TIDSLINJE |
FOR STAVANGER
|
|
1100
1200
1300
1400
1500
1600
1700
1800
1900 |
Velg århundre |
|
 |
1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700 1800 1900 |
|
| ÅR |
HVA SKJEDDE |
MER INFORMASJON |
| 1125 |
Stiftelsesåret for et
bispesete i Stavanger. Under den første biskop
Reinald's tid begynner de å reise Domkirken. |
Reinald kom fra Winchester til Stavanger. |
| 1135 |
Stavangers første biskop, Reinald,
måtte bøte med livet i galgen i Bjørgvin
18.januar 1135. |
Harald Gille sørget for det. |
| 1150 |
Olavsklosteret bygges. |
|
| 1151 |
Stavangerbispen, Jon Birgersson, blir landets
første erkebiskop. |
|
| 1164 |
Kongen gir Stavanger by i gave til Domkirken. |
|
| 1181 |
Bispegården - nå Kongsgård
- blir bygget. |
|
| |
|
|
 |
1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700 1800 1900 |
|
| ÅR |
HVA SKJEDDE |
MER INFORMASJON |
| 1270 |
Et hospital for fattige syke ble opprettet
på Pedersgjerde av biskop Thorgils. |
|
| 1272 |
Byen og domkirken ble herjet av brann. |
|
| 1276 |
Domkirkens kor ble gjenreist i utvidet form
og i gotisk stil, flankert av to firkantede tårn, av
biskop Arne. |
Korets vegger ble prydet med uthugne mannshoder
i sten, 35 i alt, hvorav 10 inne og de andre ute. |
| 1288 |
Mariakirken antas oppført ca 1288
og tilhørte staten. |
|
| |
|
|
 |
1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700 1800 1900 |
|
| ÅR |
HVA SKJEDDE |
MER INFORMASJON |
| 1300 |
Katedralskolen, senere Latinskolen, bygges. |
|
| 1303 |
Biskop Arne døde. |
|
| 1322 |
Et stykke jord sønnenfor Bredevannet,
Kannik, ble gitt som gave fra Bård Petersson (av Spånheimætten
i Ulvik i Hardanger) til korsbrødrene. |
|
| 1349 |
Svartedauen herjet frem til 1350. |
|
| 1388 |
Ogmund Finnson blir begravet i Domkirken. |
|
| |
|
|
 |
1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700 1800 1900 |
|
| ÅR |
HVA SKJEDDE |
MER INFORMASJON |
| 1425 |
Kong Erik av Pommern ga Stavanger byprivileger
16.august i København. |
|
| 1455 |
Hanseatene raner tre skattekister i Domkirken. |
|
| |
|
|
 |
1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700 1800 1900 |
|
| ÅR |
HVA SKJEDDE |
MER INFORMASJON |
| 1537 |
Reformasjonen - Domkirken plyndres. Vendepunkt
i byens historie - Dyp krise. |
|
| 1565 |
Mariakirken ble overlatt til Stavanger borgerskap
og almue i Stavanger lagsogn til rådhus og laugtinghus. |
Innredet til rådhus i 1588. Brente
i 1633, men ble gjenoppbygget på samme grunn, først
i en etasje og i det 19.århundre i to etasjer. |
| 1568 |
De 32 sørligste skipreidene i Bergenhus utskilt som et eget len, Stavanger len, med Henrik Brockenhus som den første lensherren. |
|
| 1571 |
Jørgen Eriksen ble innvigd
29.juli som superintendant i Stavanger. Regnes som
den dyktigste og mest nidkjære av de lutherske biskoper
i reformasjonsårhundret og blir kalt "Norges Luther".
Han skaffer tilbake verdier til kirken. |
Jørgen var født
i Haderslev, Slesvig i 1535.
Domkirken ble restaurert på Jørgen Eriksen's tid. Jørgen
Eriksen døde 5.juni 1604 og ble begravet i kirken. Portrettet hans
henger i Stavanger Domkirke og Hjelmeland kirke. |
| 1577 |
St. Olavs kloster med kirke ble revet. |
|
| 1598 |
De første byvedtektene. |
|
| |
|
|
 |
1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700 1800 1900 |
|
| ÅR |
HVA SKJEDDE |
MER INFORMASJON |
| 1605 |
Den 21.mai ble Claus Scavenius ordinert
til superintendant. Han sørget bl.a. for at det ble
tegnet et kart over eget bispedømme, det første
i sitt slag, og utarbeidet jordebok over kirkegodset i Stavanger
bispedømme - Grågås - fullført
1626. |
Scavenius døde 1. desember 1626. |
| 1607 |
Egenes ble gitt Stavanger av kong Kristian
IV til ekserserplass for byens borgerskap., deretter sommerbeite
for byens kveg frem til 1771. |
I 1771 ble markene oppmålt og inndelt
i løkker. Løkkene ble først festet
bort, senere solgt på auksjon til de av byens borgere
som var interessert. |
| 1607 |
Det opprettes 3 mils cirkumferense. Dermed får borgerne i Stavanger enerett på handel innenfor en 3-mils grense rundt byen. |
I tillegg gir kongen lensherren beskjed om å pålegge borgerne å skaffe bøndene de varene de trenger til rimelige priser. |
| 1622 |
Domkirken får orgel. |
|
| 1627 |
Thomas Cortssøn Wegner blir utnevnt
til superintendant i Stavanger. Han underviste personlig
disiplene i katedralskolens øverste lektie i hebraisk.
Han sørget for å få forandret Stavanger stifts grenser
som hadde bestått i 500 år. |
I 1633 brente Wegners residens, han mistet
hus og gård og alt han eide. Kongen befalte straks
lensherren i Stavanger å la bispegården gjenoppbygge.
Wegner døde 13. desember 1654. |
| 1631 |
Hallingdal og Valdres ble overført
til Oslo i 1631. |
Sannsynligvis ble Hallingdal
og Valdres lagt til Stavanger pga. at biskopen av Bergen ønsket
dette. Trolig pga. strabasiøse reiser. |
| 1633 |
Store deler av byen brant ned 20. september. Hvert
4. hus stod igjen |
|
| 1636 |
Eidfjord i Hardanger ble overført
til Bergen.
