
|
|
Bedriften har bestått i 50 år
eller antall år delelig med 50
|
kr 4500
|
Ja
|
|
Arb.taker gifter
seg, går av med
pensjon, slutter etter min. 10 år eller
fyller 50,60,70,75 eller 80 år
|
kr 3000
|
Ja
|
|
Premie for forbedringsforslag
|
kr 2500
|
Ja
|
|
Andre gaver i arbeidsforhold
|
Kr 1000
|
Nei
|
|
Erkjentlighetsgaver utenfor arbeidsforhold
|
kr 500
|
Ja
|
OBS! Overnevnte gaver gjelder ikke for
pengegaver, kun for gaver i naturalia.
Frikort
for ungdom i 2009: Kr. 39.997
Minstegrense
for lønnsinnberetning og skatteplikt:
|
|
2008
|
2009
|
|
Ordinær arbeidsgiver
|
Kr 1000
|
Kr 1000
|
|
Skattefrie selskaper
|
Kr 4000
|
Kr 4000
|
|
Arbeid i hjemmet
|
Kr 2000
|
Kr 4000
|
Kontantstøtte
|
Full kontantstøtte utgjør kr 39.636 pr barn pr år (kr 3.303 pr
mnd). Dersom det er skriftlig avtalt redusert oppholdstid i barnehagen,
gis delvis kontantstøtte etter gitte satser.
|
Avtalt oppholdstid i barnehagen (timer pr uke)
|
Beløp pr måned
|
|
0
|
3 303 kr.
|
|
1-8
|
2 642 kr.
|
|
9-16
|
1 982 kr.
|
|
17-24
|
1 321 kr.
|
|
25-32
|
661 kr.
|
|
33 og mer
|
0 kr.
|
|
Kontingent:
Fradrag for kontingent til fagforening og yrkes- og næringsorganisasjoner
er kr 3 600 (maksimalt).
Til toppen
Ligningstakstene
for bolig og fritidshus økes med 10 % fra 2008. Ligningsverdiene skal ikke
overstige 30 % av markedsverdien.
Til toppen
MVA:
|
Merverdiavgift er generelt
|
25 %
|
|
|
For matvarer
|
14 %
|
|
|
Førstehåndsomsetning av fisk
|
11,11 %
|
|
|
For bl.a persontransport, NRK-lisens,
kino
|
8 %
|
|
Det
ble innført 8 % mva på overnattingstjenester fra 1. september 2006.
Renteberegninger:
|
Forsinkelsesrenten (morarente) fra 01.01.2009
|
10,0 %
|
|
Forsinkelsesrenten (morarente) fra 01.07.2009
|
8,25 %
|
|
Fra 1.1.2010:
|
8,75 %
|
Gjelder
blant annet ved for sen betaling av forskuddsskatt, restskatt, forhåndsskatt,
resterende skatt, arveavgift og arbeidsgiveravgift.
Ved for sen betaling av skattetrekk fra arbeidsgiver og for sen betaling av
mva og bidragstrekk er renten 3 % høyere.
Personlige
skatteytere:
Ved
ordinært skatteoppgjør beregnes rentegodtgjørelse/rentetillegg etter faste
satser avhengig av når skatteyter mottar skatteoppgjøret.
|
|
Juni
|
Oktober
|
|
Restskatt
|
3,9 %
|
4,8 %
|
|
Restskatt – upersonlig skattyter
|
|
2,4 %
|
|
Tilgodebeløp
|
3,6 %
|
4,5%
|
|
Tilgodebeløp upersonlige skattytere
|
|
1,8 %
|
|
Tilleggsforskudd
|
0,5 %
|
1,5 %
|
Rentebelastning
kan unngås ved betaling av tilleggsforskudd innen 30/4.