"... innerst i Hardangerfiord ligger et lidet Prestegield, heder Eidsfiord,
oc ligger til Stavanger Stict, oc er skifft dertil i fordums tid fra Bergen Stict...paa
det at Bispen i Stavanger kunde dis bedre faa forderskab offuer Fieldet, naar
han drager til Hallingdal at visitere" |
Inntil 1636 lå faktisk Eidfjord formelt
til Stavanger. |
| 1642-47 |
Byens fort ble satt opp på Skansen. |
|
| 1650 |
Stavanger fikk sitt første apotek. |
|
| 1652 |
Stavanger fikk sitt første postkontor. |
|
| 1655 |
Cornelius
Cruys ble født. Kjent som admiral i den
russiske flåte. |
Hans egentlige navn var: Niels Olsen |
| 1658 |
Andrew Smith, den skotske billedhugger og
maler etablerte seg i byen. Han laget prekestolen til
Stavanger Domkirke. |
Andre kjente kunstnere var Peter Reimers
og Godtfried Hendtzschel. |
| 1658 |
Det første Valbergtårnet ble
satt opp. Det var bygget i tre og ble brukt som branntårn. |
|
| 1680 |
Domkirkens kor kalkes. |
|
| 1682 |
Bispesetet ble flyttet til Kristiansand. |
|
| 1684 |
Byen hadde 1446 innbyggere før bybrannen. |
|
| 1684 |
Den 4. november brenner 150 hus rundt Vågen. 150
av byens 350 hus. Domkirken blir også skadet. |
|
| 1686 |
Stavanger by mistet byrettighetene sine
15.juni og var nå kun et ladested og alle kjøpstadsrettigheter
i stiftet samlet hos Christianssand. |
|
| 1690 |
Stavanger fikk byrettighetene sine tilbake
1. mars. |
|
| 1695 |
Det store dødsår, da minst
hver syvende av byens innbyggere døde av en pestaktig
sykdom som vel var en flekktyfus. |
|
| 1695 |
Fattigkirkegården i Kleivå blir
tatt i bruk. |
|
| |
|
|
 |
1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700 1800 1900 |
|
| ÅR |
HVA SKJEDDE |
MER INFORMASJON |
| 1700 |
Ca. 1700 får Stavanger eget vekterkorps. Det
bestod av 6 vektere, derav 2 tårnvektere og 4 gatevektere. De
skulle holde utkikk etter brann, varsle med tårnklokken,
holde ro og orden, varsle om tid og vind og synge vekterviser. |
I 1859 overtar politiet en del av vekterens
funksjoner og i 1866 overtar Brannvesenet noen. |
| 1701 |
Stavangers eldste hus ble bygget - Byggherre
Ove Smith Ploug. Inngangsdøren er verket
til Egersund-snekkeren Feyling. Firmanavnet var i mange år
Ploug & Sundt. De var sterkt engasjert i sildehandel,
hummereksport og rederivirksomhet. |
I de senere årene krambodhandel, kjent
for sitt gode utvalg av viner. Bygget er nå kjent
som Fred. Hansen. |
| 1716 |
Hele Østervåg - 89 hus - blir
lagt øde i brann den 28. mai. |
|
| 1720 |
"Blidensol" i Gamle Stavanger ble oppført
ca 1720. |
|
| 1736 |
Den kirkelige konfirmasjon ble innført. |
|
| 1741 |
246 døde, de fleste av barnekopper. |
|
| 1742 |
155 døde, de fleste av barnekopper. |
Samme sykdom kom igjen i 1749, da var det
137 dødsfall. |
| 1750 |
Jacob Kielland slår seg ned i Stavanger. |
|
| 1755 |
Radesykehuset bygges ved Breiavatnet. Senere
Alexander L. Kiellands bolig. |
|
| 1766 |
1. september ble 40 hus lagt i aske på Straen. |
|
| 1768 |
18. desember - 53 hus på Straen brant
ned nord for brannstrøket fra 1766. |
|
| 1769 |
Stavanger hadde 2154 innbyggere. |
Den første moderne folketelling. |
| 1771 |
"Holme-Egenes" ble bygget som landsted for
Gabriel Kielland. |
Det har siden fått påbygg og
søyler i "sydstatsstil" fra 1910. |
| 1773 |
Henrik Steffens ble født i Nedre
Strandgt. 19 i Stavanger.
Han studerte til å begynne med mineralogi og geologi og ble professor
i naturvitenskap ved universitetet Halle i Tyskland i 1804 og var professor
i Breslau mellom 1811 og 1832. |
Regnes som en betydelig tysk filosof, som
også virket i København som foreleser og formidler
av den tyske romantikken.
Han døde i 1845. |
| 1784 |
Silda forsvant fra Rogalandskysten |
|
| 1785 |
Stavanger
Reperbane ble anlagt av repslagermester
Erik Tollefsen Berge. |
Ble overtatt av A.Cederbergh i 1835. Var
i drift til 1909. |
| 1791 |
Gabriel Schanche Kielland ga 1000 riksdaler
til byen, som ble benyttet til å bygge et arbeidshus
- "Spinnhuset" - for byens kvinnelige tiggere. |
|
| 1795 |
Brann den 17.juni i strøket Østervåg,
Skolebekkgaten og Forstaden tok med seg 26 "gårder". |
|
| 1795 |
Stavanger hadde 2478 innbyggere. |
|
| |
|
|
 |
1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700 1800 1900 |
|
| ÅR |
HVA SKJEDDE |
MER INFORMASJON |
| 1800 |
Det ble anlagt en brønn på en
kilde som var kjent tilbake til middelalderen. Den har fått
navnet "Groom-brønnen", etter et engelsk firma som
eide den. Vannet i brønnen var av utmerket kvalitet
og ble bl.a. benyttet mye av seilskuter som lå på Vågen. |
Den ligger rett over gaten for Nedre Strandgt.17. |
| 1801 |
Stavanger hadde 2466 innbyggere. |
|
| 1803 |
Ledaal -
familien Kiellands herregård ble bygget 1799-1803 ved
hjelp av danske murere. Bygningen var sentrum for handelshusets
enorme internasjonale rederi- og forretningsvirksomhet. |
I dag er Ledaal museum,
kongebolig og Stavanger Kommunes representasjonsbolig. |
| 1808 |
Store sildemengder kom til kysten. Dette
fortsatte hvert år frem til 1870 og ble en formidabel
velstandskilde. |
|
| 1813 |
Rosenkildehuset stod ferdig. Peder
Valentin Rosenkilde representerte Stavanger i riksforsamlingen
på Eidsvoll i 1814. Huset hans i Strandgt var
byens største privatbolig. |
|
| 1815 |
Stavanger hadde 2513 innbyggere. |
|
| 1818 |
Vi får en kvekermenighet (Vennenes
Samfunn) i byen. De holdt møtene sine i forsamlingslokaler
i Rosenkildehagen og i Hospitalgt. 12. |
Kvekerne var i konflikt med myndighetene, men fikk bo i Stavanger og omegn. Kvekernes problemer med de norske myndighetene var en av grunnene til at Norge fikk dissenterloven i 1845. Loven gjorde det mulig å danne kirkesamfunn utenfor statskirken. |
| 1821 |
Eiler Hagerup Schiøtz arvet Store
og Lille Kvitsøy i byens havnebasseng og tinglyste
at de heretter skulle hete Sølyst og Græsholmen.
Lyststed ble oppført i 1822. |
Ble senere overtatt av slekten Sømme. |
| 1822 |
Herheimhuset fra Sauda ble oppført
(bit for bit) i Bergsmauet i Gamle Stavanger. Bebyggelsen
spredte seg da videre i Mellomstraen. |
Gamle
Stavanger nå |
| 1824 |
Katedralskolen - Kongsgård -
ble besluttet opprettet 2.oktober. Den fikk hus i den gamle
bispegård. |
Skolen ble åpnet 26.november 1826. |
| 1825 |
Stavanger hadde 3777 innbyggere |
|
| 1825 |
Sluppen "Restauration" dro fra Stavanger
5.juli med emigranter til Amerika. Det var 53 mennesker
ombord og dette var opptakten til norsk utvandring til Amerika. |
Det var kvekerne som organiserte denne første
emigrantfart til Amerika. |
| 1825 |
Vennenes Skole (Kvekersamfunnet) ble startet
opp av Elias Tastad. |
Skolen ble nedlagt i 1912. |
| 1828 |
Mariakirken ble påbygget med 2.etasje. |
|
| 1828 |
Tungenes fyr ble første gang etablert
av Stavanger Havnekommisjon. Først noen talgelys
i et vindu, senere tranlamper. Elektriske lamper i
1931. |
Hensikten var primært å lede
båttrafikken under sildefisket sikkert inn til byen. |
| 1830 |
Stavanger hadde 4000 innbyggere. |
|
| 1833 |
Brann på ytre Holmen 7. februar raserte
60 hus. |
De to tårnvekterne i Valbergstårnet
skulle varsle brann med brannskudd. Ved Holmenbrannen i 1833
var imidlertid begge sovnet på vakten. |
| 1833 |
Stavanger Adresseavis, byens første
avis, utkom med et nummer i uken fra 4. oktober dette året. Lauritz
Chr. Kielland var utgiveren. |
|
| 1834 |
Fattigkirkegården i Kleivå ble
lagt ned. |
|
| 1834 |
Josefinestiftelsen ble stiftet 10 juni og
holdt til i Kongsgt. 48. Formål var å oppdra
foreldreløse fattige pikebarn, eller slike som måtte
tas bort fra hjem, til gode tjenestepiker. |
Nå holder Kirkens bymisjon til i huset
og i kjelleren drives Josephines kafe. |
| 1834 |
Lagård gravlund ble tatt i bruk. |
Ble utvidet både i 1869 og 1882. |
| 1834 |
Blåsenborg skole startet
i 1834 i et lite hus på Øvre Blåsenborg
2. Det var den første offentlige skolen i den gamle
Hetland kommune. Skolen ble senere omtalt som "Fattigskolen
på Blåsenborg" og "Skrapå". |
I 1898 var det to klasser og
58 elever ved skolen. Skolen eksisterte frem til 1902. Huset
ble revet i 1960 for å gjøre plass til den store
høgblokken i Pedersgata. |
| 1835 |
Stavanger hadde 4857 innbyggere. |
|
| 1836 |
Vindmøllen på Møllehaugen
ble bygget. En slepebane brakte kornsekkene fra sjøen
og opp til mølla. |
Frem til begynnelsen av 1950-årene,
da den ble revet, var møllen et karakteristisk symbol
for området. |
| 1838 |
Almueskolen opprettes. |
|
| 1840 |
Den gamle toldbod på Stranden ble
tatt i bruk. Denne er bygget i empire stil. |
Nå - Stavanger Havnekontor. Fredet. |
| 1840-årene |
"Den kombinerede Indretning" ble oppført. Den
fungerte som hospital for 100 pasienter, asyl for psykisk
svekkede, tvangsarbeidsanstalt for 50 kvinner og menn, gamlehjem,
badeanstalt, vaskehus, kjøkken, likhus og steinhoggeri. |
|
| 1840-årene |
Begynte med bebyggelsen av Arneageren og
Nygaten. |
|
| 1840 |
Det eksportert ca 120.000 levende hummer
pr. år fra Stavanger. |
|
| 1842 |
Det norske Misjonsselskap stiftes i Stavanger
8. august. |
|
| 1843 |
Elias Tastads forsamlingshus i Rosenkildehagen
ble reist. |
|
| 1843 |
Kitty (Christine) Lange Kielland ble født
i Stavanger. Hun ble en av Norges første kvinnelige
malere og er fremdeles blant de mest betydningsfulle. |
Hun døde i Stavanger i 1914. |
| 1843 |
Amtssykehuset stod ferdig på Pedersgjerde. |
|
| 1843 |
Johannes skole var ferdig bygget. |
|
| 1844 |
Den gamle kirkegård på Egenes, nedre
del innkjøpt, den øvre i 1854. |
Nedlagt ca 1880. |
| 1845 |
Stavanger hadde 6619 innbyggere. |
|
| 1846 |
Dreyer Grafiske Anstalt startet
opp. |
Ble avviklet i 1982. |
| 1846 |
Haugianernes forsamlingshus i Nygaten
11 ble tatt i bruk palmesøndag dette året. |
|
| 1847 |
Håndverkernes forening
ble stiftet under navnet "Stavanger Haandværkerforening". Den
var for håndverkere med borgerskap. |
Ved utgangen av 1850 var det
399 håndverksmestere i Stavanger. |
| 1848 |
Hetland hovedkirke ble bygget. Hetland
sogn (Frue sogn) ble skilt fra Stavanger by. |
Stavanger 8646 inkluderer 'Forstedene' med 2 027 innb. De kom inn under byen ved lov 12. juli 1848.