Renter
etter vedtak om endringssak:
Ved
endringer i skatt og avgift etter endringssak beregnes det renter etter
følgende satser:
|
Renter ved økning av skatt og avgift
|
4 % p.a.
|
|
Rentegodtgjørelse ved nedsettelse av skatt og avgift
|
3 % p.a.
|
Rentefordel
ved rimelige lån hos arbeidsgiver:
Normrente 2009
|
Måned
|
Normrentesats
|
|
januar - februar
|
6,00 %
|
|
mars - april
|
5,25 %
|
|
mai - juni
|
3,25 %
|
|
juli - august
|
2,75 %
|
|
september -
oktober
|
2,25 %
|
|
november -
desember
|
2,00 %
|
|
|
|
Arbeidsgivere
skal trekke skatt og beregne arbeidsgiveravgift av rentefordelen. Fordelen
er differansen mellom rente regnet etter normalrentesatsen og den rente
arbeidstakeren selv betaler. Regelen gjelder ikke for mindre, kortsiktige
lån (3/5 G = Kr 43 728,6 pr 01.05.09, med tilbakebetalingstid under 1
år).
Sjømanns- og fiskerfradrag
Øvre
grense for sjømanns- og fiskerfradraget er kr
80.000.
Til
toppen
NYTT REISEREGULATIV FRA 1. MARS 2009
Fra 1. mars 2009 er reiseregulativet for innenlandsreiser
blitt endret på enkelte punkter.
Følgende
endringer vil gjelde:
Bilgodtgjørelse
per km for bruk av egen bil:
0 – 9 000 km kr 3,50
over 9 000 km kr 2,90
For arbeidstakere
med arbeidssted i Tromsø: kr. 0,05 i tillegg per km til satsene nevnt
ovenfor, dvs.:
0 – 9 000 km kr 3,55
over 9 000 km kr 2,95
Tillegget
for kjøring på dårlig vei er endret fra kr 0,70 til kr 0,80 per km.
Når det er nødvendig med tilhenger
for å bringe med utstyr og materiell2 som på grunn av sin vekt
og beskaffenhet ikke er naturlig å plassere i bagasjerom eller på takgrind,
gis det i tillegg til kilometergodtgjørelsen som fremkommer i pkt. 2, et
tillegg på kr 0,60 pr. km.
Når det i bilen tas med
arbeidstakere3 på oppdrag, gis det i tillegg til
kilometergodtgjørelsen som fremkommer i pkt. 2, et tillegg på kr 0,75 pr.
km pr. arbeidstaker.
Kostgodtgjørelse:
1.
Kostgodtgjørelse
ved reise under 15 km:
For reiser under 15 km langs korteste reisestrekning1, beregnes
det ikke kostgodtgjørelse. Når det ikke er mulig/hensiktsmessig – med
bakgrunn i oppdragets karakter – å innta måltidet på eget arbeidssted,
kantine, personalrom, spiserom
o.l., kan legitimerte utgifter til kost likevel
dekkes etter tidsintervallene og satsene i pkt. 2.
2.
Kostgodtgjørelse
ved reiser mer enn 15 km:
2.1 For dagsreiser2 beregnes kostgodtgjørelsen slik:
a) For reiser inntil 5 timer tilstås en legitimert sats på inntil kr 150,- dersom
forholdene tilsier det, jf. pkt. 1.
b) For reiser fra og med 5 timer inntil 9 timer tilstås en ulegitimert sats
på kr 170,-.
c) For reiser fra og med 9 timer inntil 12 timer, tilstås en ulegitimert
sats på kr 260,-.
d) For reiser over 12 timer tilstås en ulegitimert sats på kr 425,-.
Når kosten er dekket av arbeidsgiver/oppdragsgiver eller av
arrangør/vertskap utbetales ikke kostgodtgjørelse.
2.2 Kostgodtgjørelse ved overnatting:
a) For reiser fra og med 12 timer: kr 560,-.
b) For reiser som varer mer enn ett døgn, regnes 6 timer eller mer inn i
det nye døgnet som et helt nytt døgn.
Når enkeltmåltider er dekket av arbeidsgiver/oppdragsgiver eller av
arrangør/vertskap, skal det foretas måltidstrekk3 i
kostgodtgjørelsen, jf. for øvrig § 12 nr. 2 siste setning.
3.
Hvis
utgifter til kost unntaksvis4 overstiger satsene i pkt. 2.1 b),
c), d) og pkt. 2.2, dekkes legitimert utgift utover de ulegitimerte satser
med inntil 20 %.