Stavanger A hadde ved ft_1845 (31. des) 6619 innb |
| 1848 |
Stavanger hadde 8646 innbyggere etter at forstedene kom inn under byen v/ lov 12.jul 1848. |
|
| 1848 |
Jekta "Anna" af Sand ble bygget. |
|
| 1848-49 |
Kolera epidemi |
|
| 1849 |
Alexander
L. Kielland ble født 18.februar. |
|
| 1850 |
Stavanger Sparekasse ble stiftet som Stavanger
Arbeiderforenings Spare- og Låneinnretning. Autorisert
som sparebank i 1878 og fikk da navnet Stavanger Sparekasse. |
|
| 1850 |
Stavangers skipsflåte var nå på 300
skip. Stavanger var blitt en av landets ledende sjøfartsbyer,
dominert av en rekke rike handelshus. |
|
| 1850 |
Stavanger eksporterte ca 240.000 tønner
saltet vårsild. |
Dette var 45 % av samlet norsk eksport. |
| 1850 |
Stavanger Støberi & Dok. startet
opp i Spilderhaugvigå. |
|
| 1852 |
Fregatten "Souverain" ble sjøsatt
16.juni fra Sandvigen og var det største skip som
hadde blitt bygget i byen. Firmaet O. Helliesen & Co.
hadde kostet seg et nytt skip og det var langt fra noe vanlig
skip. |
Det var det første norske skipet
som ankret opp i Manilla og det første Stavangerskipet
som besøkte Australia. |
| 1852 |
Norges Bank opprettet avdelingskontor i
Stavanger. |
En viktig oppgave ble det å skaffe
byen en filial av Norges Bank.
Allerede høsten 1838 var dette spørsmålet oppe til behandling. |
| 1853 |
Valbergtårnet ble
bygget som utkikkstårn for byens vektere. Det
erstattet et nesten 200 år gammelt falleferdig tretårn. Det
nye tårnet kostet 9000 spdl. (kr 36000,-) og stod klart
til innflytting 8. november. Arkitekten
var Chr. Grosch. |
Fra det åttekantede tårnet kunne
vekterne oppdage branntilløp og varsle innbyggerne
ved hjelp av klokkeringing og kanonskudd. |
| 1853 |
Kvekeren Asbjørn Kloster stifter
Norges første totalavholdsforening. |
|
| 1854 |
Hetlands nye sognekirke stod ferdig. |
|
| 1855 |
Stavanger hadde 11717 innbyggere. |
|
| 1855 |
Det Stavangerske Dampskipsselskab
ble startet. |
Første dampskip, hjuldamperen "Ryfylke" blir
bestilt i Glasgow og satt i trafikk. |
| 1855 |
Aksjeselskapet Tou ble startet. Het
da Interessentskabet Tou. Bedriften omfattet bryggeri,
mineralvannfabrikk, handelsmølle og hermetikkfabrikk. |
Drivende kraft var Børre Rosenkilde. |
| 1855 |
Kvekergravlunden i Haukeligata 75 ble anlagt. |
|
| 1856 |
Bolette Wiese og søsteren Johanne
starter en meget ansett pikeskole i Laugmannsgata. |
Nedlagt i 1899. |
| 1857 |
Havnen
av Stavanger malt av skipsreder M. Gabriel Monsen |
|
| 1857 |
Stavangers første telegrafstasjon
ble åpnet. |
|
| 1860 |
Stavanger hadde 14000 innbyggere. |
|
| 1860 |
Holmenbrannen 13. mars. 210 bygninger
utenfor en linje trukket fra Kjerringholmen over Bakken og
Valberget til Skagen ble bytte for flammene. 2000 mennesker,
12,5 % av byens befolkning, ble husløse, men det gikk
ingen menneskeliv tapt. |
Brannen oppstod i Østervåg
og bredte seg nord- og vestover til Valberget og Holmen. |
| 1860 |
Mariakirken ble brannvakt. |
|
| 1861 |
Stavanger Turnforening stiftes. |
|
| 1861 |
Frøknene Rings pikeskole startet
opp. Det var sju søstre som stod for driften,
4 var lærere. De holdt til i over 30 år i Kongsgt.
49 ved Breiavatnet. Fra 1897 fikk også gutter adgang
til skolen. I 1899 flyttet skolen opp til nyoppførte
lokaler i Birkelandsgt 2-4. |
Driften ble overtatt i 1901 av I.M.S Platou.
Da var det 352 elever, 14 lærerinner og 4 lærere
ved skolen. |
| 1863 |
Sigval Nathanael Bergesen ble født. |
|
| 1865 |
Stavanger hadde 16647 innbyggere. |
|
| 1865 |
Det ble bygget kombinert rådhus og
fengsel på Torget 1863-65 - Kongsgt.2. Kjelleren
hadde celler for fyllearrestanter. |
|
| 1865 |
Gassverket i Sandviken ble anlagt. Byen
fikk skikkelig gatebelysning. |
|
| 1865 |
Berentsens Reperbane ble anlagt på Spilderhaugsområdet
av kjøpmann Erik Berentsen d.e. og hans svigersønn
Charles Racine. |
Det var den siste reperbane i bruk av i
alt 10 stk. og den var i drift til 1917. |
| 1865 |
Stavanger Kunstforening ble stiftet. |
Kunstmuseum for utstilling og fast galleri
ble reist ved Madlaveien i 1925. |
| 1865 |
Hetland skole lå på Kyviksmarka.
Skolen var i virksomhet frem til 1910. |
Ble senere fremhaldsskole til et stykke
uti mellomkrigsårene. |
| 1866 |
Egenesløkkene ble innlemmet i byen. |
|
| 1866 |
Stavanger tok i bruk sitt nye vannverk på nyåret. Vannledningen
var lagt fra Mosvannet - 37 m.o.h. - til Kongsgata, Laugmannsgata,
Skagen og Torget + sideledninger til 86 brannkummer. |
|
| 1866 |
St.Petri kirke stod ferdig. |
Grunnstensnedleggelsen ble foretatt 2. juni
1864 og innvielsen av kirken fant sted 3. august 1866 |
| 1866 |
Stavanger Forbruksforening eksisterte
til 1869. Denne foreningen hadde butikkutsalg både i St.Pedersdalen
(Persdalen) og St.Hansvollen. Dessuten var det utsalg på
Straen. |
|
| 1867 |
Domkirken ble hensynsløst restaurert. Veldig
mye inventar ble på denne tiden fjernet og ødelagt.
Det nye ble murt opp med murstein fra Alexander L.Kiellands teglverk på Madla. |
|
| 1868 |
Ynglingen ble stiftet
med Peter Waage, Rasmus og Peter Hærem som initiativtagere.
Foreningen ble stiftet som Stavanger Unge Mænds christelige
Forening, men skiftet raskt navn til Stavanger Ynglingeforening. |
Foreningen var en av forløperne
til Norges KFUM, som ble stiftet i 1880.
Nå er navnet på foreningen Stavanger KFUK-KFUM,
Ynglingen. |
| 1869 |
Kommunen oppførte vaskeanstalten
i Kannik. Det var et stort fremskritt. |
Det var få vaskekjellere
i mange av de eldre hus i Stavanger. Bredevannet ble
i stor utstrekning nyttet til vasking av tøy før
denne vaskeanstalten kom. |
| 1870 |
Bebyggelsen kryper oppover høydedragene
fra Breiavatnet, mot Bergjeland og Storhaug, Kannik og Våland. |
|
| 1871 |
Stavanger Støperi & Dok ble opprettet.
Den første tørrdokken stod ferdig i 1873, men
allerede i 1879 var anlegget utvidet med enda en tørrdokk.
Disse to dokkene kunne ta skip på nesten 300 fots lengde. |
Dette var lenge byens største skipsverft
og var i drift til 1930 da det ble slått sammen med
Rosenberg Mekaniske Verksted og virksomheten ble flyttet
til Buøy. |
| 1872 |
Aftenavisen Stavangeren ble grunnlagt. Den
opphørte i 1899, men ble rekonstruert i 1916. |
Ble morgenavis i 1965 under navnet Stavanger
Morgenavis, som opphørte å utkomme i 1968. |
| 1873 |
Stavanger Preserving startet opp. Byens
første hermetikkfabrikk og landets eldste. Det ble
lagt ned kjøtt, fisk, fiskeboller, grønnsaker,
melk og fløte i blikkbokser. |
En
historisk guide til Stavangers hermetikkindustri |
| 1873 |
Stavanger Kjemiske fabrikk opprettet. |
Avviklet 1912. |
| 1873 |
Skansekaien påbegynnes. |
|
| 1875 |
Stavanger hadde ca. 20288 innbyggere. |
Hadde nå blitt Norges
4. største by. |
| 1875 |
Frue Meieri ble grunnlagt under
navnet Stavanger Meieri. |
|
| 1875 |
Betania - Byens største forsamlingslokale
ble åpnet av presten Lars Oftedal i januar dette året,
men ble utvidet allerede året etter og ble innviet
24. februar 1876 med over 3000 mennesker tilstede. |
Nå i bruk som revyscenen Stavangeren. |
| 1876 |
Fullriggeren "Imperator" på 1082
tonn gikk av stabelen fra Kjerringholmen. Den kostet
400.000 kroner og var Nordens vakreste skute på den
tid. Den
hadde kobber og messingbeslag. I alt kunnet skipet føre ca
35 seil. |
|
| 1877 |
Stavanger Museum ble stiftet. |
|
| 1877-78 |
Presten Lars Oftedal åpnet
forskjellige Vaisenhusbygninger for gutter disse årene. En
viktig inntektskilde til stiftelsen ble Waisenhusets trykkeri
som "Vestlandsposten", "Bibelbudet", "Waisenhus-tidende" og "Folkets
Avis". Den årlige Waisenhusbasaren
var en viktig inntektskilde i over 100 år og den ble
holdt frem til 1980-årene. |
Han kjøpte eiendommen
Emmaus i 1877 og den ble de første årene brukt
som feriehjem for barna på Betania Waisenhus. Barnehjemmet
flyttet til Emmaus i 1927. |
| 1878 |
Avisen "Vestlandsposten" ble grunnlagt
av Lars Oftedal og kom ut tre ganger i uken. |
"Vestlandsposten" ekspanderte
raskt og var trolig den avis utenfor hovedstaden som hadde
flest lesere i 1880-årene. |
| 1878 |
Jærbanen ble åpnet 27.februar
1878. Folk kunne nå reise fra Stavanger til Egersund. |
|
| 1878 |
Byutvidelse. Buøy, Engøy,
Hetland prestegård, Bispeladegård, Lervig, Paradis, Øvre
Tasta og Kalhammeren kom inn under byen. |
|
| 1879 |
Stavanger Preserving gikk i gang med å legge
ned røykt brisling hermetisk. |
Det ble spiren til byens imponerende hermetikkindustri
som skulle dominere byens næringsliv i over et halvt århundre. |
| 1879 |
Domkirkens almueskole ble revet og flyttet
til Nymansmarken hvor skolehuset ble bygget opp igjen og
fikk navnet Johannes skole. |
|
| 1880 |
Stavanger hadde 671 seilskuter på tilsammen
117.951 tonn. Byen var landets neststørste skipsfartsby
etter Arendal. |
|
| 1880 |
Skipsverftet til Ploug & Sundt på Kjerringholmen
ble nedlagt. Det siste skipet som ble bygget ved verftet
var skonnertbriggen "Norden". Siden ble Kjerrignholmen brukt
til opplagstomt, bl.a. til kulltomt. |
I 1900 ble det kommunale slakthuset reist
der. |
| 1881 |
Stavanger Telefonselskab ble stiftet 24.