Fra og med 1. april 2002 oppheves
"Avtale om reiser innenfor arbeidsstedet". Arbeidstakere som var
omfattet av denne avtalen er fra 1. april omfattet av "Særavtalen om
reiser innenlands for statens regning".
Det er innført egne satser for dagreiser.
Disse satsene skal benyttes for alle reiser uten overnatting. (For ikke statsansatte vil utbetaling etter
følgende satser være trekk- og avgiftsfrie når legitimasjonskravene er
oppfylt)
Nattillegg:
1.Der hvor staten/oppdragsgiver
holder tilfredsstillende kvarter tilstås ikke nattillegg. I slike tilfelle
dekkes eventuelle legitimerte utgifter til leie av hybel, leilighet og
lignende som staten disponerer.
2.Ulegitimert nattillegg1
tilstås når 5 timer eller mer av natten tilbringes utenfor bopel og
overnatting ikke skjer i hjemmet.
3.Ulegitimert nattillegg ved
overnatting er kr 400,-.
4.Legitimerte utgifter til
overnatting på hotell eller tilsvarende2 dekkes inntil kr 1
400,-.3(navn
på hotellet eller tilsv. må oppgis på reiseregningen)
Reiseregulativet slik det lyder fra
1. april 2002 finnes her:
Til toppen
Skattesatser:
Aksjeselskaper
|
Inntektsskatt
|
28.0%
|
|
Formueskatt
|
0.0%
|
Personer
|
Alminnelig inntekt
|
28.0%
|
|
Alminnelig inntekt for Nord-Troms og Finnmark
|
24,5%
|
|
Trygdeavgift lønnstakere og næringsinntekt jordbruk, skogbruk og
fiske
|
7,8%
|
|
Trygdeavgift næringsinntekt
|
11%
|
|
Trygdeavgift pensjonsinntekt og lønnsinntekt for personer under 17
år eller over 69 år
|
3,0%.
|
Formueskatt:
Formuesskatt til kommunen
|
Skatteklasse 0
|
0 og over
|
0.7 pst.
|
|
Skatteklasse 1 og 2
|
0-470 000 kr
|
0,0 pst.
|
|
Skatteklasse 1 og 2
|
470 000 kr og
over
|
0,7 pst.
|
Beløpsgrensene gjelder
for enslige skattytere i skatteklasse. For ektefeller, som lignes under ett
for felles formue, er beløpsgrensene i 2008 det dobbelte av hva tabellen
viser.
Formuesskatt til staten
|
Skatteklasse 0, 1 og 2
|
0-470 000 kr
|
0,0 pst.
|
|
470 000 og over
|
0,4 pst.
|
Beløpsgrensene gjelder for enslige skattytere skatteklasse 1
og 2. For ektefeller, som lignes under ett for felles formue, er
beløpsgrensene i 2008 det dobbelte av hva tabellen viser.
Skattebegrensningsregelen
-80 % regelen: Hvis skatteyters samlede skatter overstiger 80 % av
alminnelig inntekt, skal formueskatten nedsettes slik at skatten ikke
overstiger 80 % av alminnelig inntekt.
Skatt av nettoformue over 1 mill. kroner kan ikke nedsettes under 0.6 % av den overskytende formue.
Marginal
skattesats:
|
Lønnsinntekt ekskl. arbeidsgiveravgift
|
47,8 pst.
|
|
Lønnsinntekt ekskl. arbeidsgiveravgift Nord-Troms og
Finnmark
|
44,3 pst.
|
|
Lønnsinntekt inkl. arbeidsgiveravgift
|
54,3 pst.
|
|
Pensjonsinntekt
|
43,0 pst.
|
|
Primærnæringsinntekt
|
47,8 pst.
|
|
Annen næringsinntekt
|
51,0 pst.
|
|
Annen næringsinntekt Nord-Troms og
Finnmark
|
47,2 pst.
|
|
Utbytte og uttak *
|
48,2 pst.
|
* Inkludert 28 pst. selskapsskatt.