oktober med 1 sentralbord, 2 telefondamer og 68 abonnenter. |
|
| 1881 |
Storms skole ble etablert av premierløytnant
Fredrik Storm i Vaisenhusgt 50. Skolens offisielle
navn var Stavanger Private Middelskole. Fra 1895 åpnet
for jenter, og fra 1900 fikk den navnet Storms skole |
Skolen ble lagt ned når St.Svithun
skole startet opp i 1918/19. |
| 1882 |
Lars
Hovland Lende ble født. |
Det er laget en liten park ved Straensenteret
til minne om han. |
| 1883 |
Økonomisk krise som betegnet slutten
på seilskutenes glanstid og innledet industriens tidsalder. 27
større firma gikk konkurs. |
|
| 1883 |
Breidablikk -
Konsul Lars Berentsen herskapsbolig med parklignende hage. Eiendommen
strekte seg helt ned til Madlaveien. |
|
| 1883 |
Teaterbygningen stod
ferdig og ble innviet 15.april. |
Ble utvidet og ominnredet i 1974. |
| 1883 |
Christian Bjelland startet med hermetikk. |
|
| 1883 |
Mariakirken ved Domkirken ble revet. Den
hadde fungert som fengsel og rettslokale etter reformasjonen. |
|
| 1883 |
Stavanger
Museum's monumentalbygg stod ferdig. |
Det har store kulturhistoriske og ornitologiske
samlinger. |
| 1884 |
Mosvannsparken og veien langs nordvestsiden
ble anlagt med bidrag av Brennevinssamlagets overskudd. |
|
| 1884 |
St.Petri menighet ble delt i to og vi fikk
St.Johannes menighet, men Petrikirken tjente som sognekirke
før St.Johannes kirke stod ferdig i 1909. |
|
| 1885 |
Stavanger fikk bibliotek. |
Det ble opprettet i den Kombinerede Indretning. |
| 1885 |
Stavanger hadde 6 hermetikkfabrikker. |
|
| 1887 |
Firmaet Sigval Bergesen ble startet av Sigvald
Bergesen. |
|
| 1887 |
Lars Oftedal kjøpte Lindøy
og opprettet "Lindøen Rædningshjem" for
gutter med adferdsvansker. Dit ble de vanskeligste
av guttene i Betania-kvartalet sendt. |
Denne institusjonen ble drevet
i samarbeid med Stavanger Kommune. Virksomheten på Lindøy
ble overtatt av kommunen alene i 1899. |
| 1888 |
Stavanger Avis utkom i Stavanger
fra dette året og frem til 1911. Alexander L.
Kielland var redaktør i 1889. |
|
| 1889 |
Folkeskolen innføres. |
|
| 1890 |
Stavanger hadde 23899 innbyggere. |
|
| 1890 |
Rosenberg mek. verksted startet opp på "Kielland-verven
i Sandviken. (Litla Rosenberg) |
|
| 1892 |
Alexander
L. Kielland blir borgermester. |
|
| 1893 |
Stavanger
Aftenblad ble grunnlagt av Lars Oftedal. |
|
| 1893 |
KapteinMagnus Andersen foretok sin berømte
ferd med et vikingskip over Atlanteren til verdensutstillingen
i Chicago. Skipet var bygget etter modell av Gogstadskipet. |
|
| 1894 |
Fattiggården begynte sin virksomhet
i oktober. Den lå mellom Hillevåg og Ullandhaug. |
|
| 1894-95 |
Høytrykksvannledning med vannbasseng
anlagt på Vålandshaugen. |
|
| 1896 |
Madlaveien ble anlagt. Dette ble byens
absolutt mest populære promenadegate. Het opprinnelig
St.Svithuns gate, i folkelig tale gikk den under navnet "Maldeveien". |
I 1947 vedtok bystyret at hele veien skulle
hete Madlaveien. |
| 1896 |
Den første blikkembalasjefabrikken
startet opp - A/S Stavanger Blikkembalasjefabrikk. 350
arb. Kunne produsere 200.000 sardinesker pr. dag. |
|
| 1896 |
Colin-Archer skøyta "Wyvern" ble
bygget. |
|
| 1896 |
Steinkarkaien ble bygget - den kostet
140.000 kroner. |
|
| 1897 |
Stavanger sykehus ble tatt i bruk. |
|
| 1898 |
Den første store speilglassrute ble
satt inn nederst i Søregaten. |
|
| 1898 |
Den første bilen rullet i Stavangers
gater. |
Historien bak den finner du her. |
| 1898 |
Stavanger Handelsskole startet opp om høsten. |
|
| 1899 |
Solvang skole stod ferdig. |
|
| 1899 |
1ste Mai startet som avis den 30.september,
først som ukeblad, fra 1902 to ganger i uken og fra
1906 dagsavis. |
Bladets første redaktør og
drivende kraft gjennom mange år var senere skoledirektør
Johan Gjøstein. |
 |
1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700 1800 1900 |
|
| ÅR |
HVA SKJEDDE |
MER INFORMASJON |
| 1900 |
Stavanger hadde 30613 innbyggere. |
|
| 1900 |
Lindøy kommunale tvangskole ble
tatt i bruk. Det var imidlertid to skoler på Lindøy.