Minstefradrag:
|
|
|
Minimum
|
Maksimum
|
|
Av brutto lønn:
|
36 %
|
Kr 31 800
|
Kr 70 350
|
|
Av pensjon o.l
|
26 %
|
Kr 4 000
|
Kr 58 900
|
Summen av
minstefradrag i lønnsinntekt og minstefradrag i pensjonsinntekt begrenses oppad
til øvre grense for minstefradrag i lønnsinntekt, dvs. 70 350 kroner med
forslaget.
Skattyter med lønnsinntekt får det høyeste av minstefradraget
i lønnsinntekt og det særskilte fradraget i arbeidsinntekt.
Personfradrag
Klasse
1 kr 40
800
Klasse
2* kr 81 600
* Skattytere med forsørgeransvar for ektefeller samt enslige
forsørgere skattlegges i klasse 2.
|
Toppskatt:
Inntekt:
Klasse 1
0 – 441.000
441.100 – 716.600
Over 716.600
Klasse 2
0 – 441.000
441.100 – 716.600
Over 716.600
|
Sats:
0,0 %
9,0 %
12,0 %
0,0 %
9,0 %
12,0 %
|
For
Nord-Troms og Finnmark er toppskatten 7,0 % i intervallet 441.100 – 716.600
i trinn 1 i 2009.
Skattesystemet har to
klasser. De fleste skattyterne liknes i klasse 1. Enslige foreldre og
ektepar har muligheten til å bli liknet i klasse 2 for inntekt.
Trygdeavgift:
|
a)
|
Av pensjon, føderåd,
livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, utbetalinger under
individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47 bokstav c, utbetalinger
etter innskuddspensjonsloven og personinntekt for skattyter under 17 år
og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1:
3 %.
|
|
b)
|
Av lønnsinntekt og
annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2:
7,8 %.
|
|
c)
|
Av næringsinntekt og
annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3:
11,0 %.
|
|
d)
|
Avgift av
næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk samt reindrift
som overstiger 7,8 % av inntekten, skal dekkes med tilskudd knyttet
til næringsavtalene i landbruket. Næringsinntekt i jordbruk er i denne
sammenhengen inntekt som nevnt i Finansdepartementets forskrift til
skatteloven § 8-1-11. Inntekt av skogbruk og reindrift i denne sammenheng
omfatter også inntekter som nevnt i forskriften § 8-1-11 nr. 1 annet ledd
og nr. 2.
|
|
Lønnsinntekt
|
7,8 pst.
|
|
Næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og fiske
|
7,8 pst.
|
|
Annen næringsinntekt
|
11,0 pst.
|
|
Pensjonsinntekt mv.
|
3,0 pst.
|
|
Nedre grense for å betale trygdeavgift
|
39 600 kr
|
|
Opptrappingssats
|
25,0 pst.
|
Sykepenger:
Vilkår
for sykepenger er at du må ha vært yrkesaktiv i minst fire uker. Du må
tjene minst 50 % av G pr år, dvs kr 36.440,5 pr år
etter satsen for G pr 1. mai 2009. Sykepengene skal normalt utgjøre 100 %
av bruttoinntekten i arbeidsforholdet, begrenset til 6 G pr år. Sykepengene er skatte- og
avgiftspliktige. Arbeidsgiveren
betaler sykepengene for de første 16 dagene. Ved sykdom utover
arbeidsgiverperioden på 16. dager betales sykepengene fra folketrygden.
Folketrygden betaler sykepenger i inntil 49 uker og 3 dager, dvs 248
arbeidsdager.
For
næringsdrivende beregnes sykepenger på grunnlag av antatt årlig
arbeidsinntekt. (Gjennomsnitt av pensjonspoengtall for de siste tre år).
Maksimum er normalt 65 % av inntektsgrunnlaget, begrenset til 6 G. De første 16 dagene
gir ingen sykepenger, men det kan tegnes frivillig tilleggstrygd for å
oppnå bedre sykepengedekning.
Til toppen
Trekkfri
godtgjørelse:
Ordinær arbeidsgiver: Inntil kr
1 000,-. Fra skattefritt selskap: kr 2 000.
Til toppen
|
|