Den ene ble opprettet før 1900. En skole var for "kriminelle
barn" og den andre for barn som hadde hjem som gikk
i oppløsning eller barna ble vanstelt. |
Skolehjem ble bygget i 1903 på Lindøy. Virksomheten
begynte i 1907. |
| 1900 |
Stavanger hadde 13 hermetikkfabrikker |
|
| 1900 |
Forbruksforeningen Økonom ble stiftet
i det gamle bedehuset Betesda i Harald Hårfagresgt 8 den
23. januar. Det var arbeiderne på Stavanger Støberi & Dok
som tok initiativet til Økonom. Foreningen opprettet butikkutsalg
i Pedersgt. 78. |
Etter et kort opphold i Pedersgt. 92,
flyttet de butikken til sitt eget nybygg i Pdersgt. 81 i
1902. |
| 1902 |
Storhaug skole stod ferdig og kunne tas
i bruk av 870 elever. Som en kontrast kan det navnes at da
Storhaug skole var ferdig rehabilitert høsten 1999,
flyttet 236 elever inn i de nyoppussede lokalene. |
Skolen brente i 1940 og ble gjenoppført
etter krigen og tatt i bruk igjen i 1949. |
| 1902 |
Kaptein Otto Sverdrup kom tilbake fra sin
4 år lange ekspedisjon til Arktis med "Fram". Polarskuta
kom til byen og ankret opp i Vågen. Dette var
jo Fridtjof Nansens skute også. |
|
| 1904 |
Forbruksforeningen Bikuben ble opprettet.
Det første utsalget var i Nedre Dalgt. 12. |
I 1905 flyttet denne foreningen inn i
nybygg på Nytorget i Nedre Dalgt. 4-6. |
| 1904 |
Jærbanen ble åpnet til Flekkefjord. |
|
| 1904 |
Uldals Handelsskole ble åpnet under
firma Jens Lagenfeldts Handelsskole. Byttet navn i 1921. |
Skolen ble godkjent av Handelsdepartementet
i 1908 og er en av de eldste eksisterende handelskoler i
landet. |
| 1905 |
Ny toldbod ble tatt i bruk på Skansekaien. |
|
| 1905 |
Stavanger fikk sin første
kino. |
|
| 1906 |
Alexander
L. Kielland døde 6. april på Bergens sykehus
og båren ble ført til Stavanger.
Den 11.april ble han bisatt fra Domkirken. Dikterpresten
Jonas Dahl talte vakkert og stemningsfullt.
Marskalker var konsul Frederik Hansen og konsul Andreas
Sømme. Kirken var fullsatt og langs gatene til Lagård
kirkegård var det også fullt av folk. |
|
| 1906 |
Kroningsferden for kong Haakon og dronning
Maud. De kom til Stavanger for første gang og
kjørte i åpen karet gjennom byen og besøkte
bl.annet Domkirken. |
|
| 1907 |
Kiellands hus ved Breiavatnet ble revet
og ga rom for byens nye posthus. Huset ble opprinnelig bygget
i det 18. århundre som sykehus og ble kalt "Radesykehuset". |
|
| 1908 |
A/S Stavanger Tinfabrikk startet opp. Fremstilte
tinn og jern av blikkavfall, men spesialiserte seg på bly
og blylegeringer. |
I 1911 gikk de igang med å bygge en
fabrikk til fremstilling av hagl og bygget et 60 m høyt
jerntårn med et smeltehus på toppen. "Hagl-tårnet". Det
ble revet i 1974. |
| 1909 |
1. april flytter Politiet inn i Stavanger
kommunes eiendom, Hospitalgt. 8 |
Hele bygget brant 14.mars 1929. |
| 1909 |
St. Johannes kirke stod ferdig. |
|
| 1909 |
Bedehuset Bethel ble reist. |
|
| 1909 |
Stavanger fikk elektrisk kraftverk. |
|
| 1910 |
Stavanger Kvinde- og Spæbarnshjem
startet opp sin virksomhet i Paradisveien, nær Strømvigveien.
Den var særlig rettet mot vanskeligstilte, ugifte mødre
og flere barn ble adoptert bort til såkalte "bedre
hjem". |
Institusjonen ble nedlagt i 1938. Senere
overtok Stavanger Kommune bygget og drev barnehjem der frem
til 1980-årene. Barnehjemmet ble da flyttet til Lassa. |
| 1910 |
Gammelt hovedpostkontor ble oppført
der huset til Kielland stod. |
|
| 1910 |
Stavanger hadde 37261 innbyggere. |
|
| 1910 |
Den nye Egenes kirkegård ble tatt
i bruk. |
|
| 1911 |
Storhaug Skolekorps ble stiftet, som det
nest eldste i landet. |
|
| 1912 |
Våland skole var ferdig bygget. |
|
| 1913 |
Stavanger Baptistmenighet blir etablert |
|
| 1913 |
Dale asyl ferdig bygget. Felles
sinnsykeasyl for byen og amtet startet opp i desember. |
|
| 1914 |
Stavanger hadde 46 hermetikkfabrikker |
|
| 1914 |
Sigval Bergesen kjøpte Stavangers
første tankskip |
|
| 1915 |
Rosenberg
mek. verksted flytter til Buøy. |
|
| 1916 |
Stavanger Sanitetsforening startet opp
et tuberkulose hjem i Ramsvig |
I 1920 ble det opprettet en friluftsskole
for tuberkulosetruede jenter. Hovedbygget brant i 1923. |
| 1917 |
Den siste gasslykten ble tatt ned. |
Lyktetennerne kan
du lese om her. |
| 1917 |
Ledaalparken ble gitt som gave til Stavanger
by. |
|
| 1917 |
Nylund skole var ferdig bygget og kunne
tas i bruk av 950 elever og 24 lærere. Året
etter ble elevtallet økt til 1600 og undervisningen
ble delt på skift, formiddag og ettermiddag. |
I dag er det ca 350 elever som sokner til
denne skolen. |
| 1918 |
Stavanger amt var frem til dette året
navnet på Rogaland fylke. |
|
| 1918 |
Spanskesyken herjet
fra sommeren dette året og fortsatte til 1920. |
|
| 1919 |
St. Svithun skole var klar til bruk. Den
hadde et av landets første innendørs "svømmebad".
Var egentlig en middelskole, men i perioder ble det også drevet gymnas
her. |
Stavanger Handelstands Sangforening |
| 1920 |
Stavanger hadde 43778 innbyggere. |
|
| 1920 |
Stavanger Handelstands Sangforening starter. |
Stavanger
Næringsforenings Sangkor heter de nå. |
| 1921 |
Stavanger Handelsgymnasium ble grunnlagt. |
|
| 1920-årene |
Amtssykehuset på tinghustomten ble
nedlagt i slutten av 1920-årene. |
|
| 1922 |
Vekterordningen ble nedlagt. Den siste
vekteren, Tobias
Sandstøl, blir pensjonert. |
Nå finner du Vektermuseet
i Valbergtårnet. |
| 1922 |
Domkirken får klokkespill, gitt av
Sigval Bergesen. |
Fornyet ved en ny familiegave overakt av
oldebarnet hans, Morten Bergesen, i 1998. |
| 1924 |
Stavanger hadde 75 hermetikkfabrikker |
|
| 1925 |
Dagbladet Rogaland ble grunnlagt. |
Det første nummeret kom ut våren
1925. |
| 1925 |
Stavanger bispestol ble gjenopprettet fra
1.januar, 800 år etter dens grunnleggelse. |
Bispedømmets område ble inntil
videre begrenset til Rogaland fylke med 31 prestegjeld og
6 prostier med Stavanger Domkirke som hovedkirke for bispedømmet. |
| 1925 |
Parken i Stavanger får ny musikk-paviljong,
tegnet av Erling Nielsen. |
|
| 1926 |
Kampen skole bygget. |
|
| 1928 |
Kielland-statuen ble avduket på torget
6.mai. Kunstneren var billedhuggeren Magnus Vigrestad. |
|
| 1929 |
Sentrumsbrannen 14. mars. Politikammeret
og flere bygninger i nabolaget i Hospitalgata og Klubbgata
gikk opp i flammer. Verdifulle arkiver slik som bl.a.
utvandrerprotokollene gikk tapt. |
Petri skole på Nytorget ble i 1929
tatt i bruk som politikammer. |
| 1930 |
Stavanger hadde 55153 innbyggere. |
|
| 1930 |
Cruiseskipet Montroyal ble hugget
opp ved Stavanger Skipsopphugging. Det tilhørte
Canadian Pacific Line, ble bygget i 1906 og kunne ta 1540
passasjerer. |
Axel Lund kjøpte hele
røkesalongen fra skipet og bygget den opp nøyaktig
som den var om bord, som et tilbygg til Sola Strandhytte
og stedet skiftet samtidig navn til Sola Strand Hotel. Montroyal
ble brukt som dansesal ved hotellet. |
| 1930 |
Stavanger Komm. kjøleanlegg ble opprettet. |
|
| 1936 |
Ledaal eiendommen ble kjøpt av Stavanger
Museum. |
|
| 1937 |
Stavanger Lufthavn åpner. |
Flyplassen var på 550
mål, men ble utvidet til 3600 mål av tyskerne
under krigen. |
| 1938 |
Stavanger havn hadde anløp av 10937
skip på tilsammen 3,3 millioner bruttotonn. |
Havnekassens inntekter var vel 513.000 kr. |
| 1939 |
Vestlandske Gummivarefabrikk ble stiftet 1 januar.
Varemerket er "Viking". |
Fabrikken fremstilte gummifottøy,
gummierte tekstilstoffer, regntøy, arbeids- og fiskerklær
m.m. |
| 1940 |
Storhaug skole ble delvis ødelagt
i brann 11.april i forbindelse med at et engelsk krigsfly
ble skutt ned og styrtet. |
|
| 1944 |
1 mai ble Sørlandsbanen åpnet
frem til Stavanger. |
Her var Sigval Bergesen en drivende kraft. |
| 1946 |
Stavanger hadde 56 hermetikkfabrikker. |
Stavangerfirnaer hadde ca. 30 hermetikkfabrikker
langs kysten fra Østfold til Harstad. |
| 1950 |
Stavanger hadde 67181 innbyggere. |
|
| 1952 |
Økonom og Bikuben slo seg sammen til ett
samvirkelag. |
|
| 1956 |
Det første elektriske lokomotivet
gled inn på Stavanger Jernbanestasjon 2. juni dette året. |
|
| 1960 |
Stavanger hadde 75798 innbyggere. |
|
| 2001 |
Stavanger hadde 109566 innbyggere. |
|
| |
|
|
| |
Med forbehold om feil.
Kilder: Minneboken om Stavanger, Stavanger - Vår egen by av Karsten
Skadberg, Stavanger
- Vekst og glede av Hans Eyvind Næss, Minnebok om Stavanger, Stavanger
- Bilder fra en svunden tid, Stavanger 1125-1425-1925, Stedsnavn
i Stavanger , Det norske næringsliv - Rogaland Fylkesleksikon, Stavanger
på 1800-tallet, Gatenavn på Vestre platå ved Jan Gjerde, Bydelsleksikon
for Storhaug, Fra bispesete til borgerby ved Harald Maaland m.m.
Har du noen endringer eller tillegg til denne listen, ta kontakt med Ket
Henriksen |
| |
|
|